Forfatteren har etablert den nasjonale målingen av pasientskade med Global Trigger Tool, og har bistilling som seniorrådgiver i Avdeling for pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.
Tusen takk for nyttig artikkel. Artikkelen påpeker rettmessig at det er nyttig å skille mellom uønskede hendelser som når pasienten og de som ikke gjør det, og om hendelsen bidro til skade. Dette forholdet ivaretas i klassifiseringen for uønskede hendelser knyttet til medisinering, som er utviklet av til National Coordinating Council for Medication Error Reporting and Prevention (NCC MERP) i USA (1). I Norge så har NCC MERP sin indeks for klassifiseringen av uønskede hendelser vært benyttet til å gradere alvoret av en pasientskades konsekvenser siden 2011, ved nasjonal måling av pasientskade med Global Trigger Tool (GTT) (2, 3). I GTT målingen så er NCC MERP indeksen tilpasset og inneholder kun kategoriene E, F, G, H og I. Det er disse kategoriene som beskriver skade (Tabell 1). I tillegg er følgende utrykk «En feil som bidro til eller førte til ...» fjernet i disse kategoriene, fordi GTT kun har som formål å fokusere på skadelige utfall for pasienter i et systemperspektiv (2).
Tabell 1. NCC MERP indeks kategorier som inngår i GTT metoden.
Kategori E: Forbigående skade som krevde behandling
Kategori F: Forbigående skade som førte til forlenget sykehusopphold
Kategori G: Langvarig skade – varig mèn
Kategori H: Livreddende behandlingstiltak var nødvendig
Kategori I: Pasienten døde
Kategoriene A, B, C, og D i NCC MERP som er utelatt i GTT metoden, nyanserer om en uønsket hendelse førte til pasientskade eller ikke. Disse kategoriene dekker muligens det forfatterne i kommentarartikkelen etterlyser. De foreslår i tillegg at begrepet «pasientskade» ved nasjonal måling av pasientskade med GTT endres, for å kunne kategorisere hendelsene som resulterer i skade.
Tabell 2. NCC MERP indeksen kategorier som er utelatt i GTT metoden.
Kategori A: Omstendigheter og hendelser som kan forårsake feil
Kategori B: En feil som ikke rammet pasienten
Kategori C: En feil som rammet pasienten, men som ikke forårsaket skade
Kategori D: En feil som rammet pasienten og krevde overvåking eller inngripen for å sikre at pasienten ikke ble påført skade
GTT metoden definerer pasientskade som utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling eller som behandlingen har bidratt til, som krever ytterligere overvåking, behandling eller sykehusinnleggelse, eller som har dødelig utgang (2). Ved GTT undersøkelsen er kategorisering av alvorlighet begrenset til konsekvensen en pasientskade har for pasienten. GTT metoden har som mål å måle omfang av skade for pasientene (4). Målet er ikke å avdekke mekanismer for skade, selv om det skjer en begrenset kategorisering av skadetyper. Målet er heller ikke å vurdere om individer har gjort feil. GTT kategoriserer derfor ikke alvorlighet knyttet til hendelsen som førte til pasientskade, og om det har skjedd en feil.
Litteratur
1. Hartwig SC, Denger SD, Schneider PJ. Severity-indexed, incident report-based medication error-reporting program. Am J Hosp Pharm. 1991; 48: 2611-6.
2. Veileder for bruk av Global Trigger Tool tilpasset norske forhold. Helsedirektoratet: Helsedirektoratet; 2017.
3. Deilkas ET, Bukholm G, Lindstrom JC, Haugen M. Monitoring adverse events in Norwegian hospitals from 2010 to 2013. BMJ open. 2015; 5(12): e008576.
4. Resar RK, Rozich JD, Classen D. Methodology and rationale for the measurement of harm with trigger tools. Qual Saf Health Care. 2003; 12(90002): ii39-45.
Oppklaring om begrepene «uønskede hendelser» og «pasientskade»
Tusen takk for nyttig artikkel. Artikkelen påpeker rettmessig at det er nyttig å skille mellom uønskede hendelser som når pasienten og de som ikke gjør det, og om hendelsen bidro til skade. Dette forholdet ivaretas i klassifiseringen for uønskede hendelser knyttet til medisinering, som er utviklet av til National Coordinating Council for Medication Error Reporting and Prevention (NCC MERP) i USA (1). I Norge så har NCC MERP sin indeks for klassifiseringen av uønskede hendelser vært benyttet til å gradere alvoret av en pasientskades konsekvenser siden 2011, ved nasjonal måling av pasientskade med Global Trigger Tool (GTT) (2, 3). I GTT målingen så er NCC MERP indeksen tilpasset og inneholder kun kategoriene E, F, G, H og I. Det er disse kategoriene som beskriver skade (Tabell 1). I tillegg er følgende utrykk «En feil som bidro til eller førte til ...» fjernet i disse kategoriene, fordi GTT kun har som formål å fokusere på skadelige utfall for pasienter i et systemperspektiv (2).
Tabell 1. NCC MERP indeks kategorier som inngår i GTT metoden.
Kategori E: Forbigående skade som krevde behandling
Kategori F: Forbigående skade som førte til forlenget sykehusopphold
Kategori G: Langvarig skade – varig mèn
Kategori H: Livreddende behandlingstiltak var nødvendig
Kategori I: Pasienten døde
Kategoriene A, B, C, og D i NCC MERP som er utelatt i GTT metoden, nyanserer om en uønsket hendelse førte til pasientskade eller ikke. Disse kategoriene dekker muligens det forfatterne i kommentarartikkelen etterlyser. De foreslår i tillegg at begrepet «pasientskade» ved nasjonal måling av pasientskade med GTT endres, for å kunne kategorisere hendelsene som resulterer i skade.
Tabell 2. NCC MERP indeksen kategorier som er utelatt i GTT metoden.
Kategori A: Omstendigheter og hendelser som kan forårsake feil
Kategori B: En feil som ikke rammet pasienten
Kategori C: En feil som rammet pasienten, men som ikke forårsaket skade
Kategori D: En feil som rammet pasienten og krevde overvåking eller inngripen for å sikre at pasienten ikke ble påført skade
GTT metoden definerer pasientskade som utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling eller som behandlingen har bidratt til, som krever ytterligere overvåking, behandling eller sykehusinnleggelse, eller som har dødelig utgang (2). Ved GTT undersøkelsen er kategorisering av alvorlighet begrenset til konsekvensen en pasientskade har for pasienten. GTT metoden har som mål å måle omfang av skade for pasientene (4). Målet er ikke å avdekke mekanismer for skade, selv om det skjer en begrenset kategorisering av skadetyper. Målet er heller ikke å vurdere om individer har gjort feil. GTT kategoriserer derfor ikke alvorlighet knyttet til hendelsen som førte til pasientskade, og om det har skjedd en feil.
Litteratur
1. Hartwig SC, Denger SD, Schneider PJ. Severity-indexed, incident report-based medication error-reporting program. Am J Hosp Pharm. 1991; 48: 2611-6.
2. Veileder for bruk av Global Trigger Tool tilpasset norske forhold. Helsedirektoratet: Helsedirektoratet; 2017.
3. Deilkas ET, Bukholm G, Lindstrom JC, Haugen M. Monitoring adverse events in Norwegian hospitals from 2010 to 2013. BMJ open. 2015; 5(12): e008576.
4. Resar RK, Rozich JD, Classen D. Methodology and rationale for the measurement of harm with trigger tools. Qual Saf Health Care. 2003; 12(90002): ii39-45.