Uklart om uønskede hendelser

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    På en fødeavdeling ligger to nyfødte ved siden av hverandre. En sykepleier oppdager at det ene barnet mangler navnebånd. Det andre har pustevansker, og man oppdager at det har fått feil medisin. Begge disse episodene er slikt som ikke skal skje, altså uønskede hendelser. Hvordan skiller dagens definisjoner disse?

    Betegnelsen uønsket hendelse har de siste årene blitt brukt om hendelser i helsetjenesten man ikke ønsker skal skje igjen. Samtidig brukes begreper som avvikshendelse, uheldig hendelse, utilsiktet hendelse og nesten-hendelse. Med lang erfaring i praktisk arbeid med meldesystemer og forskning på uønskede hendelser mener vi at dette mangfoldet bidrar til uklarhet og truer pasientsikkerheten. Vi vil her foreslå en klassifisering som både forenkler og tydeliggjør begrepene.

    Begrepsutvikling på ville veier

    Begrepsutvikling på ville veier

    Det er vår erfaring at begrepet uønsket hendelse forstås ulikt blant helsepersonell, fag- og forskningsmiljøer og i helseforvaltningen. Grunnen kan være at begrepet mangler en entydig definisjon eller at definisjonene er krevende å forstå.

    Mangel på tydelige felles definisjoner fører til at kommuner, helseforetak, institusjoner og fagmiljøer utvikler og benytter egne definisjoner basert på tolkninger av regelverk og faglitteratur

    De fleste som jobber i helse- og omsorgstjenesten, har vært involvert i eller berørt av en uønsket hendelse. Uønskede hendelser i helsetjenesten kan for eksempel skje som følge av feil i medisinering, kirurgi, eller diagnostikk. Mangel på tydelige felles definisjoner fører til at kommuner, helseforetak, institusjoner og fagmiljøer utvikler og benytter egne definisjoner basert på tolkninger av regelverk og faglitteratur (1). For eksempel bruker enkelte helseforetak uønsket hendelse som et samlebegrep for hendelser som kunne ha ført til eller har ført til pasientskade (2, 3), mens akademiske miljøer har brukt begrepet for hendelser som har resultert i pasientskade (4).

    Behov for gjennomgang

    Behov for gjennomgang

    I 2023 leverte Varselutvalget sin rapport Fra varsel til læring og forbedring (5). Utvalget har evaluert landets varslingsordninger, og foreslår blant annet en ny meldeordning for alvorlige uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. I rapporten påpeker utvalget at det er behov for at begrepene uønskede hendelser, nesten-alvorlige hendelser og nesten-hendelser både defineres i lovverket og beskrives nærmere i nasjonal veileder. Samtidig har Varselutvalget definert flere begreper i rapporten. Dette kan oppfattes som et forsøk på å rydde i begrepene, men gjør de egentlig det?

    Varselutvalget foreslår en raus definisjon for uønskede hendelser, og inkluderer «… både alvorlige hendelser, nesten-alvorlige hendelser, nesten-hendelser, bagatellmessige hendelser, hendelser uten alvorlig skade osv.» (5). Hvordan skal helsepersonell og ledere i helsetjenesten forholde seg til hva som er «bagatellmessig»? Det er uheldig å inkludere både hendelsestype og konsekvens for pasienten i ett begrep, som for eksempel i nesten-alvorlige hendelser. Dette gjør det vanskelig for ansatte i helsetjenesten å forstå hva som er meldepliktig og hvor hendelsen eventuelt skal meldes. Hvor passer «et manglende navnebånd hos nyfødt» inn i denne paraplydefinisjonen? Er det en hendelse uten alvorlig skade, en nesten-alvorlig hendelse, eller noe annet? Og kan dette vurderes på noen få minutter, som er tiden helsepersonell ofte har når de skal melde en hendelse?

    Et forsøk på å gjøre det enklere

    Et forsøk på å gjøre det enklere

    Heller enn å blande alt i den samme gryta, foreslår vi en alternativ klassifikasjon med tre typer uønskede hendelser inspirert av Verdens helseorganisasjons rammeverk for klassifisering av pasienthendelser (6).

    I vårt forslag skilles det på om hendelsen har nådd pasienten eller ikke. Hendelser som ikke når pasienten, klassifiseres som nesten-hendelser. Ved hendelser som når pasienten, skilles det på om hendelsen har medført pasientskade eller ikke: det vil si skadelig hendelse og ikke-skadelig hendelse. Se figur 1 for de tre hendelsestypene eksemplifisert med uønskede hendelser tilknyttet legemidler. Videre bør de tre typer hendelser klassifiseres for alvorlighet og forebyggbarhet med utgangspunkt i for eksempel Norsk kodeverk for uønskede pasienthendelser (7).

    Figur 1 Forslag til klassifikasjon av pasienthendelser. Figuren er tilpasset og oversatt til norsk ved forfatterne (6)…
    Figur 1 Forslag til klassifikasjon av pasienthendelser. Figuren er tilpasset og oversatt til norsk ved forfatterne (6). Verdens helseorganisasjon (lisens CC BY-NC-SA 3.0 IGO) er ikke ansvarlig for innholdet eller nøyaktigheten av tilpasningen eller oversettelsen.

