29.05.2023: Studier av mus og mennesker viser at mikrogliaceller er nødvendig for å opprettholde normalt myelin i hjernen. Myelin omgir aksonene og øker effektiviteten av impulsledning i nervesystemet. Forstyrrelser i myeliniseringen er knyttet til skader og sykdom i nervesystemet og kan forringe både sensorisk, motorisk og kognitiv funksjon. Myelin i sentralnervesystemet dannes av en bestemt type gliacelle, oligodendrocytten. En ny studie har gitt ny innsikt i hvordan en annen type gliaceller, mikrogliaceller, opprettholder normalt myelin i voksen alder (1). Forskerne brukte transgene mus, der man ved å...

08.05.2023: Små, organiserte vevsklumper av humane hjerneceller som ble transplantert til skadet synsbark hos rotte, dannet synapser med rottens nerveceller og reparerte synstap. Humane celler inneholder hele genomet og kan omdannes til pluripotente stamceller av visse signalsubstanser og differensieres i ulike retninger i kultur. Når dyrkningsforholdene legges til rette for det, kan cellene organisere seg i små vevsstrukturer, såkalte organoider. Slike organoider kan være så små – kun et par kubikkmillimeter store – at de ikke trenger blodårer for å overleve; cellene overlever ved diffusjon av...

03.05.2023: Sannsynligheten for å dø av kreft er størst hos dem med lav utdanning. Kreft er den vanligste årsaken til død i Norge. I en ny studie analyserte man kreftdødelighet i 18 europeiske land i perioden 1990–2015, der dødeligheten ble koplet til utdanningsnivå og kjønn (1). I alle landene var lavt utdanningsnivå assosiert med høyere dødelighet for nesten alle kreftformer. Ulikheten var størst i Øst-Europa og minst i Sør-Europa, og størst for lungekreft. I de nordiske landene var det minst 1,4 ganger høyere risiko for å dø av kreft blant dem med lavt utdanningsnivå enn blant dem med høyt...

01.05.2023: Senescente celler påvirker normale celler til å fungere dårligere etter muskelskade. Akkumulering av alderdomsceller, gjerne omtalt som senescente celler, er assosiert med aldersrelaterte plager, inflammasjon og skadet muskelvev. Disse cellene er nå karakterisert i en studie av muskelvev (1). Celler av forskjellige typer ble isolert fra skadet muskelvev hos unge og eldre mus. Fluorescerende, spesifikke markører ble brukt for cellesortering, og genuttrykk og signalveianalyser ble karakterisert med mRNA-sekvensering. In vivo-studier der musene ble påført muskelskade viste akselerert...

19.04.2023: En endring av genkoden for et enzym som regulerer signalisering i hjertet, beskyttet mus mot hjerteskader. Genredigering kan bli terapi mot sjeldne, monogenetiske lidelser, men kanskje også mot hyppig forekommende sykdommer. I en ny studie ble genkoden for et enzym som regulerer signalisering i hjertet, forandret (1). Kronisk hyperaktivering av dette enzymet kan øke risikoen for død ved koronar iskemi, reperfusjonsskade og hjertesvikt. Enzymet er en kalsium/kalmodulin-avhengig proteinkinase. Hyperaktiveringen skyldes oksidering av SH-gruppene i to metioniner i kinasen. Resultatet er blant...

12.04.2023: Personer som opplever rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, er mer utsatt for sykdom. En artikkelserie i tidsskriftet The Lancet viser hvordan rasisme, fremmedfrykt og diskriminering påvirker folks helse. En av artiklene gir en oversikt over eksisterende studier av assosiasjonen mellom rasisme og helse (1). På individnivå øker opplevd rasisme risikoen for en rekke sykdommer, slik som astma, kreft, hjerteinfarkt og depresjon. På systemnivå er opplevd rasisme blant annet assosiert med bosted i områder med større helsebelastninger, slik som luftforurensning, og dårligere tilgang på tilpassede...

27.03.2023: Immunsystemet kan spille en rolle i aldringsprosesser ved at det fjerner senescente celler – aldringsceller – fra vev. Senescente celler er celler som har endret karakter og utseende permanent og som har sluttet å dele seg. Med økende alder øker antallet slike celler i vevene. Det diskuteres om senescente celler er drivere av aldringsprosessene i kroppen ved at disse skiller ut cytokiner og andre stoffer som induserer celleskadelig inflammasjon i omgivelsene. Resultatene fra en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Nature, kan tyde på at immunsystemet kan spille en rolle i fjerning av...

