Takk for en interessant artikkel som viser at 4D-CT kan være nyttig hos utvalgte pasienter, særlig i screening, og som kan bidra til å redusere behovet for unødvendig narkose. Det er viktig å videreutvikle radiologiens rolle for å sikre raskere diagnostisk avklaring, samtidig som undersøkelsen ser ut til å ha svært lav forekomst av falskt positive funn.
Som nevnt er bildediagnostikk ikke en erstatning for bronkoskopisk utredning. Det ville vært interessant å få innsikt i lokale erfaringer knyttet til forekomsten av falsk negative og sant positive testresultater; f.eks. andelen barn som gjennomfører us. med behov for sedasjon, ev. utfordringer under bildeopptak (suboptimal samarbeid), o.l.. Videre er det relevant å vurdere hvordan respirasjonsmønsteret påvirker resultatene, enten ved rolig tidalvolum respirasjon eller ved forsert ekspirasjon/hoste. Symptomer ved trakeomalasi kommer ofte tydeligere til uttrykk ved forsert ekspirasjon, som ved hosting, gråt eller fysisk anstrengelse (1). 4D-CT-undersøkelse utføres derimot som regel under rolig respirasjon gjennom normale pustesykluser. Hos voksne er det foreslått en terskel for signifikant luftveiskollaps på 70% arealreduksjon, istedenfor 50% (2), mens det per idag ikke foreligger en akseptert klassifisering av alvorlighetsgrad hos barn. Det er også uklart om alle barn med positive funn henvises til bronkospisk verifikasjon, og i hvilken grad slike funn faktisk påvirker videre behandlingsvalg.
Selv om den lokale, gjennomsnittlige strålebelastningen er angitt som relativt lav (0,53 mSv), kan betydningen være undervurdert. Iflg. rapporter fra DSA tilsvarer dette rundt 5–7 uker med naturlig bakgrunnsstråling (3) og angitt dose på 4D-CT tilsvarer strålebelastningen fra 5 - 100 røntgen thorax i år 2019 (4).
Jeg er bekymret for en økende bruk av CT hos barn, som er mere strålefølsomme enn voksne. Utviklingen kan lett gå i en uheldig retning, særlig siden Norge allerede ligger høyt både når det gjelder CT-bruk per innbygger og samlet stråleeksponering fra radiologiske undersøkelser sammenlignet med øvrige europeiske land. Betydningen av å etterleve ALARA-prinsippet bør derfor tydelig fremheves, da det kan være krevende å avgrense hvilke symptomer og hvilken klinisk mistanke som faktisk rettferdiggjør CT, gitt at symptombildene kan overlappe med andre tilstander.
Etter min mening bør det satses på å styrke lokal kompetanse innen fleksibel bronkoskopi ved universitetssykehus, slik at pasienter i mindre grad må reise langt for utredning. Her kan også vi som radiologer bidra støttende til faglig utvikling hos interesserte kolleger, som pediatere, ØNH-leger og anestesiologer, som ønsker å utvide sin diagnostiske kompetanse, uten at beslutninger i for stor grad styres av sykehusøkonomi eller feilslåtte investeringer i teknologi (Helseplatformen i MidtNorge) som ikke nødvendigvis gir bedre pasientbehandling.
Er minimal dose tilstrekkelig begrunnelse for økt bruk av CT?
Takk for en interessant artikkel som viser at 4D-CT kan være nyttig hos utvalgte pasienter, særlig i screening, og som kan bidra til å redusere behovet for unødvendig narkose. Det er viktig å videreutvikle radiologiens rolle for å sikre raskere diagnostisk avklaring, samtidig som undersøkelsen ser ut til å ha svært lav forekomst av falskt positive funn.
Som nevnt er bildediagnostikk ikke en erstatning for bronkoskopisk utredning. Det ville vært interessant å få innsikt i lokale erfaringer knyttet til forekomsten av falsk negative og sant positive testresultater; f.eks. andelen barn som gjennomfører us. med behov for sedasjon, ev. utfordringer under bildeopptak (suboptimal samarbeid), o.l.. Videre er det relevant å vurdere hvordan respirasjonsmønsteret påvirker resultatene, enten ved rolig tidalvolum respirasjon eller ved forsert ekspirasjon/hoste. Symptomer ved trakeomalasi kommer ofte tydeligere til uttrykk ved forsert ekspirasjon, som ved hosting, gråt eller fysisk anstrengelse (1). 4D-CT-undersøkelse utføres derimot som regel under rolig respirasjon gjennom normale pustesykluser. Hos voksne er det foreslått en terskel for signifikant luftveiskollaps på 70% arealreduksjon, istedenfor 50% (2), mens det per idag ikke foreligger en akseptert klassifisering av alvorlighetsgrad hos barn. Det er også uklart om alle barn med positive funn henvises til bronkospisk verifikasjon, og i hvilken grad slike funn faktisk påvirker videre behandlingsvalg.
Selv om den lokale, gjennomsnittlige strålebelastningen er angitt som relativt lav (0,53 mSv), kan betydningen være undervurdert. Iflg. rapporter fra DSA tilsvarer dette rundt 5–7 uker med naturlig bakgrunnsstråling (3) og angitt dose på 4D-CT tilsvarer strålebelastningen fra 5 - 100 røntgen thorax i år 2019 (4).
Jeg er bekymret for en økende bruk av CT hos barn, som er mere strålefølsomme enn voksne. Utviklingen kan lett gå i en uheldig retning, særlig siden Norge allerede ligger høyt både når det gjelder CT-bruk per innbygger og samlet stråleeksponering fra radiologiske undersøkelser sammenlignet med øvrige europeiske land. Betydningen av å etterleve ALARA-prinsippet bør derfor tydelig fremheves, da det kan være krevende å avgrense hvilke symptomer og hvilken klinisk mistanke som faktisk rettferdiggjør CT, gitt at symptombildene kan overlappe med andre tilstander.
Etter min mening bør det satses på å styrke lokal kompetanse innen fleksibel bronkoskopi ved universitetssykehus, slik at pasienter i mindre grad må reise langt for utredning. Her kan også vi som radiologer bidra støttende til faglig utvikling hos interesserte kolleger, som pediatere, ØNH-leger og anestesiologer, som ønsker å utvide sin diagnostiske kompetanse, uten at beslutninger i for stor grad styres av sykehusøkonomi eller feilslåtte investeringer i teknologi (Helseplatformen i MidtNorge) som ikke nødvendigvis gir bedre pasientbehandling.
Litteratur:
1. Helsebiblioteket. Generell veileder i pediatri. 7.11 Trakeobronkomalasi (TBM) hos barn. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/7.ovre-og-nedre-luftveier/7.11-trakeobronkomalasi-tbm-hos-barn Lest 20.4.2026.
2. Aslam A, Cardenas JDL, Morrison RJ et al. Tracheobronchomalacia and Excessive Dynamic Airway Collapse: Current Concepts and Future Directions. RadioGraphics 2022; 42:1012-1017. doi: 10.1148/rg.210155.
3. Komperød M, Friberg EG, Rudjord AL. Stråledoser til befolkningen. StrålevernRapport 2015:12. Østerås: Statens strålevern, 2015. https://www.dsa.no/publikasjoner/stralevernrapport-12-2015-straledoser-til-befolkningen/StralevernRapport_12-15_Str%C3%A5ledoser_til_befolkningen-.pdf Lest 20.4.2026.
4. Referansedoser og dose-vekt- kurver ved pediatriske røntgenundersøkelser: Resultater fra et nordisk prosjekt. Østerås: Direktoratet for strålevern og atomtryggleik, 2022.