Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus at the University of Oslo and adjunct professor at the Department of Public Health, University of Southern Denmark, Odense, with research interests in economic evaluation and modelling.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Emily Annika Burger, researcher specialising in the modelling of screening and vaccination programmes for human papillomavirus-related disease at the Department of Health Management and Health Economics, University of Oslo and the Harvard T.H. Chan School of Public Health.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Birgitte Freiesleben De Blasio, Director of the Department of Infectious Diseases Epidemiology and Modelling at the Norwegian Institute of Public Health, and professor in the Department of Biostatistics, University of Oslo. She leads the Institute of Public Health's research group on infection modelling.
The author has completed the ICMJE form and declares the following conflicts of interest: She leads the research group at the Norwegian Institute of Public Health responsible for modelling the coronavirus pandemic; this modelling forms the basis for the decisions made by the authorities.
Centers for Disease Control and Prevention. Smallpox: Disease, Prevention, and Intervention. Slides 16–17. https://stacks.cdc.gov/view/cdc/27929 Accessed 7.3.2020.
de Blasio BF, Xue Y, Iversen B et al. Estimating influenza-related sick leave in Norway: was work absenteeism higher during the 2009 A(H1N1) pandemic compared to seasonal epidemics? Euro Surveill 2012; 17: 20246. [PubMed]
Magnus P, Stigum H, Grønnesby JK et al. Spådommer for omfanget av heteroseksuelt betinget HIV-infeksjon i Norge i 1990-årene. Tidsskr Nor Lægeforen 1990; 110: 3225–8. [PubMed]
12.
Stigum H, Magnus P, Grønnesby JK et al. Nytten av simuleringsmodeller i forståelsen av HIV-epidemien. Tidsskr Nor Lægeforen 1988; 108: 115–9. [PubMed]
Å spå om fremtiden med dårlige data og dårlige modeller er vanskelig.
England bommet på Tyskland sin produksjon av stridsvogner med en faktor på 4 i 1942/3. I sin etterretning bommet USA på militæret i Sovjetunionens andel av BNP med en faktor på 2,5. Bedre er det ikke i medisin når man modellerer influensa (1). Etter rundt 50 år med modellering og overvåking (med gode data) varierer dødeligheten med en faktor på minst 2,5. Enda verre kan det være med Covid-19. Her vet man nesten ingenting om prevalens og dødelighet ligger kanskje i områder 0,05 til 1 % (1). Det blir rundt 40 millioner dødsfall (som ved Spanskesyken) hvis 60 % blir syke med 1 % dødelighet. Men disse er meget gamle. Hvis forventet gjenstående levealder er 5 % av ved spanskesyken, så blir effekten 1 % av hva man så ved spanskesyken. En prosent! I beste fall blir det som ved mild influensa.
John PA Ioannidis etterspør mer og bedre data for å forstå Covid-19 epidemien og advarer mot at tiltakene som nå gjøres ikke er basert på evidence (1). Foreløpig mangler data om prevalens (leger må prioritere testing av syke fremfor å samle inn data til forskning fra asymptomatiske) og letalitet kan ikke studeres før alle syke enten er friske eller har dødd. Myndighetene må gjøre tiltak basert på de data man har.
Kunnskap om tidligere epidemier kan og bør også brukes. Forskere siterer statistiske modeller som estimerer infeksjonsrater, antall døde, og epidemiens varighet, men ingen konsensus finnes (2). Forskere er ikke enige. Hvem skal vi tro på? Forskjell mellom forskerne skyldes ikke data, men hvordan forskere modellerer data. Usikkerheten i prognoser kan ikke gies med en modell. Usikkerheten er representert ved hele variasjonsbredden til hva eksperter mener, inkludert hver ekspert sin usikkerhet (2). Antall nye Covid-19 syke i USA om 14 dager varierer med en faktor på 50 (fra 10 000 til 500 000 syke) når man spurte dem sist uke. Hvis man sammenlikner alle ekspertenes mest sannsynlig estimater, varierte de med en faktor på 7 (fra 10 000 til 70 000). Covid-19 sin ukjente natur er en selvfølgelig forklaringen, men også mangel på kunnskap om hvordan folk vil beskytte seg mot infeksjon. Når de viktigste parametrene i modellene er ukjente, blir det vanskelig å planlegge ut fra modeller, tenker jeg.
Men man kan ta antall syke i dag (2383) og si at om en uke vil man trenge rundt 2383/20=120 respiratorer (5% blir alvorlig syke).
Og istedenfor å telle letalitet i prosent av alle syke, burde man oppgi letalitet etter f eks 65 år og sammenlikne med influensa. Nesten ingen under 65 år dør av Corona. Ti prosent letalitet hos de eldste er høyt , og 100 ganger høyere enn hos unge (3). Kanskje burde man isolert alle på sykehjem og informert eldre i Norge bedre?