22.03.2023: Den globale hivsmitten har sunket de siste 30 årene, men smitten av andre seksuelt overførte infeksjoner har økt. En ny, stor studie analyserte utviklingen i global, regional og nasjonal insidens av hivinfeksjon og andre seksuelt overførte infeksjoner blant unge fra 1990 til 2019 (1). Samlet sank insidensen av hivinfeksjon fra 34,5 per 100 000 i 1990 til 22,7 i 2019. Insidensen av andre seksuelt overførte infeksjoner var høyere i 2019 enn i 1990, men sank mellom 2009 og 2019, dvs. i en periode da insidensen av hivinfeksjon sank mer enn fem ganger så raskt som nysmitten av andre seksuelt...

10.03.2023: En metaanalyse av 13 kohortstudier viser en sterk sammenheng mellom sosialt nettverk og tap av kognitiv funksjon. I en aldrende befolkning er tap av kognitiv funksjon en økende utfordring for både helsevesenet og samfunnet. I en nylig metaanalyse vurderte man assosiasjonen mellom ulike markører for sosialt nettverk og kognisjon (1). Studien omfattet 13 kohortstudier med til sammen rundt 40 000 personer fra alle verdensdeler. Personer som var gift eller samboende eller som var i et stabilt parforhold, hadde mindre tap av kognitiv funksjon enn dem som var single, ugifte eller bodde alene...

01.03.2023: En enkeltavlesning av EKG med en vanlig smartklokke kan brukes til overvåking av venstre ventrikkelfunksjon ved hjelp av en algoritme basert på kunstig intelligens. Rundt 2 500 pasienter ved Mayo-klinikker i og utenfor USA ble rekruttert til en studie av smartklokke med EKG-registrering brukt til overvåking av venstre ventrikkelfunksjon (1). Snittalder var 53 år, og 56 % var kvinner. I løpet av seks måneder ble det gjort over 125 000 EKG-registreringer, som ble sendt inn via en app på mobiltelefon og videre til en sikret dataplattform. 421 av pasientene hadde fått gjennomført en...

20.02.2023: Det finnes mange subtyper av influensaviruset, noe som gjør det vanskelig å lage effektive vaksiner i tide. En ny mRNA-basert vaksine gav forsøksmus beskyttelse mot alle kjente subtyper. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Science, ble det utviklet en nukleosidmodifisert mRNA-vaksine mot hemagglutininantigener i alle de 20 kjente subtypene og linjene av influensavirus A og B (1). Hemagglutinin finnes vanligvis på overflaten av viruspartikler. Det setter viruset i kontakt med prospektive vertsceller og sørger for virusopptak i cellene. Ved vaksinering vil immunresponser mot...

15.02.2023: Klimaendringer kan føre til epigenetiske forandringer og mer allergiutvikling hos barn og unge, ifølge en ny oversiktsartikkel. Både klimaendringer og allergiutvikling øker på verdensbasis. I en fersk oversiktsartikkel beskriver en internasjonal forskergruppe hvordan klimaendringer kan forverre allergi mot mat og luftbårne allergener, for eksempel ved at klimaendringer forandrer utbredelsen av pollen og at hetebølger kan trigge allergisymptomer (1). Epigenetiske endringer kan også ligge bak. Flere studier har vist en assosiasjon mellom miljøfaktorer (som tobakkeksponering og luftforurensning)...

30.01.2023: En stor norsk studie bekrefter sammenhengen mellom uheldige solvaner og risiko for melanom og kutant plateepitelkarsinom. Forekomsten av melanom og kutant plateepitelkarsinom øker i Norge og de fleste andre vestlige land. I den norske NOWAC-studien besvarte rundt 170 000 kvinner i perioden 1991–2007 og senere hvert 5–7 år spørsmål om solvaner, sydenreiser, solariumbruk og episoder med solbrenthet (1). Forskerne identifiserte fem solvanemønstre med ulik UV-eksponering gjennom livet. Informasjon om hvem som utviklet hudkreft, ble innhentet fra Kreftregisteret. Blant kvinner i gruppen med opptil...

