Kommentarer
25.03.2026:
Hva med «rekonvalesens» for «recovery»?
16.03.2026:
Blir det i slike tilfeller sjekket om barnet har b12-mangel?
16.03.2026:
Vi sitter i en båt og ror med to årer; i den ene holder vi mulighetene teknologien gir, i den andre holder vi etisk refleksjon over valgene vi må gjøre.
16.03.2026:
En ny internasjonal studie viser at legers trivsel og risiko for utbrenthet henger tett sammen med bemanning, arbeidsmiljø og samarbeid i sykehusene. Erlend Hem omtaler funnene i Tidsskrift for Den norske legeforening (1). Studien peker på et viktig poeng som vi i Arbeidstilsynet støtter: Utbrenthet handler i stor grad om hvordan arbeidet er organisert, ikke bare om den enkelte legens evne til å håndtere stress. Studien omfatter over 21 000 sykehusansatte i USA og seks europeiske land, også Norge. Forskerne undersøkte tre forhold på arbeidsplassen: sykepleierbemanning, kvaliteten på det...
16.03.2026:
I artikkelen «Akutt nyresvikt som følge av vitamin D-forgiftning» (1), publisert i september 2025 i Tidsskriftet for Den norske legeforening, beskrives en mann i 50-årene som skal ha fått forgiftning etter å ha inntatt 120 µg vitamin D daglig i flere måneder. Den nyere artikkelen «Vitamin D – Kan inntaket bli for høyt?» (2) fra januar 2026 viser til samme tilfelle. Problemet er at dosen på 120 µg er feil – noe som var kjent på Sykehuset i Vestfold før artikkelen ble publisert (3) og for to redaktører i Tidsskriftet etter at jeg informerte om feil angivelse av dosen høsten 2025. Kommentaren min...
09.03.2026:
Utruleg interessant vinkling og innblikk i psykiatrisk praksis.
09.03.2026:
I kronikken «Hva med en MR?» reiser Kjell Alexander Thunes Akre, Kathinka Dæhli Kurz og Clemens Weber det betimelige spørsmålet om MR brukes som «helgardering» også uten indikasjon. De peker på at «billeddiagnostikk i økende grad bestilles som svar på forventninger og behov for trygghet, snarere enn som ledd i en målrettet klinisk vurdering» (1). Kronikken peker på viktige problemstillinger som finner støtte i et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved NTNU (2). Forfatterne viser til et stort omfang av unødvendige (og kostbare) undersøkelser av MR caput og MR columna som ikke endrer...
09.03.2026:
Takk til Bjarne Bjorvatn om bruk av seniorleger. Under pandemien så vi hvor viktig ressurs pensjonert helsepersonell var. Mange av legene over 80 år kan være de «nye 60». Både erfaring og kompetanse kan brukes og reaktiveres for bruk i beredskap for å dekke praktiske oppgaver og fylle ut kompetansehull i en krise. Mange har erfaring fra veiledning, undervisning og forskning. Kan disse ressursene brukes? Bjarne Bjorvatn underviser i infeksjonssykdommer i Nord-Korea. Noe å tenke på. Det er en global mangel på kompetanse.
04.03.2026:
Det er trist å lese denne litteraturstudien over ti psykiatriske journaler. Riktignok har den et annet fokus enn det vi som er behandlere i psykiatrien har, så den munner ikke ut i forbedringsforslag. Jeg har drevet med opplæring i journaldokumentasjon i psykiatrien over 20 år og har også deltatt på revisjoner både lokalt og med Helsetilsynet mange ganger. Det som mangler er opplæring i hvordan man skriver journal. Veldig få avdelinger har det. Og da mener jeg slik norsklæreren din gjorde da hen rettet norske stiler på barneskolen. De som begynner innen psykiatrien vet ikke hvordan man skal...
04.03.2026:
Tusen takk for denne veldig hyggelige anmeldelsen og det svært gode rådet om å ta med et kapittel om epikrise-skriving i neste utgave.
03.03.2026:
Stephan Ore har fleire gode poeng i kommentaren sin ovanfor. Dei monokausale årsakskjedene har følgt medisinen sidan bakteriologien vaks fram siste del av 1800-talet. I forståinga av kvifor ytinga av helsetenester av og til sviktar, er slike modellar likevel ikkje like nyttige som det dei har vore gjennom over 100 år for å møta utfordringane med ulike typar sjukdommar, og då ikkje minst smittsame tilstandar. Det finst nyare undersøkingsmetodar som i alle fall til ein viss grad maktar å fanga opp kompleksitet betre enn det rotårsaksanalysane kan (1). Både helsestyremaktene og dei kliniske...
03.03.2026:
Takk for denne interessante artikkelen og for det viktige innspillet med tanke på videre klinisk kirurgisk forskning.
