Debatt

Ultralyd i svangerskapet bør være mer omfattende

Kvinnehelse
English
    Ine Hildershavn Moen, Synnøve Lian Johnsen, Henriette Odland Karlsen, Anne Martha Stokke, Svein Rasmussen, Cathrine Ebbing
    Se alle artikler
    Ine Hildershavn Moen

    Ine Hildershavn Moen er jordmor og seksjonsleder ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus, med videreutdanning i ultralyddiagnostikk og master i jordmorfag.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    Se alle artikler
    Synnøve Lian Johnsen

    Synnøve Lian Johnsen er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og seksjonsoverlege ved Seksjon for fostermedisin og ultralyd, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    Se alle artikler
    Henriette Odland Karlsen

    Henriette Odland Karlsen er ph.d., spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og overlege ved Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    Se alle artikler
    Anne Martha Stokke

    Anne Martha Stokke er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og overlege ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    Se alle artikler
    Svein Rasmussen

    Svein Rasmussen er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    Se alle artikler
    Cathrine Ebbing
    Orcid

    cathrine.ebbing@helse-bergen.no

    Cathrine Ebbing er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege ved Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Velfungerende morkake og navlesnor er essensielt for et normalt svangerskap. Likevel vies disse organene lite oppmerksomhet i svangerskapsomsorgen.

    Ultralydundersøkelse i svangerskapet er en rutinemessig del av svangerskapsomsorgen, med stor oppslutning i befolkningen. Bruk av ultralyd og doppler i svangerskapet har bidratt til at antallet perinatalt døde stadig går nedover på tross av økende alder og grad av morbiditet hos gravide kvinner i Norge (1, 2). Ultralyd i første trimester er nå et tilbud til alle gravide, og kommer i tillegg til undersøkelsen i uke 18–19. Nylig argumenterte Salvesen og Staff for å legge målrettet screening for preeklampsi til undersøkelsen i første trimester (3). Vi mener de rutinemessige ultralydundersøkelsene fremdeles har uutnyttet potensial.

    Undersøkelse av morkake og navlesnor

    Undersøkelse av morkake og navlesnor

    Antall blodårer i navlesnoren og morkakens plassering inngår allerede i rutineultralydundersøkelsen. Internasjonalt anbefales også at snorens feste til morkaken undersøkes (4). Bakgrunnen for at morkake og navlesnor skal undersøkes med ultralyd, er at man kan identifisere varianter som er assosiert med risiko, for eksempel der morkaken ligger foran indre mormunn (placenta previa) eller unormalt antall blodårer i navlesnoren. Ved velamentøse kar er de føtale blodårene ikke beskyttet av navlesnor eller morkake og er derfor sårbare for trykk og traume.

    Risikosvangerskap og føtal blødning

    Risikosvangerskap og føtal blødning

    Velamentøse blodårer er assosiert med risiko for uønskede utfall for både mor og barn (5–8). I noen prosent av tilfellene løper de ubeskyttede føtale blodårene i hinnene foran indre mormunn. Da kalles tilstanden vasa previa. Når vasa previa er diagnostisert, er målet å forløse kvinnen med keisersnitt før spontan vannavgang eller ruptur av hinnene. Foster til termin har et blodvolum på ca. 3–4 dL (110 ml/kg) og det har ikke gode kompensasjonsmekanismer hvis det oppstår blødning. I løpet av sekunder kan blødning fra et velamentøst kar nå et volum som får fatale konsekvenser (9). Ikke uventet er derfor dødeligheten ved uerkjent vasa previa høy, opptil 56 %, og om barnet overlever, er det høy risiko for alvorlig sykelighet (10). Men dersom tilstanden er kjent før fødsel, er overlevelsen nesten 100 % og med normale utfall på kort og lengre sikt (11).

    Velamentøse blodårer forekommer oftere i tvillingsvangerskap, etter assistert befruktning og hos eldre førstegangsfødende. I Norge og de fleste andre land er forekomsten av vasa previa på befolkningsnivå ukjent, men ifølge litteraturen forekommer det i mellom 1: 365 og 1: 5 000 svangerskap (10). Nylig ble det publisert interessante resultater fra en studie der man gjorde intervensjon med føtoskopisk ablasjon av vasa previa (12). Dette kan gjøre det mulig for kvinner med vasa previa å føde normalt.

    Diagnostikk av vasa previa

    Diagnostikk av vasa previa

    Selv om man har kjent til muligheten for å diagnostisere vasa previa og velamentøse blodårer med ultralyd siden sent på 1980-tallet, inngår det ikke å avkrefte eller bekrefte vasa previa i rutineundersøkelsen i Norge. Transvaginal ultralyd har høy sensitivitet og spesifisitet med hensyn til å diagnostisere vasa previa (13), og falskt positive og falskt negative funn forekommer sjelden. I tillegg er undersøkelsen billig, medfører lite ubehag for kvinnen, ingen risiko for fosteret og er rask å utføre (få minutter) (figur 1) (se video).

    Figur 1 Vasa previa. Ultralydbilde og video fra undersøkelse med transvaginal ultralyd viser cervix, nedre placentakant,…
    Figur 1 Vasa previa. Ultralydbilde og video fra undersøkelse med transvaginal ultralyd viser cervix, nedre placentakant, fosterhodet, navlesnor og blodårer som henger fast i hinnene og som går like ved den indre mormunnen.

    Hvorfor undersøker man ikke systematisk for vasa previa, når denne enkle og gode undersøkelsen kan redde liv og mange kvalitetsjusterte leveår?

    Så hvorfor undersøker man ikke systematisk for vasa previa, når denne enkle og gode undersøkelsen kan redde liv og mange kvalitetsjusterte leveår? Temaet har fått lite oppmerksomhet i Norge. Dette kan skyldes motstand mot medikalisering av svangerskapet og teknifisering av svangerskapsomsorgen. Man er kanskje bekymret for at undersøkelsen skal føre til unødvendige keisersnitt og engstelse hos kvinnen, hennes pårørende og helsearbeiderne? Er ikke ultralydjordmødre og fødselsleger trygge på å gjøre transvaginal ultralyd når vasa previa skal utelukkes eller bekreftes?

    Rutineultralydundersøkelsen i svangerskapet er en gyllen mulighet til å gjøre svangerskapene enda tryggere. Siden få undersøkelser i svangerskapet har så stor innvirkning på utfallet som det å diagnostisere vasa previa, mener vi det er på tide at vi systematisk ser etter denne tilstanden i svangerskapsomsorgen.

    Pasienten har gitt samtykke til at bilde og video blir publisert.

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 8. mars 2024
    Utgave 4,  19. mars 2024
    Tidsskr Nor Legeforen 8. mars 2024 Vol. 144.
    doi:
    10.4045/tidsskr.24.0042
    Opphavsrett: ©️️ Tidsskriftet 2025
    PlumX
    Publisert: 8. mars 2024
    Utgave 4, 19. mars 2024
    Tidsskr Nor Legeforen 2024 Vol. 144.
    doi: 10.4045/tidsskr.24.0042
    Opphavsrett:
    ©️️ Tidsskriftet 2025
    Plum Print visual indicator of research metrics PlumX Metrics
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på