23.01.2023: Alternativ elektrodeplassering ga høyere overlevelse etter ytterligere defibrillering av pasienter med refraktær ventrikkelflimmer. Ved hjertestans med ventrikkelflimmer kan elektrisk sjokk gjenopprette normal hjerterytme. Nærmere halvparten av pasienter med hjertestans og ventrikkelflimmer forblir likevel i refraktær ventrikkelflimmer til tross for flere sjokk. Bruk av alternativ plassering av elektrodene for defibrillering har blitt forsøkt, men studier har hittil ikke vist overbevisende resultater. I en klyngerandomisert overkrysningsstudie som nylig er publisert i The New England Journal...

11.01.2023: Innsikt i basale biologiske prosesser er viktig for forståelsen av sykdomsmekanismer. Mangler ved lysosomal degradering fører til alvorlig sykdom. Korrekt transport av lysosomale enzymer fra golgiapparatet til lysosomet er avhengig av at en transferase merker enzymene med mannose-6-fosfat. I en ny studie ble det utført screening av ca. 20 000 gener for å finne kandidatgener knyttet til lysosomal transport (1). Kandidatgener ble fjernet med CRISPR-teknikk og cellelinjer testet for overlevelse etter infeksjon med virus som er avhengige av lysosmal transport for aktivering. En kandidat fra denne...

27.12.2022: En nesten helautomatisk kunstig bukspyttkjertel ga bedre blodsukkerkontroll hos både barn og voksne med type 1-diabetes. God blodsukkerkontroll gjennom hele døgnet er den viktigste måten å redusere diabetiske senkomplikasjoner på. Det finnes i dag pumpe- og sensorteknologi for halvautomatisk administrasjon av insulin, men slikt utstyr er som regel avhengig av informasjon om blant annet døgndosen av insulin, insulinsensitivitet og at pasientene beregner karbohydratmengde i hvert måltid. I en ikke-blindet multisenterstudie nylig publisert i New England Journal of Medicine har forskere nå...

12.12.2022: Onkogene, kromosomale translokasjoner er et resultat av når og hvor replikasjon skjer, viser studier med B-celler. Translokasjon, dvs. flytting av genetisk materiale mellom ulike kromosomer, er ofte forbundet med utvikling av kreft. I en studie ble B-celler brukt som modell for å studere dannelsen av onkogene translokasjoner i forhold til replikasjonstidspunkt (1). B-celler uttrykker enzymet deaminase, som lager DNA-skade og trådbrudd i gener for immunglobuliner. Disse endringene repareres vanligvis ved rekombinasjon internt i genet for slik å oppnå antistoffdiversitet. Deaminase kan også...

12.12.2022: Nye kjemiske forbindelser kan trolig utvikles til ikke-opioide analgetika med ny virkemåte og mindre bivirkninger. Misbruk av opioider innebærer behov for nye, ikke-opioide analgetika som ikke er avhengighetsskapende eller respirasjonsdempende. Slike midler kunne f.eks. virke via en av de mange ikke-opioide reseptorene som man vet er med på smertebearbeidingen i hjernen. En av disse reseptorene er en α2A-adrenerg reseptor. Men medikamenter som virker via denne reseptoren, har også en sterk sedativ effekt, slik som deksmedetomidin, et sedasjonsmiddel som brukes når pasienten skal kunne snakkes...

21.11.2022: Med nye referanseverdier og nye teknikker for hormonmåling oppdager man at flere kvinner med mistenkt polycystisk ovariesyndrom egentlig har medfødt binyrebarkhyperplasi. Medfødt binyrebarkhyperplasi er den vanligste autosomalt recessive sykdommen hos mennesker. Sykdommen gir kortisol- og aldosteronmangel og forhøyede androgennivåer. En mildere og ikke like kjent diagnose er såkalt ikke-klassisk medfødt binyrebarkhyperplasi, der nivået av kortisol er normalt og nivået av adrenokortikotropt hormon (ACTH) forhøyet. Dette innebærer økt behåring, akne, uregelmessig menstruasjon og infertilitet...

21.11.2022: Ny studie på Island viser høy forekomst av seksuell trakassering og vold mot kvinner i arbeidslivet. Kvinner er mer utsatt for seksuell trakassering enn menn. I en digital spørreskjemaundersøkelse med svar fra nesten 15 800 islandske kvinner ble forekomsten av seksuell trakassering og vold mot kvinner på arbeidsplassen kartlagt og analysert (1). Rundt en tredel av kvinnene rapporterte at de hadde opplevd seksuell trakassering eller vold på arbeidsplassen, 7,5 % av dem i sin nåværende jobb. Kvinner i aldergruppen 18–24 år rapporterte nesten fire ganger hyppigere enn dem i den eldste...

