Foto: Kreftforeningen
Torsdag 6. juli 2023 var en fin sommerferiedag. Så, om kvelden, kom telefonen: «Hans Petter er død». Alt kollapset på et øyeblikk. Så brutalt. Så meningsløst. Hans Petter døde i en bilulykke ved Sandnes, på vei til hytta ved Skjoldastraumen, hans fristed.
Hans Petter ble født i Haugesund i 1972. Hans medisinske embetseksamen i 1997, med karakterer blant de beste som er oppnådd i Bergen, bar bud om et akademisk talent. Han disputerte for doktorgraden fem år senere, og startet deretter spesialistutdannelsen ved Kreftavdelingen. I løpet av tjenesten fikk han også med seg et toårig opphold som postdoktor på Harvard Medical School.
Han orienterte seg mot brystkreftgruppen og ønsket å satse klinisk samt vitenskapelig innen dette fagfeltet. Mens hans doktorgrad var basert på eksperimentelle studier, betød forskningsarbeidet på Kreftavdelingen en overgang til kliniske studier. Veiledning av doktorgradskandidater og stigende suksess ved innhenting av forskningsmidler muliggjorde at han de siste ti årene kunne arbeide i kombinert overlege- og professorstilling. Han var en god rollefigur og veileder for fremtidige forskere. Han ga ingen rom for kompromisser når det gjaldt kvalitet på forskningsdata. Han diskuterte ofte fag i humørfylte vendinger, og vennskapet tok heller ikke skade av litt temperatur nå og da.
Hans Petter var nå i gang med å høste fruktene av arbeidet fra en nasjonal studie på persontilpasset behandling av brystkreft. I 2021 var han førsteforfatter på en artikkel som viste at bruk av såkalte PARP-hemmere hadde effekt hos en stor gruppe pasienter. Og mye mer var på gang, men dessverre tyder mye på at Hans Petters viktigste forskningsoppgaver lå foran ham.
Som kreftlege møtte Hans Petter pasienter i dype kriser. Etter dødsfallet kom det mange meldinger fra nåværende og tidligere pasienter. Hans Petter elsket å jobbe med pasienter. Likevel tok han «en for laget» og påtok seg jobben som direktør ved Kreftavdelingen. Med dette fikk vi en leder med dyp faglig innsikt i kombinasjon med klokskap, rettferdighetssans og gode lederegenskaper.
Hans Petter var nysgjerrig av natur og hadde mange interesser. Han elsket god mat, fin vin og jazz. Men, kanskje viktigst av alt, han så verdifulle og interessante egenskaper i alle menneskene han møtte. Hans omtanke og smittende humør ble betalt tilbake med kjærlighet og vennskap. I dagene etter ulykken har mange tatt kontakt for å si noe om Hans Petter. En gjenganger er «han var min beste venn».
Våre tanker og medfølelse går til familien.