Takk for god lesing. Jeg finner ikke kildekoden til modellen. Kunne dere tydeliggjøre link hvis den er ute, eller legge ut koden på github slik Imperial College har gjort hvis dere ikke allerede har gjort det?
This article was published more than 12 months ago and we have therefore closed it for new comments.
If you do not see the PDF file or want to save the file, you can right-click on the PDF icon. Select «Save target / file as ...» and then retrieve the PDF file in, for example, Acrobat Reader.
Å spå om fremtiden med dårlige data og dårlige modeller er vanskelig.
England bommet på Tyskland sin produksjon av stridsvogner med en faktor på 4 i 1942/3. I sin etterretning bommet USA på militæret i Sovjetunionens andel av BNP med en faktor på 2,5. Bedre er det ikke i medisin når man modellerer influensa (1). Etter rundt 50 år med modellering og overvåking (med gode data) varierer dødeligheten med en faktor på minst 2,5. Enda verre kan det være med Covid-19. Her vet man nesten ingenting om prevalens og dødelighet ligger kanskje i områder 0,05 til 1 % (1). Det blir rundt 40 millioner dødsfall (som ved Spanskesyken) hvis 60 % blir syke med 1 % dødelighet. Men disse er meget gamle. Hvis forventet gjenstående levealder er 5 % av ved spanskesyken, så blir effekten 1 % av hva man så ved spanskesyken. En prosent! I beste fall blir det som ved mild influensa.
Litteratur:
1. Ioannidis, J. A fiasco in the making? As the coronavirus pandemic takes hold, we are making decisions without reliable data. Stat 17.03.2020. https://www.statnews.com/2020/03/17/a-fiasco-in-the-making-as-the-coronavirus-pandemic-takes-hold-we-are-making-decisions-without-reliable-data/ Lest 30.03.2020.
John PA Ioannidis etterspør mer og bedre data for å forstå Covid-19 epidemien og advarer mot at tiltakene som nå gjøres ikke er basert på evidence (1). Foreløpig mangler data om prevalens (leger må prioritere testing av syke fremfor å samle inn data til forskning fra asymptomatiske) og letalitet kan ikke studeres før alle syke enten er friske eller har dødd. Myndighetene må gjøre tiltak basert på de data man har.
Kunnskap om tidligere epidemier kan og bør også brukes. Forskere siterer statistiske modeller som estimerer infeksjonsrater, antall døde, og epidemiens varighet, men ingen konsensus finnes (2). Forskere er ikke enige. Hvem skal vi tro på? Forskjell mellom forskerne skyldes ikke data, men hvordan forskere modellerer data. Usikkerheten i prognoser kan ikke gies med en modell. Usikkerheten er representert ved hele variasjonsbredden til hva eksperter mener, inkludert hver ekspert sin usikkerhet (2). Antall nye Covid-19 syke i USA om 14 dager varierer med en faktor på 50 (fra 10 000 til 500 000 syke) når man spurte dem sist uke. Hvis man sammenlikner alle ekspertenes mest sannsynlig estimater, varierte de med en faktor på 7 (fra 10 000 til 70 000). Covid-19 sin ukjente natur er en selvfølgelig forklaringen, men også mangel på kunnskap om hvordan folk vil beskytte seg mot infeksjon. Når de viktigste parametrene i modellene er ukjente, blir det vanskelig å planlegge ut fra modeller, tenker jeg.
Men man kan ta antall syke i dag (2383) og si at om en uke vil man trenge rundt 2383/20=120 respiratorer (5% blir alvorlig syke).
Og istedenfor å telle letalitet i prosent av alle syke, burde man oppgi letalitet etter f eks 65 år og sammenlikne med influensa. Nesten ingen under 65 år dør av Corona. Ti prosent letalitet hos de eldste er høyt , og 100 ganger høyere enn hos unge (3). Kanskje burde man isolert alle på sykehjem og informert eldre i Norge bedre?
Litteratur:
1. Ioanidis JPA. A fiasco in the making as the coronavirus pandemic takes hold we are making decisions without reliable data. Statsnews 17.03.2020. https://www.statnews.com/2020/03/17/a-fiasco-in-the-making-as-the-coronavirus-pandemic-takes-hold-we-are-making-decisions-without-reliable-data/
2 Boice J, Wiederkehr A. Infectious Disease Experts Don’t Know How Bad The Coronavirus Is Going To Get, Either. 538.com.
3 Begley S. New analysis breaks down age-group risk for coronavirus — and shows millennials are not invincible. Statnews 18.03.2020. www.statnews.com/2020/03/18/coronavirus-new-age-analysis-of-risk-confirms-young-adults-not-invincible/
Takk for god lesing. Jeg finner ikke kildekoden til modellen. Kunne dere tydeliggjøre link hvis den er ute, eller legge ut koden på github slik Imperial College har gjort hvis dere ikke allerede har gjort det?