Helsehjelp og judisiell døgnobservasjon
Helsehjelp defineres i pasient- og brukerrettighetsloven §1 – 3 ledd c slik: «handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell» (7). Samme definisjon av helsehjelp finnes i helsepersonelloven §3 (6). Formålet med helsehjelp blir derved å avklare om det foreligger sykdom samt å tilby behandling der hvor behandlingstiltak finnes.
Formålet med judisiell døgnobservasjon er ikke å forebygge sykdom, rehabilitere eller bevare observandens helse. Slike typer helsehjelp vil ikke bli diskutert videre. Resten av helsehjelpdefinisjonen, diagnostikk, behandling, pleie og omsorg, er mer interessant i denne sammenheng.
Når observander mottas til judisiell døgnobservasjon, forventes det at eventuelle sykdomstegn og symptomer avklares. Observandens fungering, atferd og uttalelser skal observeres så nøyaktig og objektivt som mulig. Observasjonsfunnene skal formidles til de rettspsykiatriske sakkyndige så klart og tydelig som det lar seg gjøre. Dette gjøres for at de rettsoppnevnte sakkyndige skal kunne innarbeide, tolke observasjonsfunnene og foreta en vurdering delvis ut ifra observasjonsfunnene og delvis ut fra egne funn og annen informasjon som foreligger. Da de rettsoppnevnte sakkyndige vanligvis ikke er ansatt ved institusjonen som gjennomfører den judisielle døgnobservasjonen, bygger de sin konklusjon, i alle fall delvis, på observasjonsfunn som andre har fremskaffet. Dette gjelder særlig når observanden ikke ønsker å snakke med de rettsoppnevnte sakkyndige.
Den rettsmedisinske kommisjon ved psykiatrisk gruppe pålegger bruk av ICD-10-diagnoser i rettspsykiatriske erklæringer (9). Det skal altså gjøres en diagnostisk vurdering under rettspsykiatrisk undersøkelse, men hensikten er ikke at observanden skal tilbys helsehjelp.
Hensynet til gode observasjonsfunn og behandlingsbehov hos observanden er en annen utfordring. Bruk av psykofarmaka under judisielle døgnobservasjoner vil kunne påvirke observasjoner og føre til andre observasjonsfunn. I tillegg vil annen behandling kunne påvirke observasjonsfunn, som f.eks. medisiner mot diabetes eller hypotyreose. En observand vil kunne ønske å videreføre behandling han/hun allerede mottar eller ønske at ny behandling initieres. Det vil nok ikke bli særlig motstand i det psykiatriske sykehuset til å videreføre eller iverksette somatisk behandling, men bruk av psykofarmaka må vurderes i det enkelte tilfellet, da de kan skjule viktige observasjonsfunn. Ved å gi medisiner eller annen behandling vil helsepersonell gi observanden helsehjelp samtidig som de gjennomfører judisiell døgnobservasjon.
Under judisiell døgnobservasjon vil observandens daglige funksjon bli observert over tid. Det vil kunne oppstå behov for å gripe inn med tiltak eller avvikle observasjonen av helsemessige grunner, hvis f.eks. observanden ikke sover eller spiser i løpet av noen døgn. Ved at observanden ikke får tilstrekkelig søvn, er det mer sannsynlig at symptomer på en eventuell psykose vil bli mer synlige, noe som vil være et viktig observasjonsfunn. Samtidig vil det være vanskelig for helsepersonell ikke å gripe inn med tiltak for å sikre søvn hvis søvnmangelen er omfattende og vedvarende. En judisiell døgnobservasjon som går over flere døgn eller uker, vil vanskelig la seg gjennomføre uten omsorg for observandens daglige velvære til tross for at vedkommende muligens fungerer tilstrekkelig bra i det daglige liv. I noen tilfeller vil en observand trenge mye pleie og omsorg, pga. betydelig nedsatt fungering. I slike tilfeller vil grensene mellom helsehjelp og judisiell døgnobservasjon kunne bli uklare.
For å fjerne all tvil må det presiseres at hvis observanden trenger helsehjelp, og hvor helsehjelpen haster på grunn av fare for alvorlig helseskade, må helsehjelpen alltid ha forrang for den judisielle døgnobservasjonen. Her gjelder vanlige regler om øyeblikkelig helsehjelp samt andre regler om nødvendig helsehjelp (6, 8). Det kan hende at judisiell døgnobservasjon må avbrytes for at observanden skal kunne få nødvendig helsehjelp. Dette er ytterligere en grunn til at en faglig kompetent psykiater eller psykologspesialist bør være ansvarlig leder for observasjonsteamet. Hvis leder for teamet er psykologspesialist, må også lege delta i observasjonsteamet for å gjøre somatiske vurderinger. Faglig kompetanse for å vurdere situasjonen fortløpende vil da være sikret, slik at både de sakkyndige og de som er ansvarlige for helsehjelp i det psykiatriske sykehuset, fort kan varsles om situasjonen. Ansvarlig leder for judisiell døgnobservasjon bør ha faglig kompetanse slik at det kan gjøres helhetlig vurdering som på adekvat måte dekker somatiske og psykiatriske/psykologiske helsebehov.
Judisiell døgnobservasjon har vært brukt når observanden ikke ønsker å samarbeide med de rettsoppnevnte sakkyndige, og når de sakkyndige mangler informasjon for å kunne konkludere om observandens psykiske tilstand. Judisiell døgnobservasjon vil også kunne være til nytte ved kompliserte psykiatriske tilstander. Den vil kunne gi bedre kvalitet i den rettspsykiatriske vurderingen i mange av de tilfellene hvor det kun brukes metoder som vanligvis anvendes ved rettspsykiatriske undersøkelser i dag.
Straffeprosessloven må forstås slik at en observand ikke er pasient slik som helselovgivningen definerer en pasient. Formålet med en judisiell døgnobservasjon er ikke helsehjelp slik som den defineres i helselovgivningen. Bevaring av skillet mellom helsehjelp og judisiell døgnobservasjon er viktig for å ivareta observandens rettssikkerhet. Helsehjelp og observasjon for retten bør ikke blandes sammen, fordi dette kan forvirre både observand og observatører om de roller observatørene har overfor observand, rettsvesen og eventuelt andre. Dette synet på forskjellen på helsehjelp og judisielle døgnobservasjoner har også støtte i Helsedirektoratets brev til kontrollkommisjonene om personer plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosessloven §167 (10).