26.02.2026:
Artikkelen til Geir Sverre Braut applauderes! Den synliggjør svakheten ved konvensjonell hendelseshåndtering med rotårsaksanalyser, som ofte medfører individrettet kritikk og nedtoner systemsvikten som oftest ligger bak. Vi vil alle gjøre feil, men kommer ikke videre i vår faglige utvikling og modning om en hendelseshåndtering medfører «blaming and shaming». Rotårsaksanalysene er basert på enkle, og forutsigbare monokausal forståelse av en feil og tenderer til å peke ut blant annet individets manglende prosedyrekunnskap. Fremtiden må favne kompleksitetsteorienes og resiliensteorienes...
26.02.2026:
Klara Døving oppfordrer psykiatere til å tørke støv av psykiatritittelen og ta tilbake interessen for psykoterapi psykologene har overtatt (1). Men er det psykologene som truer psykiaternes faglige integritet? Jeg vil peke på tre hovedtendenser som problematiserer denne antagelsen. Den første er organisering og utflytende faglighet. Psykiateres arbeid styres av byråkratiske prinsipper og økonomiske nedskjæringer. Lite pasientkontakt, pålagte begrensninger i beslutningstaking og økt rapporteringsplikt reduserer rom for faglig autonomi og skjønn (2). Psykiatere opplever uklarhet om deres faglige...
20.02.2026:
Jeg husker Carl I. Hagen i samtale med Erling Lægreid i NRK for rundt 30 år siden, Hagen har fått rett i sitt utsagn. Klart det offentlige finansiere alle helsetjenester, men det er ikke opplagt at det offentlige skal produsere helsetjenester. Det vil lønne seg å kjøpe fra private organisasjoner som kan produsere mer effektivt og billigere og med høyere kvalitet. Hagen sa også at offentlige sykehus bør finansieres med pris på utført arbeid og ikke budsjettfinansiering. Da unngår vi å sløse penger på byråkratisering som stadig skjer i offentlige institusjoner.
20.02.2026:
Jeg må ha truffet en særdeles øm tå med mitt essay om diagnosesyken. Professor Jan Haavik beskylder meg for å være ironiserende, harselerende, uvitende og fjern fra praktisk medisin. Haavik konkluder med at vi «trenger flere diagnoser, ikke færre». Selv har jeg ingen formeninger om det riktige antallet diagnoser. Jeg peker derimot på problemet med diagnoser som ikke hjelper folk. I essayet argumenterer jeg derfor for at vi bare bør etablere og bruke diagnoser der hvor de klart kan knyttes til opplevd smerte, plage, funksjonssvikt og lidelse. Jeg er enig med Haavik i at det er både viktig og...
17.02.2026:
Tusen takk for et fint innlegg i en vanskelig debatt. Ja, det gjør noe om vi i stadig større grad sier ja til offentlig finansiering av private aktører. Når forholdene ved de offentlige sykehusene er dårlige, når de ansatte opplever å ikke bli verdsatt og tatt vare på, når det bygges nye sykehus uten nødvendige møterom, samtalerom, pauserom eller til og med arbeidsplasser vil samhold, tilhørighet og eierskap forsvinne. Motivasjonen for å bli værende i det offentlige helsevesenet vil reduseres. Når lønnen i tillegg er ganske dårlig vil valget for mange være enkelt. Jeg er enig med Rødt og SV...
16.02.2026:
Bjørn Hoffmann ironiserer i sitt essay i Tidsskriftet over økningen i antall diagnoser i ICD-11. Han mener at denne økningen devaluerer alvorlige lidelser og foreslår å «forbeholde diagnoser til tilstander vi der vi faktisk kan hjelpe». Denne fortellingen framstår lite gjennomtenkt og veldig fjernt fra praktisk medisin. En korrekt diagnose er en forutsetning for korrekt behandling, men er like viktig for å forhindre overbehandling. Det finnes tallrike eksempler på denne nytten av diagnoser innen alle medisinske spesialiteter. En diagnose kan forhindre overbehandling og feilbehandling dersom...
16.02.2026:
Det er påfallende stille i media om tragedien i Iran som utspiller seg nå. Jeg håper at Legeforeningen reagerer sterk.
16.02.2026:
Å bruke leger mellom 70-80 år som fortsatt innehar sin autorisasjon, og som ønsker å yte tjenester i forhold til den lyst og kapasitet de har, er noe ELF har arbeidet for opp mot myndighetene, separat og sammen med moderforeningen, nå i flere år. Det gjelder å bryte ned de mange stengslene som er blitt opprettet og muliggjøre det for de som ønsker og har kapasitet.
16.02.2026:
Enden reiser viktige spørsmål om forholdet mellom offentlig og privat spesialisthelsetjeneste. Når offentlig finansiering i økende grad benyttes hos private aktører, utfordres skillet mellom sektorene. Det er en relevant diskusjon. Jeg skal ikke gå inn på alle momentene som tas opp, men i denne sammenhengen er det nødvendig å presisere hva avtalespesialistordningen faktisk er. Avtalespesialister er selvstendig næringsdrivende, regulert gjennom avtaler med regionale helseforetak, lokale helseforetak og Helfo. De økonomiske rammene fastsettes av Stortinget gjennom forskrift. Avtalespesialister...
