21.10.2019: Et spedbarn døde uventet, og i tilsynssaken som fulgte, ble det avdekket at både helsesøster, lege ved helsestasjonen, fastlege og barnelege hadde undersøkt barnet for uforklarlige blåmerker. Men ingen av de involverte hadde meldt fra til barneverntjenesten. Statens helsetilsyn har konstatert lovbrudd i flere saker som gjelder legers opplysningsplikt til barneverntjenesten. Uttalt bekymring for omsorgssvikt eller vold har vært reist, uten at dette har medført melding til barnevernet. Leger og annet helsepersonell har etter helsepersonelloven § 33 plikt til å gi opplysninger til...

02.09.2019: Noen av tilsynssakene som Statens helsetilsyn mottar, omhandler helsepersonell med en mulig psykisk lidelse. Ved brudd på vilkårene alvorlig sinnslidelse eller psykisk svekkelse i helsepersonelloven må Helsetilsynet vurdere å tilbakekalle autorisasjonen. Hvorvidt den psykiske lidelsen påvirker helsepersonellets evne til å utøve forsvarlig og omsorgsfull hjelp, står sentralt i denne vurderingen. Statens helsetilsyn behandler årlig om lag 450 tilsynssaker som angår helsepersonell ((1), s. 40). Noen av disse sakene omhandler helsepersonellets psykiske lidelse eller atferd som gir mistanke om...

15.05.2019: At pasienter dør eller får betydelige skader, der utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, omtales som alvorlige hendelser. Alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten er tragisk for dem det rammer, både pasient, pårørende og involvert helsepersonell. Å lære av alvorlige hendelser er avgjørende for å utvikle gode helsetjenester. Norske sykehus har plikt til selv å gjennomgå alvorlige hendelser og forebygge lignende hendelser i fremtiden. Vår erfaring er at alvorlige hendelser i stor grad skyldes systemforhold og i svært liten grad enkeltpersoners feil. Eksempler på underliggende...

08.02.2019: Psykisk syke pasienter makter ikke alltid å ivareta sin somatiske helse. Når kan det være riktig å behandle somatisk sykdom under tvang? Vi drøfter aktuelt lovverk i lys av en kasuistikk. En kvinne i 80-årene med paranoid schizofreni og fastlåste vrangforestillinger ble henvist til en frivillig innleggelse på en alderspsykiatrisk avdeling. Kvinnen hadde bodd på en ordinær sykehjemsavdeling i mange år. Den siste tiden hadde hun hatt et stort funksjonsfall. Kvinnen isolerte seg, utviste et minimum av personlig hygiene og spiste svært ensidig. I henvisningen ble det opplyst om at pasienten hadde...

22.01.2018: Stadig flere utsettes for vold og trusler når de er på arbeid. Det er flere regelsett som skal beskytte mot det, blant annet straffeloven og arbeidsmiljøloven. Etter straffeloven har alle et vern mot vold og trusler. Noen yrkesgrupper er særlig utsatte og har derfor et særskilt vern. Politi og helsepersonell er blant dem. Å forsøke å påvirke yrkesutøvelsen til politi og helsepersonell gjennom vold eller trusler kan straffes med bøter eller fengsel. For helsepersonell følger dette av straffeloven § 265 om trusler og § 286 om vold. Offentlige tjenestemenn er vernet av straffeloven § 155. Denne...

21.08.2017: Overleger og legespesialister har rett til minst fire måneders sammenhengende utdanningspermisjon ("overlegepermisjon") med lønn per femårsperiode. Hva betyr det i praksis? Utdanningspermisjon gir mulighet til faglig oppdatering, fordypning og utvikling i en sammenhengende periode. Spekter og Legeforeningen har avtalt rett til utdanningspermisjon for leger ansatt i helseforetakene og ved Lovisenberg Diakonale Sykehus ("Spekter-området") og for leger ansatt i private sykehus organisert i Virke ("Virke-området"). I Spekter-området følger dette av overenskomsten del A2 § 4.2.1 – i Virke-området...