    Et klassifikasjonssystem som på denne måten skiller hendelser som når pasient fra de som ikke gjør det, kan bidra til felles forståelse og en enklere og riktigere klassifisering. Det kan også bidra til at de alvorligste meldingene om pasientskade ikke drukner blant mindre alvorlige meldinger. Klassifiseringen kan dessuten forenkle uttrekk fra databaser og gi et bredere grunnlag for læring og forbedring.

    Ulik begrepsforståelse er ikke noe nytt

    Ulik begrepsforståelse er ikke noe nytt

    Pasientsikkerhet er et relativt nytt fagfelt som oppstod ved millenniumskiftet med rapporten To Err Is Human. Den presenterte urovekkende tall om pasientskader og dødsfall som følge av feil i helsetjenesten (8).

    Begreper innen pasientsikkerhet har siden gjennomgått en utvikling. Allerede i 2000 løftet Peter F. Hjort problemstillingen rundt ulike begrep i kjølvannet av den globale pasientsikkerhetsbevegelsen (9). Hjort erstattet feil med uheldig hendelse, et nøytralt begrep som ikke plasserer skyld.

    I 2010 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (10) en evaluering av begreper innen pasientsikkerhet. Allerede i denne rapporten kom det fram at kjært barn har mange navn. I tillegg til uønsket hendelse og uheldig hendelse, nevnes utilsiktet hendelse, som også er brukt av danskene i deres pasientsikkerhetsarbeid. Begrepene forteller om en hendelse som kunne ha ført til skade eller har ført til skade, men sier ikke noe om konsekvens for pasienten.

    Avvik er et annet begrep som er godt kjent hos helsepersonell. Avvik er imidlertid knyttet opp mot mangel på oppfyllelse av krav eller brudd på lover, forskrifter og prosedyrer. De siste årene synes det å ha blitt en uformell enighet om å bruke uønsket hendelse, men det er ikke enighet om hva begrepet innebærer.

    Uklar begrepsbruk har flere implikasjoner

    Uklar begrepsbruk har flere implikasjoner

    Meldesystemer i helsetjenesten er preget av underrapportering, og kun toppen av isfjellet av hendelser blir meldt inn (11). En undersøkelse gjort av Norsk pasientskadeerstatning, viste at kun 33 % av sakene hvor en pasient har fått pasientskadeerstatning ble funnet igjen i meldesystemene ved sykehusene (12). Sykehusene kan dermed ha mistet muligheter til å lære av feil og forbedre praksis. Hvis det skjer systematisk underrapportering av visse typer hendelser eller fagområder, kan det føre til feilprioritering av innsatsen for å bedre pasientsikkerheten.

    En forklaring på underrapportering kan være en mangelfull felles forståelse av begrepet uønsket hendelse. For eksempel kan det manglende navnebåndet klassifiseres som en administrativ hendelse og ikke som en pasientrelatert hendelse (13). Usikkerhet hos både meldere og saksbehandlere kan dermed svekke læringsutbyttet av meldesystemene.

    Hvis det skjer systematisk underrapportering av visse typer hendelser eller fagområder, kan det føre til feilprioritering av innsatsen for å bedre pasientsikkerheten

    Norge har stor nytte av å sammenligne og lære av pasientsikkerhetsarbeid i andre land, men har også en rolle i å bidra internasjonalt. Å kunne anvende internasjonale data fra publikasjoner om adverse event og patient safety incident, som er etablerte begrep i litteraturen, krever en egnet oversettelse av begrepene til norsk.

    I internasjonal litteratur defineres adverse event ofte som en hendelse som har resultert i pasientskade. Patient safety incident favner bredere enn adverse event og inkluderer hendelser uavhengig av om de har nådd pasienten og om de har ført til skade. Patient safety incident kan da oversettes til uønsket hendelse.

    Det ser altså ut til at vi per i dag ikke har et egnet begrep for adverse event på norsk. Et eksempel som illustrerer dette, er bruk av Global Trigger Tool. Dette verktøyet måler adverse events (hendelser som resulterer i pasientskade) per 1 000 pasientdager, per 100 innleggelser og andelen av innleggelser med adverse event (14, 15). I mangel av en bedre oversettelse av adverse event, måler vi i Norge pasientskade og ikke hendelser som har resultert i pasientskade (16). Bør vi fortsette å oversette adverse event som pasientskade, eller bør vi introdusere et egnet begrep som indikerer at det gjelder en hendelse og ikke kun konsekvens av hendelsen, som for eksempel skadelig hendelse, slik vi foreslår? Tydeligere begrepsbruk vil gjøre det mulig å sammenligne forekomsten av hendelser som resulterte i pasientskade på tvers av landegrenser og studier (17).

    Ikke la de tusen blomster blomstre

    Ikke la de tusen blomster blomstre

    Pasientsikkerhet er et fagfelt i rask utvikling, som det i økende grad forskes på (18). Det mangler imidlertid overvåkning av og diskusjon rundt begrepsutviklingen i feltet.

    Vi ser behov for en nasjonal faggruppe som fremmer felles begrepsutvikling, klassifisering og standardisering nasjonalt og internasjonalt. Å luke i blomsterbedet er også viktig for å la den teknologiske utviklingen bidra til automatisert klassifisering og analyse av uønskede hendelser.

    Mens helsepolitikerne står overfor beslutningene om veien videre for varsel- og meldeordninger, er tiden moden for å rydde opp i begrepene.

    Kommentarer  ( 1 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler