Professor emeritus og tidligere avdelingsoverlege ved Rikshospitalet, Jan Ludvig Svennevig, døde 18. juli, 80 år gammel.
Jan kombinerte et stort engasjement for familie og båtliv med en karriere som kirurg, administrator, forsker og foreleser. Han var født i Flekkefjord, men bodde store deler av sitt liv i Oslo-området.
Etter generell kirurgisk utdannelse i Arendal, ble han spesialist i thoraxkirurgi og i karkirurgi. Han arbeidet ved Ullevål sykehus fra 1975 og senere Rikshospitalet, der han var avdelingsoverlege i 1994–2009. Han var professor i kirurgi ved Universitetet i Oslo i 1989–2011.
Den vitenskapelige karrieren startet etter medisinstudiet i Heidelberg med en tysk doktorgrad i 1969. Han tok norsk doktorgrad om immunrespons i svulster i 1982. For denne fikk han også Kreybergs pris.
Jan var en entusiastisk veileder for et titalls doktorgradskandidater og hadde en stor vitenskapelig produksjon. Interessen for inflammasjon førte til studier av kortikosteroidbehandling ved lungesvikt, og studier av biokompatibilitet ved ulike metoder for overflatebehandling av utstyr for hjerte-lungemaskin.
Mens han arbeidet på Ullevål sykehus på 80-tallet, bidro han til utviklingen av manualer for traumebehandling og for mekanisk sirkulasjons- og respirasjonsassistanse i den hensikt å sikre systematisk behandling. Han var en av grunnleggerne som gjorde Ullevål til et fremragende traumesenter.
Jan var glødende engasjert i medisinsk teknologi, og han var en pioner i digitalisering som et hjelpemiddel i klinikken. Et program for hemodynamisk overvåking basert på bestemmelse av lungearterietrykk og hjerteminuttvolum var til stor hjelp i klinisk vurdering ved alvorlig sirkulasjonssvikt.
På eget initiativ og ved forskningsmidler, etablerte han et lokalt IT-nettverk på Rikshospitalet med «intelligente terminaler» lenge før dette ble standard ved norske sykehus. Han utviklet og etablerte Datacor på Rikshospitalet, et kvalitetssystem for kirurgisk behandling av hjerte-, lunge- og karsykdommer. Prinsippene ble overført til et nasjonalt register for hjertekirurgi, som han ledet fra 1995–2011. Han var også en initiativtaker for et nasjonalt register for lungekirurgi.
Han ledet Nasjonalforeningen for folkehelsen i 2002–05. I denne forbindelse besøkte han mange lokalforeninger hvor han kåserte om forebygging, forekomst og behandling av hjerte-karsykdom.
I 2015 ble Jan utnevnt til ridder av St. Olavs orden for sin innsats i behandlingen av hjertesykdommer.
Jan gjennomgikk selv flere alvorlige sykdommer, men var karakteristisk nok alltid fornøyd med tilværelsen. Han hadde utpreget humoristisk sans og kunne holde spirituelle taler ved festlige anledninger.
På tross av sin sentrale rolle i norsk medisin og store faglige suksess, beholdt Jan bakkekontakten og viste en særegen varme og omtenksomhet for pasienter og medarbeidere gjennom hele sin karriere.