26.06.2017: Helsetilsynet har i tilsynssaker som gjelder hjemmefødsler sett at jordmødre har sviktet i den helsehjelpen de ga før, under og etter fødsel. Samhandlingen mellom ansvarlig jordmor ved hjemmefødsel og fødselshjelpere i sykehus har heller ikke vært god nok. Antall planlagte hjemmefødsler er økende i Norge (1) (fig 1). Studier fra andre land har vist økt perinatal mortalitet ved planlagte hjemmefødsler (2, 3), og det er derfor blitt stilt spørsmål ved om det er trygt å føde hjemme. Resultatene fra studiene kan ikke uten videre overføres til norske forhold fordi organiseringen av hjemmefødsler er...

13.01.2015: Helsepersonelloven gir helsepersonell rett og plikt til å yte helsehjelp i tilfeller der hjelp er påtrengende nødvendig, selv om pasienten motsetter seg dette. Hjelpeplikten er imidlertid begrenset av tre særskilte unntak i pasient- og brukerrettighetsloven, blant annet sultestreik. I denne artikkelen drøfter vi juridiske og etiske aspekter ved et tilfelle der en pasient nektet behandling under henvisning til sultestreik. En asylsøker i 50-årene ble brakt inn fra asylmottak til akuttmottaket med redusert bevissthet. Pasienten hadde sultestreiket i nesten sju uker. Han hadde i løpet av...

16.09.2014: En overlege ble frifunnet av Høyesterett for å ha ødelagt bevis for politiet. Han hadde handlet i tråd med taushetsplikten, og dette satte straffansvaret til side. Saken bør føre til en gjennomgang av helsevirksomheters kommunikasjon med politiet. Legeforeningen bisto nylig en overlege i en sak som gjaldt taushetspliktens grenser. Saken gjaldt en pasient som ankom akuttmottaket bevisstløs. Ved avkledning ble det funnet en pose med det man antok var en mindre dose narkotika. Sykehuset hadde rutiner for å avlevere slike funn til politiet. Da de kom til sykehuset, var politiet pågående for å få...

05.08.2014: Få leger har hatt erfaring med tvangstiltak etter smittevernloven. Vi vet fra flere henvendelser at det er en del usikkerhet om fremgangsmåten når tvangstiltak vurderes. I denne artikkelen gjennomgår vi vilkårene for tvangsvedtak etter smittevernloven samt den praktiske fremgangsmåten dersom tvangstiltak kan være aktuelt. Smittevernloven trådte i kraft 1.1. 1995 (1) – (4). Den bygger i all vesentlighet på tillit og frivillighet. I enkelte situasjoner der frivillige løsninger ikke fører frem, åpner likevel loven for bruk av tvang dersom dette er nødvendig for å beskytte andre mot smitte. Loven...

13.05.2014: EUs kvalifikasjonsdirektiv er revidert. I direktivet er det gjort endringer som vil få betydning for norske leger. Kvalifikasjonsdirektivet legger til rette for gjensidig godkjenning/konvertering av kvalifikasjonsbevis, autorisasjoner og spesialistgodkjenninger EU-landene imellom. Direktivet gjelder ikke bare helsepersonell, men en rekke profesjonsgrupper. Direktiver er rettslig bindende, og alle medlemsstater, inkludert EØS-landene, er pålagt å innføre disse gjennom egen lovgivning. Legeforeningen har fulgt arbeidet med nytt kvalifikasjonsdirektiv gjennom deltakelsen i den europeiske...

25.06.2013: Hematologisk kreft hos tidligere studenter og ansatte ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet førte til at to saker havnet i retten. Etterlatte krevde erstatning fra staten som arbeidsgiver. Lagmannsretten avviste at det var noen årsakssammenheng mellom arbeidsmiljø og sykdom og viste til utsagn fra de medisinsk sakkyndige. Men retten hadde misforstått de medisinsk sakkyndige, som på sin side neppe skjønte hvor avgjørende ordvalget er for utfallet i slike saker. Sommeren 1997 varslet en professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet universitetsledelsen om at fire...