07.11.2022: Danske menn som var blitt screenet, hadde omtrent samme dødelighet og forekomst av alvorlig hjerte- og karsykdom som dem som ikke var blitt screenet. Hjerte- og karsykdommer er en ledende dødsårsak i flere land. Forebyggende tiltak er potensielt viktig for å bedre folkehelsen, men det er uklart hvor nyttig screening for hjerte- og karsykdom blant friske mennesker er. I en randomisert studie fra Danmark ble rundt 17 000 menn i alderen 65–74 år invitert til screening for hjerte- og karsykdom, mens rundt 30 000 menn i samme aldersgruppe utgjorde kontrollgruppen (1). Screeninggruppen omfattet alle...

21.10.2022: Transkripsjonsprofiler i enkeltcellekjerner fra hjerter med kardiomyopati viste aktivering av fibroblaster. Hjertesvikt er en vanlig lidelse som rammer nærmere 10 % av eldre over 75 år i Norge. Hjertets pumpefunksjon kan bli dårligere på flere måter, og man vet mye om hvordan det skjer, blant annet ved transkriptomendringer i hjertemuskelceller. Men det er flere celletyper i hjertet enn muskelceller, og disse er analysert i en ny studie, som nylig er publisert i tidsskriftet Nature (1). I studien ble det gjort enkeltkjerne-RNA-sekvensering av rundt 600 000 cellekjerner. De var fra venstre...

21.10.2022: Lavere glukosegrenser for diagnostisering av svangerskapsdiabetes gir like mange store barn ved fødsel, mer neonatal hypoglykemi og økt bruk av helsetjenester. Svangerskapsdiabetes øker risiko for svangerskapsforgiftning, fødselsinduksjon, keisersnitt og stort barn i forhold til svangerskapsalder. Behandling av svangerskapsdiabetes reduserer forekomsten av slike komplikasjoner, men de diagnostiske kriteriene for svangerskapsdiabetes er omstridte. I en studie fra Australia og New Zealand ble om lag 4 000 kvinner i svangerskapsuke 24–32 randomisert til lavere eller høyere diagnostisk...

03.10.2022: En norsk studie viser sammenhengen mellom kronisk sykdom og skoleprestasjoner blant ungdom. En studie med registerdata om nesten 470 000 ungdommer i Norge viser i hvor stor grad ulike sykdommer og skader påvirker deres skoleprestasjoner (1). Resultatene blir fremstilt som utdanningsbyrde ved sykdom (educational burden of disease), som er estimert fra assosiasjonen mellom å ha en bestemt diagnose og karaktersnitt som 16-åring og prevalensen av de ulike diagnosene i befolkningen. Studien viser at de fleste diagnosene hadde liten påvirkning på skoleprestasjon. Mest påvirkning på skoleprestasjon...

26.09.2022: Sensoriske og sympatiske nerveender i adventitia danner et nettverk over intimaplakk. Nettverket er forbundet med leukocytter i plakket. Nerver som følger store arteriers adventitia, danner et nettverk over aterosklerotiske plakk i aorta. Dette er nylig vist i en studie med to musemodeller (1). Intimaplakk inneholder både kolesterol og makrofager, og etter hvert også B- og T-lymfocytter i arterieveggen utenfor plakket, der det nyoppdagete nervenettverket dannes. Den intime forbindelsen mellom immunceller og nervenettverk omtales av forskerne som en nevroimmun kardiovaskulær kontaktflate...

19.09.2022: En kraftig global økning i antall helsearbeidere er nødvendig for å oppnå universell helsedekning, mener en stor forskningsgruppe. Helsepersonell er nødvendig for å gi folk helsetjenester. En gruppe med nesten 200 forskere fra hele verden brukte data fra 196 land til å estimere det globale antallet helsearbeidere i 2019 og hvor mange nye helsearbeidere som trengs for å nå 80 av 100 på en indeks for tilfredsstillende universell helsedekning (1). I 2019 var det totalt 204 millioner helsearbeidere globalt, inkludert 12,8 millioner leger. Samlet var det i 2019 16,7 leger per 10 000 innbyggere, men...