Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at Sverre, født 10.1.1983, døde 2.6.2024. Vår friske, humørfylte og dyktige kollega ble revet fra oss på et øyeblikk og uten forvarsel på en treningstur en søndag. Vi står igjen med et stort tomrom etter en høyt elsket kollega og venn.
Før Sverre startet på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, hadde han studert psykologi grunnfag og idrett grunnfag. Han ble uteksaminert som lege i 2011. Etter et halvt års engasjement ved Kronstad DPS gjennomførte han turnustjeneste ved Haukeland universitetssjukehus og Dalen legesenter i Bergen, før han begynte i allmennpraksis.
Sverre oppsøkte det allmennmedisinske forskningsmiljøet i Bergen rundt 2014. Han undersøkte ulike muligheter for å drive forskning. Han ønsket å være i et godt miljø og forske på et tema han kunne engasjere seg i. Vi var glade da han valgte oss, og det skulle vise seg å være et helt usedvanlig lykketreff. Sverre utviklet seg til å bli en grundig, kreativ forsker som stilte spørsmål ved tattforgittheter og hele tiden tenkte selv. Han hadde alle de egenskaper som trengs for å bli en dyktig forsker. Han gjorde doktorgradsarbeidet på studier av langtidssymptomer etter Giardia -epidemien i Bergen og disputerte med glans i 2019.
Etter dette startet han som forsker i 50 % stilling ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, samtidig som han startet som fastlege med egen liste og fortsatte spesialisering i allmennmedisin. Han balanserte denne krevende kombinasjonen av yrker med en stor omsorg for familien, som alltid kom først – men uten at vi noen gang merket redusert kvalitet på hans arbeid. I forskerjobben var han som vanlig kreativ og arbeidet med flere innovasjonsprosjekter, i tillegg til at han for et år siden tok på seg rollen som leder av PraksisNett Vest. Med sin store datainteresse, kombinert med klinisk kompetanse, gjorde han uvurderlig nytte for seg også i den rollen.
Ved Minde Medisinske Senter beholdt han sin kliniske forankring i allmennmedisinen som fastlege i halv stilling. Han spredte livsglede og engasjement hos kollegaer og medarbeidere. Hans nerdete interesse for datasikkerhet var en nyttig og plagsom påminnelse om at praktikere ikke alltid bør ta de raskeste løsningene. Han var en stødig mann på laget da vi planla og gjennomførte flytting til nye lokaler med utvidelse fra tre til seks fastleger. Pasientene møtte en nysgjerrig og imøtekommende lege med spesiell kompetanse på kompliserte mage-tarm-problemer. Her kunne han briljere med stor detaljkunnskap. Han var en sterk generalist og svært nær å fullføre spesialiseringen i allmennmedisin.
Vi vil savne hans uforglemmelige latterutbrudd, etter helt middels morsomme innspill fra vår side. Han hadde en lun humor, men var samtidig seriøs, respektfull og engasjert. I en verden full av bokmålsfolk holdt han fast på nynorsk som skriftmål, der var han kompromissløs.
Vi følte oss alltid vel i Sverres nærvær. På klingende Stord-dialekt kom han med kloke refleksjoner. Han var en ydmyk mann som ikke trengte å være fremst i rampelyset, likevel ble han ofte midtpunktet. Kontoret ble pyntet med legoblomster og barnetegninger. Det var ingen tvil om hvem som ble prioritert hvis det sto mellom jobb eller familie, men han koblet seg på når han kunne og deltok til fellesskapets beste.
Sverre var en usedvanlig sterk forsker, men det er mennesket Sverre vi kommer til å savne aller mest. Han hadde en fantastisk evne til å gjøre alle situasjoner morsomme og interessante, enten vi satt sammen i lunsjen, var på reiser eller arbeidet med analyser. Interessen favnet både de store samfunnsspørsmål og hverdagsetikken, han var åpen for andres synspunkter og bidro ofte med overraskende innfallsvinkler. Han hadde en sterk interesse for, og hyppige referanser til, både film og musikk. En samtale med Sverre var alltid en berikelse.
Sverre etterlater seg tre barn og et fjerde som er på vei. Han skulle gifte seg med sin Linn i august, og livet smilte. Han var lykkelig. Våre tanker går til Linn og barna, som har mistet en fantastisk mann og far. Sverre er uerstattelig, og vi vil minnes ham med glede og savn.