Legeforskningsinstituttet (LEFO) har på vegne av Legeforeningen gjennomført en nasjonal undersøkelse av LIS1-tjenesten blant de legene som avsluttet sin tjeneste i sykehus og kommune denne våren.
Illustrasjonsfoto: Janne Møller-Hansen / NTB
I perioden 2007–15 gjennomførte LEFO, i samarbeid med Medisinsk fagavdeling i Legeforeningen, jevnlige, nasjonale evalueringer for turnusleger i kommunehelsetjenesten og i sykehus. Målet var å få kunnskap om hvordan turnustjenesten fungerte. I disse evalueringene ble det lagt vekt på spørsmål om prosedyrer, praktiske ferdigheter, allmennmedisinske legeoppgaver, avdelingstjeneste, akuttmedisinske tilstander, veiledning og supervisjon, organisering av turnustjenesten og bakgrunnsdata. Siste gang det ble sendt ut en undersøkelse om turnustjenesten, var i 2015 (1) .
Siden da har tjenesten endret seg til det som nå er LIS1. I den nye ordningen, som ble innført i 2017, er det oppnåelse av læringsmål som gjelder, der LIS1 er en obligatorisk første del som er felles for alle leger som skal gjennomføre spesialistutdanning i Norge (2) . Disse endringene har ytterligere aktualisert behovet for en ny undersøkelse av LIS1-tjenesten med spørsmål tilpasset den nye ordningen.
Det er spesielt viktig å få mer kunnskap om hvorvidt tjenesten fungerer etter intensjonen, blant annet når det gjelder innretning av tjenesten, ansettelser, veiledning, supervisjon osv.
I oktober 2022 nedsatte sentralstyret en arbeidsgruppe med medlemmer fra Allmennlegeforeningen (AF), Overlegeforeningen (Of), Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA), Yngre legers forening (Ylf), Norsk medisinstudentforening (Nmf) og LIS1-komiteen til å utarbeide en prosjektskisse for en undersøkelse av LIS1-tjenesten for leger.
Formålet med undersøkelsen er å samle data som kan gi oss innsikt i temaer og problemstillinger som er relevante og aktuelle for leger i LIS1-tjenesten. Det er spesielt viktig å få mer kunnskap om hvorvidt tjenesten fungerer etter intensjonen, blant annet når det gjelder innretning av tjenesten, ansettelser, veiledning, supervisjon osv.
Resultatene fra tidligere turnusundersøkelser har gitt oss informasjon om kvaliteten i tjenesten og hvor behovet for forbedring er størst (1, 3) . Vi så for eksempel at leger i kommunehelsetjenesten var mer fornøyde med veiledning og supervisjon enn leger som hadde turnustjeneste i sykehus. Undersøkelsen viste også at en tredjedel av turnuslegene ble ansatt uten at det ble foretatt intervju, og at de som hadde fått tilbud om intervju, var mer fornøyde med ansettelsesprosessen enn de som ikke hadde fått dette tilbudet (4) .
I den nye undersøkelsen har vi, i tillegg til bakgrunnsopplysninger, spurt om LIS1-ansettelsesprosessen, innholdet i LIS1-tjenesten, kompetansevurdering, veiledning og supervisjon, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Vi har også tatt med spørsmål om overgangen fra student til LIS1-lege, legerollen og motivasjon for videre fremtidig karriere i et spesialiseringsløp.
Undersøkelsen bestod av to skjema, ett for sykehus og ett for kommune (5) . I skjemaet som ble sendt til sykehuslegene, hadde vi også med spørsmål til de legene som ikke har fått LIS1-stilling. Det var 1 952 leger som mottok skjemaet for sykehusdelen, og 430 som mottok skjemaet for kommune. Årsaken til at det var flere leger som mottok skjema for sykehus enn det er antall LIS1-stillinger per år, var at uttrekket i den første gruppen var basert på eksamensår (cand.med.-år) tilbake til 2019.
Vi forventer at resultatene fra denne undersøkelsen vil være klare i løpet av høsten 2024. Disse resultatene vil gi oss viktig kunnskap om hvordan legene opplever denne delen av utdanningsløpet sitt, og vil være verdifulle i det videre arbeidet med forbedring av LIS1-tjenesten.