- 1.
Hawley JA, Hargreaves M, Joyner MJ et al. Integrative biology of exercise. Cell 2014; 159: 738–49. [PubMed][CrossRef]
- 2.
Moe B, Eilertsen E, Nilsen TI. The combined effect of leisure-time physical activity and diabetes on cardiovascular mortality: the Nord-Trondelag Health (HUNT) cohort study, Norway. Diabetes Care 2013; 36: 690–5. [PubMed][CrossRef]
- 3.
Kränkel N, Bahls M, Van Craenenbroeck EM et al. Exercise training to reduce cardiovascular risk in patients with metabolic syndrome and type 2 diabetes mellitus: How does it work? Eur J Prev Cardiol 2019; 26: 701–8. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Kemps H, Kränkel N, Dörr M et al. Exercise training for patients with type 2 diabetes and cardiovascular disease: What to pursue and how to do it. A Position Paper of the European Association of Preventive Cardiology (EAPC). Eur J Prev Cardiol 2019; 26: 709–27. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Nylen ES, Kokkinos P, Myers J et al. Prognostic effect of exercise capacity on mortality in older adults with diabetes mellitus. J Am Geriatr Soc 2010; 58: 1850–4. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Umpierre D, Ribeiro PA, Schaan BD et al. Volume of supervised exercise training impacts glycaemic control in patients with type 2 diabetes: a systematic review with meta-regression analysis. Diabetologia 2013; 56: 242–51. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Ross R, Blair SN, Arena R et al. Importance of assessing cardiorespiratory fitness in clinical practice: A case for fitness as a clinical vital sign: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation 2016; 134: e653–99. [PubMed][CrossRef]
()
Det har lenge vært et sterkt fokus på fysisk trening for behandling av diabetes type 2 og hjertepasienter. Eksempelvis får de fleste som sokner til Helse Nord tilbud om et fire ukers treningsopphold på rehabiliteringsinstitusjon i Skibotn. Jeg lurer på hva forfatterens mener når de sier det er for lite fokus - dette er noe jeg vil tro de fleste fastleger oppfordrer til regelmessig . Problemet er naturligvis hvordan en skal få folk til og endre vaner. Har forfatterens sett på langtidseffekten av kontrollerte studier for slike tiltak de anbefaler?
Takk for interesse for vår artikkel både fra Gry Berntzen, og fra Therese Fostervold Mathisen som skrev i Dagens Medisin at fysisk aktivitet som medisin krever kompetanse (1), noe vi er helt enig i. Samtidig må folks egen aktivitet stimuleres. Vi applauderer Helse Nords fokus på fysisk trening for behandling av diabetes type 2 og hjertesykdom. Det er imidlertid stort potensiale for å øke innsatsen på dette feltet i hele landet og mye mer å hente. Alle ser Norges tydelige toppidrettsprestasjoner. Basis for disse er solide treningskunnskaper, som også pasienter bør få mer nytte av. Men Norges mange fageksperter med spesialkompetanse i bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling av livsstilssykdommer er i stor grad ubenyttete. I 2018 var mer enn en tredjedel av norske kommuner uten en frisklivssentral. Vi er derfor ikke enig med Berntzen i at vi slår inn åpner dører. De står i beste fall på gløtt. Hovedhensikten med vår artikkel var å henlede oppmerksomheten til de to nye referanseartiklene som er kommet for å gi konkrete råd til de som ønsker å begynne med eller å fortsette å sette fokus på fysisk aktivitet som forebyggende hjertemedisin.
Referanse
1. Fostervold Mathisen. Fysisk aktivitet som medisin krever kompetanse. Dagens Medisin 01.07.2019
I Sverige finns redan välutvecklade evidensbaserade riktlinjer för hur träning ska anpassas och kontraindikationer för träning vid ett flertal sjukdomstillstånd, inklusive diabetes typ 2. Riktlinjerna är samlade i handboken FYSS (Fysisk aktivitet i Sjukdomsprevention och Sjukdomsbehandling) som kan beställas och delar av den är gratis via fyss.se. Jag upplever de kortfattade rekommendationerna i slutet av varje kapitel användbara i daglig praksis då både läkare och patient enkelt kan utläsa vilken typ och omfattning av fysisk träning som ska insättas.