Individuell beredskapsplan
Vi trenger altså en plan basert på ulike scenarioer som gir støtte til vanskelige behandlingsvalg ved forverringer av kjent sykdom eller ved nye, forutsigbare tilstander. Prosesser for å utvikle en slik plan med utgangspunkt i forhåndssamtaler er godt dokumentert (2, 3). I engelsk litteratur kalles dette advance care planning (4). Vi har ikke funnet noe norsk navn på en slik plan, og foreslår at dette kan kalles en individuell beredskapsplan. Behandlingsplan er et etablert begrep, men en beredskapsplan beskriver mye mer: løpende oppfølging, behandling og kontroll. Vi finner støtte for at en individuell beredskapsplan bør være adskilt fra en behandlingsplan (4). Oppdaterte og lett tilgjengelige individuelle beredskapsplaner er avgjørende for å sikre at alle behandlere, uansett nivå i helsevesenet, kan ta de rette valgene i vanskelige situasjoner. Legen eller behandleren som har kunnskap om pasientens totale situasjon og ønsker, må notere behandlingsbegrensninger i en individuell beredskapsplan, men også hvilken lindrende og støttende behandling som er aktuell.
Gode individuelle beredskapsplaner kan motvirke overdiagnostikk og overbehandling, og sikre at pasienten får den beste behandlingen når en endring inntreffer
Den individuelle beredskapsplanen er nødvendig dokumentasjon om beslutninger, og den skal deles med andre. Den må være lett tilgjengelig, og malen må være enkel å forstå. Kjernejournal er for øyeblikket et naturlig sted for å dele planen med helsepersonell, og på Helsenorge kan både pasienten og pårørende ha tilgang til den.
Gode individuelle beredskapsplaner kan motvirke overdiagnostikk og overbehandling, og sikre at pasienten får den beste behandlingen når en endring inntreffer. For i møte med nye behandlere som ikke kjenner pasienten eller planen, kan valgene bli feil. De kan gå på tvers av pasientens uttrykte ønske og faglig sett være feil i et individuelt perspektiv, selv om de støttes av retningslinjene.
Vi kan ikke forvente at legevaktleger eller leger i et travelt akuttmottak, som ikke kjenner pasienten fra før, på egen hånd skal komme frem til de beste valgene for hver enkelt pasient på dette komplekse området.
Pårørende må involveres i arbeidet med individuelle beredskapsplaner. Det sikrer enklere og bedre kommunikasjon med pårørende når en valgsituasjon oppstår.
Individuelle beredskapsplaner kan også avklare hva vi gjør ved symptomer som vanligvis utredes diagnostisk, for eksempel blod i avføringen. Pasienten og/eller behandleren kan avgjøre at det ikke skal startes utredning for å finne underliggende kreftsykdom hvis funnet ikke vil ha en lindrende betydning.