Artikkel
Mange pasienter med moderat eller alvorlig kronisk nyresykdom i Vestfold hadde ikke vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Fra venstre Morten Lindberg og Sadollah Abedini ved Sykehuset i Vestfold. Foto: Torbjørn Endal
Kronisk nyresykdom er vanlig og gir få symptomer i tidlig fase. Blir pasienter med tegn på kronisk nyresykdom fulgt godt nok opp?
Basert på registrerte data for serumkreatinin og estimert glomerulær filtrasjonsrate (eGFR) hos et tilfeldig utvalg pasienter i fastlegepraksis identifiserte en forskergruppe ved Sykehuset i Vestfold 13 480 pasienter som oppfylte kriteriene for moderat til alvorlig kronisk nyresykdom, dvs. i stadium 3–5 (1) . Av disse var kun 1 952 registrert ved Sykehuset i Vestfold eller i kontakt med nyrepoliklinikken.
– Disse funnene peker på behovet for tidligere diagnostikk, bedre risikostratifisering og mer systematisk oppfølging i allmennpraksis, mener Sadollah Abedini, som er overlege ved Sykehuset i Vestfold og studiens førsteforfatter. Han er opptatt av at pasienter som har størst nytte av spesialisthelsetjenester, må identifiseres og henvises.
– Studien gir innsikt i hvordan kronisk nyresykdom utredes og diagnostiseres i allmennpraksis, og den bidrar til å belyse hvorfor sykdommen ofte forblir uoppdaget eller erkjennes sent, sier han.
– Målet må være å utvikle målrettede tiltak som kan styrke diagnostikk og oppfølging av kronisk nyresykdom i primærhelsetjenesten.
Lokalt samarbeid
Lokalt samarbeid
Forskningssamarbeidet VISTAKID, som står for Vestfold Investigation of Stage 3–5 Kidney Disease, er ledet av Abedini i nært samarbeid med sentrallaboratoriet ved sykehuset, representert ved overlege Morten Lindberg. Han har bidratt med laboratoriedata og metodisk kompetanse i håndteringen av store datasett.