22.01.2013: Er kravet om fortrinnsvis å intervjue en rettspsykiatrisk observand alene – og ikke sammen med annen sakkyndig – begrunnet i lover eller forskrifter? Eller er spørsmålet heller et faglig medisinsk/psykiatrisk spørsmål? Kan et intervju med en observand som er under judisiell observasjon gjøres med to psykiatrisk sakkyndige til stede, eller må slike intervjuer foretas med bare en av de sakkyndige nærværende? Er psykiatrisk sakkyndige som har et faglig avhengighetsforhold til hverandre, inhabile ved å ha vært sjef/underordnet og/eller har foretatt mange tidligere rettspsykiatriske erklæringer...

30.10.2012: Judisiell døgnobservasjon av en antatt gjerningsperson kan etter straffeprosessloven §167 foregå ved innleggelse til undersøkelse i et psykiatrisk sykehus eller annet egnet undersøkelsessted. Helsepersonellets roller under en judisiell døgnobservasjon er annerledes enn ved ytelse av helsehjelp. En observand anses ikke som pasient, med mindre vedkommende skulle trenge helsehjelp under observasjonstiden. Observasjonsfunnene bør dokumenteres i et annet dokumentasjonssystem enn i pasientjournalen, slik at det er mulig å holde disse atskilt. Straffeprosessloven kapittel 13 gir hjemmel til å bruke...

02.10.2012: I en rättslig process efter vårdskada införskaffar staten de bästa experterna i landet till «sin sida». Målsägaren har stora svårigheter att finna experthjälp att bedöma fallet från «deras» synvinkel. Patienten i centrum – vart tog det vägen? Jag har varit inkallad som expertvittne vid ett överklagande i ett patientskadeärende i lagmannsrätten i Norge. Vid min bedömning av fallet fanns ett flertal «svikt» i handläggning av förlossningen som jag ansåg borde ge underlag för ersättning från patientskadenämnden. Så fann inte rätten det, ett utslag jag får finna mig i. Jag har reflekterat mycket...

07.08.2012: Siste års endringer i forskrift og rundskriv i folketrygdens kapittel 9 har ført til betydelig og for mange ukjent strammere fortolkning, særlig hva gjelder pleiepenger. Innstrammingene medfører vansker for både foreldre og barneleger. Kapittel 9 bør revideres slik at pleiepenger ytes så lenge det er nødvendig uavhengig av diagnose og varighet. Vi arbeider med somatisk syke barn og deres foreldre for å forebygge uheldige psykososiale konsekvenser av sykdom og for å fremme god sykdomsmestring. I de senere årene er ulike sosialmedisinske problemstillinger i økende grad blitt det mest sentrale...

07.02.2012: Helsepersonell og virksomheter (helseforetak og kommuner) skal yte «forsvarlig helsehjelp» (1) – (3). Dette faglige og rettslige kravet innholdsbestemmes i praksis av Statens helsetilsyn (4, 5). Ved alvorlige brudd på kravet kan Helsetilsynet, som ledd i å fremme pasientsikkerheten, gi helsepersonell og virksomheter administrative reaksjoner. Årlig får flere titall leger advarsel og 1 – 2 mister autorisasjonen pga. brudd på forsvarlighetskravet. Virksomheter kan stanses eller gis pålegg, men det skjer i praksis nesten aldri – fordi virksomhetene retter seg etter de varslene som regelmessig...

20.09.2011: 16. desember 2010 avsa Høyesterett dom i en sak om krav om erstatning som følge av nakkeslengskade etter en bilkollisjon. Domstolen stadfester de fire vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge årsakssammenheng. Dommen viser at det er behov for en balansert fremstilling av hva som er allment akseptert medisinsk viten til enhver tid og viktigheten av at domstolene foretar en fordomsfri vurdering av bevisene i den enkelte sak. Høyesterett avsa 16.12. 2010 en dom i en sak der det ble krevd erstatning som følge av nakkeslengskade etter en kollisjon (1). Saken dreide seg om person A, som...

