Artikkel
Arbeidet mot bruk av e-sigaretter bør unngå overdrivelser om helserisiko og tilbakeholdelse av informasjon om effekter for røykeslutt.
I kronikken «Derfor er e-sigaretter helseskadelige» argumenterer Lunde, Tollåli og Gallefoss mot myndighetenes planer om å erstatte salgforbudet mot nikotinholdige e-sigaretter med regulert salg fra norske utsalgssteder (1) . Under mellomtittelen «Villedende rapport» rettes det anklager mot et notat fra Folkehelseinstituttet til Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten som undertegnede var ansvarlige for (2) . Vi vil kommentere de forhold som forfatterne mener gjør notatet «villedende».
Vaping som inngangsport til røyking
Vaping som inngangsport til røyking
Vårt notat beskrev i detalj økningen i vaping blant unge, men opplyste samtidig om at veksten var begrenset til uregelmessig bruk som i hovedsak var eksperimentell og forbigående. Kronikkforfatterne mener det er en «farlig tolkning», med begrunnelse i at vaping er en inngangsport til røyking (1) . De har rett i at det er en statistisk assosiasjon mellom vaping og påfølgende røyking, på samme måte som vi finner sammenhenger mellom en lang rekke atferder, som skoleskulking, nasking, tidlig sexdebut, tidlig alkoholdebut, motorisert ferdsel uten førerkort og røyking. Det er lite som tyder på at sammenhengene er kausale, men at de isteden skyldes felles underliggende trekk ved individet som disponerer for flere typer risikoatferd (3–6) . Vi har også tidligere redegjort for problematiske sider ved gateway -hypotesen (7) . I de fleste sammenliknbare land med økning i vaping blant ungdom har det skjedd en parallell nedgang i røyking (8–11) . Studier tyder på at sigaretter og vapes er økonomiske substitutter (12–14) slik at utviklingen er mer forenlig med en hypotese om at e-sigaretter avleder risikosøkende ungdom fra sigarettene.
Det ser ut til at forfatterne med sin bemerkning ønsker å opprettholde en kunstig kontrovers om et for lengst avklart emne
EVALI-utbruddet
EVALI-utbruddet
Forfatterne bemerker at vi ikke omtalte det såkalte EVALI-utbruddet i 2019/2020. Dette var et lokalt utbrudd av akutt lungesykdom blant amerikanske ungdommer som hadde det til felles at de hadde brukt fordampere/e-sigaretter (15) . Utbruddet inntraff uventet, ettersom e-sigarettene hadde vært på verdensmarkedet i mer enn ti år uten at slike symptomer hadde blitt registrert blant ca. 80 millioner brukere. Med henvisning til utbruddet ble lovgivningen om e-sigaretter skjerpet i flere land (16) . Det viste seg imidlertid at lungeskadene skyldtes inhalasjon av et fortykningsmiddel (vitamin E-acetat) tilsatt i cannabisvæske (17) , solgt på et illegalt marked. Til tross for at både Folkehelseinstituttet og amerikanske helsemyndigheter siden har opplyst om den egentlige årsaken til utbruddet, ser det ut til at forfatterne med sin bemerkning ønsker å opprettholde en kunstig kontrovers om et for lengst avklart emne (18–23) .
Å holde tilbake informasjon om skadeforskjeller av taktiske årsaker, også 'i den gode saks tjeneste' for å avskrekke ungdom mot nikotinbruk, er etter vårt syn uetisk og vil forringe vår troverdighet som avsender av helseinformasjon
Informasjon om skadeforskjeller
Informasjon om skadeforskjeller
Vårt notat refererer til systematiske kunnskapsoppsummeringer om skadeforskjeller mellom e-sigaretter og sigaretter, men forfatterne mener det er egnet til å «så tvil om skadepotensialet» (1, 2) . Vi er uenige. Å holde tilbake informasjon om skadeforskjeller av taktiske årsaker, også «i den gode saks tjeneste» for å avskrekke ungdom mot nikotinbruk, er etter vårt syn uetisk og vil forringe vår troverdighet som avsender av helseinformasjon.
Dobbeltbruk
Dobbeltbruk
Forfatterne mener videre at vårt notat overser risikoen ved kombinasjonsbruk av e-sigaretter og tradisjonelle sigaretter. Vi er enige i at tilleggsbruk av e-sigaretter kan utgjøre en forsterket helserisiko for røykere dersom det resulterer i økt totaleksponering for skadelige stoffer eller forlenget røykekarriere. Dobbeltbruk er imidlertid et sammensatt fenomen, og helsekonsekvensene avgjøres av hvor lenge dobbeltbruken pågår og hvordan tilleggsbruk av e-sigaretter påvirker bruksintensitet av sigaretter – det farligste produktet. Dobbeltbruk kan også resultere i brukskombinasjoner som reduserer totaleksponeringen for skadelige stoffer for røykere (24) .
E-sigaretter har i mange land blitt den mest brukte metoden ved vellykket røykeslutt (25) . Til tross for forbudet i Norge, er e-sigaretter den nest mest brukte metoden – etter snus (26) . Vår forskning viser dessuten at det finnes et betydelig reservoar av potensielle brukere blant de i hovedsak eldre røykerne, som ofte har tilleggsbelastninger (27) . Ut over at e-sigaretter appellerer til røykere, er behandlingseffekten relativt god. Basert på 90 studier (med til sammen 29 044 deltagere), herunder 49 randomiserte, kontrollerte studier, konkluderte Cochrane i januar 2025: «Det er overbevisende evidens for at e-sigaretter med nikotin øker slutteraten for røyking sammenlignet med nikotinlegemidler» (vår oversettelse) (28) .
Personlig støtter vi en streng lovgivning for e-sigaretter, men mener landet er best tjent med kontrollert salg av forhåndsgodkjente produkter begrenset til lisensierte spesialforhandlere (vape-shops ) med god alderskontroll og en betjening som kan gi likemannshjelp til røykesluttere. Forbudslinjen kan ha uintenderte konsekvenser som smugling av produkter med redusert forbrukersikkerhet, tapt markedskontroll og tapt skatteinntekt (29) .