Innholdet i informasjonsplikten
Det rettslige grunnlaget for informasjonsplikten i norsk lovgivning finner vi i helsepersonelloven § 10 (4), som innholdsmessig korresponderer med pasientens rett til informasjon etter pasientrettighetsloven §§ 3-2 og 3-5 (5).
I tillegg til helsepersonelloven § 10 har generalklausulen i § 4 betydning for fastleggingen av informasjonsplikten. Bestemmelsen hjemler et alminnelig forsvarlighetskrav, som omfatter alle sider av virksomheten, og suppleres av de overordnede etiske prinsippene som er kommet til uttrykk i Legeforeningens etiske regler § 2 (6) og Norsk plastikkirurgisk forenings regler for utøvelse av kosmetisk plastikkirurgi pkt. 1 (7). Et overordnet hensyn må være at informasjonen skal sette pasienten i stand til å vurdere hvorvidt operasjonen vil være til hans eget beste.
Både Norsk oftalmologisk forening og Norsk plastikkirurgisk forening har utformet nærmere retningslinjer for pasientinformasjon. I Kvalitetshåndboken fra Norsk oftalmologisk forening heter det, under kapitlet om refraktiv kirurgi med excimerlaser, at det skal gis «skriftlig informasjon om forventet resultat, risikoer, forholdsregler, og spesielle metodetilknyttede problemer (for eksempel nedsatt mørkesyn/haloer ved valg av liten optisk sone, risiko for haze ved større PRK-ablasjoner og lapp-problemer ved LASIK)» (8). Tilsvarende heter det i Reglene for utøvelse av kosmetisk plastikkirurgi at «pasienten må informeres grundig om inngrepet. Legen må gjøre sitt beste for å sikre at pasienten forstår informasjonen. Legen må gi en realistisk vurdering av gevinsten ved inngrepet og avdekke urealistiske forventninger» (7).
Som retningslinjene fra de fagmedisinske foreningene under Den norske legeforening viser, kan det være vanskelig å angi innholdet i informasjonsplikten presist. Det er imidlertid sentralt at det både må gis generell informasjon i skriftlig form og individuelt tilpasset muntlig informasjon. Etter pasientrettighetsloven § 3-5 plikter kirurgen å forsikre seg om at «pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene», og det skal journalføres hvilken informasjon som er gitt (5).
Den skriftlige informasjonen bør omfatte en nærmere beskrivelse av de bivirkninger og komplikasjoner som hyppigst forekommer, samt opplysninger om alvorlige komplikasjoner som er mindre vanlig (9). Beskrivelsene må både omfatte helserisiko og risiko for at resultatet ikke blir optimalt, slik som fortsatt myopi eller risiko for et estetisk lite tilfredsstillende resultat.