17.06.2011: Lovgivningen stiller spesielt strenge krav til pasientinformasjon ved refraktiv øyekirurgi og kosmetiske operasjoner. Det fordrer at klinikker og kirurger etablerer svært gode informasjonsrutiner. Brudd på informasjonsplikten kan medføre erstatningsansvar for klinikk og kirurg selv når det ikke er begått feil under inngrepet. Ansvaret kan ikke plasseres hos Norsk pasientskadeerstatning. Etter pasientrettighetsloven § 4-1 er medisinsk behandling som hovedregel avhengig av at pasienten avgir et frivillig samtykke. For at en pasient skal ha grunnlag for å treffe en veloverveid beslutning, er han...

20.05.2011: Personvern i medisinsk forskning må ikke marginaliseres til et spørsmål om samtykke. I så fall er det en fare for at vi undergraver befolkningens forventninger til helsetjenesten. Selvbestemmelsesretten og forskningsdeltakernes råderett over eget legeme, biologisk materiale og helseopplysninger er nedfelt i en rekke lovfestede og ulovfestede normer. I helseforskningsloven fremgår det klart og tydelig at det kreves samtykke fra deltakerne i medisinsk og helsefaglig forskning (1). I likhet med den generelle personvernlovgivningen, er kravet til samtykke etter helseforskningsloven formulert som...

04.02.2011: I løpet av de tre siste årene er det kommet to sentrale lover som regulerer forskningsetikken i Norge. Hva ligger i begrepene «redelighet» og «forsvarlighet»? I 2007 ble de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) og Nasjonalt utvalg for granskning av uredelig forskning (GRU) formalisert gjennom lov om behandling av etikk og redelighet i forskning, gjerne omtalt som forskningsetikkloven (1). I 2009 kom lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven), som angir det etiske og juridiske rammeverk for forskning som involverer mennesker, humant biologisk...

01.07.2010: Desentralisering av spesialisthelsetjenester er ønskelig, både for å sikre befolkningen et bedre helsetilbud der de bor, og for å sikre bedre samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. I et forprosjekt ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i Tromsø ble juridiske forhold ved bruk av telemedisinske løsninger i desentraliseringen undersøkt. Ansvarsforhold og behandling av pasientinformasjon var to spørsmål som opptok mange og som det var behov for å avklare nærmere. Desentralisering av spesialisthelsetjenester har lang tradisjon i Norge, først og fremst ved at...

17.06.2010: Hvilke regler gjelder ved innførsel og utførsel av legemidler og medbringing av legemidler på reise i utlandet? Her gis en oversikt over hvilke bestemmelser som gjelder for legemidler til personlig bruk, dvs. legemidler til eget medisinsk bruk. For ervervsmessig import gjelder andre regler. Innførsel og medbringing av legemidler til personlig bruk omtales i forordet til EUs legemiddeldirektiv (1). Bestemmelsene gjelder for alle som er bosatt innen EØS-området og gir en person rett til å ha med seg en rimelig mengde legemidler til bruk under reise innenfor området og ved forsendelse å innføre...

20.05.2010: Turnustjenesten er en nyttig og ønsket ordning, men kapasiteten i ordningen er ikke dimensjonert for antallet søkere. Dermed oppstår det ventelister, og nyutdannede leger spør seg: Hva kan jeg gjøre mens jeg venter? Alt helsepersonell i Norge er avhengig av autorisasjon for å utøve sitt virke. Dette er regulert i helsepersonelloven § 48 (1). I Norge er utgangspunktet at leger får autorisasjon etter fullført og godkjent turnustjeneste. Helsepersonelloven § 49 åpner for at helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon, etter søknad kan gis lisens. Dette er nærmere regulert i egen forskrift...

08.04.2010: Papirløse migranter er mennesker som oppholder seg i Norge ulovlig. De har rett på øyeblikkelig helsehjelp i henhold til lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten, nødvendig helsehjelp etter lov om kommunehelsetjenesten og rett til hjelp etter smittevernloven. I Norge finnes det rundt 12 000 – 18 000 papirløse migranter. Blant disse er det personer som har fått avslag på asylsøknad eller som ikke søkt om oppholdstillatelse, personer som er blitt utsatt for menneskehandel eller personer som er på drift i Europa. Mange pasienter i denne gruppen sliter med store...