16.02.2026:
Takk for denne viktige kommentaren som tar opp et tema som også NorKog er opptatte av, nemlig å i fremtiden kunne inkludere data fra primærhelsetjenesten til registeret. Som Skjellegrind mfl. så riktig bemerker, skal hovedvekten av utredning av kognitiv svikt og demens skje i primærhelsetjenesten. Med registrering i et kvalitetsregister følger både mulighet for å følge og vurdere kvaliteten av utredningen, verktøy for en effektiv utredning og potensielt også mulighet for å inkludere moderne beslutningsstøtteverktøy. Dertil kommer muligheten for viktige forskningsprosjekter. Rent praktisk, vil...
11.02.2026:
Christensen og Stensdal peikar gjennom kommentaren sin på noko vesentleg når det gjeld å skaffa seg ei gyldig forestilling om risikoforholda innanfor eit tenesteområde, nemleg behovet for å trekkja på ulike datakjelder. Sjølvsagt er pasientane sine røynsler ein inngangsport til denne kunnskapen. Det er slett ikkje alltid at vi finn det store læringspotensialet i dei dramatiske hendingane. Det ligg derimot gjerne i dei daglege utfordringane som både pasientar, pårørande og personellet møter. I helsetenesta sankar vi inn data i søkk og kav; frå den daglege drifta, i form av rapporterte avvik og...
11.02.2026:
Redaksjonen gjør oppmerksomhet på at denne kasuistikken også er tema for en podkastepisode, der kasuistikken omtales i kommentarfeltet. Se: Podkast: Akutt nyresvikt som følge av forgiftning | Tidsskrift for Den norske legeforening
10.02.2026:
Jeg ønsker å svare ut noen misvisende påstander fra Myhr og Torkildsen. De skriver: «Samtidig erkjenner vi at enkelte personer med MS fortsatt opplever gradvis forverring og symptomer som ikke fullt ut kan lindres.» Det har lenge vært kjent at PIRA (Progression Independent of Relapse Activity) allerede tidlig i sykdomsforløpet forårsaker gradvis forverring av funksjonsnivå hos mange, også hos dem som bruker de mest effektive bremsemedisinene. I en artikkel om PIRA, skriver Calabrese mfl. at «Despite the successful therapeutic suppression of relapses and magnetic resonance imaging (MRI) active...
10.02.2026:
I artikkelen «Kva får vi ut av å analysera uønskte hendingar?» belyser Geir Sverre Braut viktige utfordringer knyttet til dagens praksis for håndtering og analyse av uønskede hendelser i helsetjenesten. Han peker særlig på høy ressursbruk, begrenset effekt av foreslåtte tiltak og usikkerhet om organisatorisk læring over tid. Dette aktualiserer behovet for et bredere og mer robust kunnskapsgrunnlag for pasientsikkerhetsarbeidet. Et sentralt poeng hos Braut er at alvorlige hendelser ikke nødvendigvis gir størst læringsverdi. I lys av dette er det grunn til å rette økt oppmerksomhet mot...
10.02.2026:
Takk for en nyansert og viktig kommentar. Det er, som du påpeker, nødvendig å se på blodforsyningen i sin helhet både for plasma og blodkomponenter. Kronikkens hovedformål var å løfte spørsmålet om selvforsyning av plasma til legemidler, særlig immunglobuliner, et område hvor Norge i dag er spesielt sårbart. Samtidig er det riktig at det finnes alternative måter å utnytte plasma på, som kan gi andre fordeler når det gjelder beredskap og ressursutnyttelse. Vurderinger av slike alternativer, og hvordan plasmaressursene best kan benyttes, mener vi også med fordel bør løftes til et nasjonalt nivå...
09.02.2026:
Breans innlegg om kardiologen Aseem Malhotra oppfyller ikke elementære krav til saklighet. Malhotra tilhører ikke Reform UK, selv om han har bidratt til deres helsepolitikk. Brean forsøker derved å diskreditere Malhotra, som imidlertid er en usedvanlig velinformert, idealistisk person, Han har blant annet har engasjert seg i kampen mot helseskadelige produkter generelt, at de serveres på britiske sykehus og at Olympiaden i London 2012 ble sponset av produsenter av hurtigmat, sukkerholdige drikker, sjokolade og alkohol. I 2013 ble han titulert som en "Food Hero" for hans kampanje mot...
09.02.2026:
En annen, nyere form for forskningsbasert svindel er masseproduksjon av fagfellevurderinger (1). Dette innebærer at forskere leverer fagfelleuttalelser basert på standardiserte maler, snarere enn reelle og selvstendige vurderinger av manuskriptene. Slike vurderinger kan for eksempel være utformet for å fremme fagfellenes egne interesser, som å øke siteringen av egne arbeider eller bidra til rask publisering i bestemte tidsskrifter. Denne typen virksomhet omtales internasjonalt som review mills. I norsk sammenheng er fagfellefabrikker en naturlig parallell til artikkelfabrikker for paper mills...
Samhandlingsreformen