Leger bør jobbe for et lavere kjøttforbruk

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Å spise mindre kjøtt er et enkelt tiltak som kan gi store gevinster for både folkehelse, klima og bærekraft. Her kan vi som helsepersonell bidra.

    Det er bred faglig enighet om at redusert kjøttforbruk er gunstig både for helse og miljø (1–8). Vi som jobber i helsevesenet bør derfor jobbe for et grønnere kosthold. Dette kan bli et viktig bidrag til de klimaforpliktelsene som norsk helsevesen har tatt på seg etter klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (9).

    Stadig flere fagmiljøer og myndigheter anerkjenner at kostholdet er viktig både for kloden og for hver enkelt av oss. På sikt må våre matsystemer endres radikalt, sa sjefredaktør Are Brean i Tidsskriftet nylig (10). Helseminister Ingvild Kjerkol har framholdt usunt kosthold som en av de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død, sammen med tobakk (11). Også Miljødirektoratet anerkjenner kostholdets betydning for å håndtere klimaendringer (12, s. 68).

    Anbefaler kjøttreduksjon

    Anbefaler kjøttreduksjon

    Det er et stort samsvar mellom et sunt kosthold og et bærekraftig kosthold (3, 4, 8). Mange land tar derfor i sine kostråd nå hensyn til miljø og bærekraft i tillegg til direkte helseeffekter (13). Dette gjelder blant annet kostrådene i Belgia, Canada, Sverige og Danmark, der det anbefales å spise mindre kjøtt og mer plantebasert mat (5–8).

    Mange land tar i sine kostråd nå hensyn til miljø og bærekraft i tillegg til direkte helseeffekter

    I de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023), som danner kunnskapsgrunnlaget for nasjonale kostråd i nordiske og baltiske land, er det anbefalt at forbruket av rødt kjøtt ikke overskrider 350 gram per uke (2, s. 224). De anbefaler også å spise så lite som mulig av bearbeidet kjøtt, både rødt og hvitt (2, s. 101, s. 224 og s. 229). I dag spiser nordmenn over én kilo kjøtt totalt per uke, så her er det mye potensiell folkehelsegevinst å hente (14). Av hensynet til miljøet bør man erstatte kjøtt med plantekost og fisk fra bærekraftige bestander (2).

    Det er ingen ernæringsmessige grunner til å spise så mye kjøtt. Proteinbehovet er 0,8 g protein per kilo kroppsvekt per dag for de fleste av oss, og det dekkes enkelt med et typisk norsk kosthold, også uten kjøtt (15). Mange tror at kjøtt er en viktig kilde til protein og jern, men i realiteten kommer kun en fjerdedel av proteinet og en femtedel av jerninntaket vårt fra kjøtt (16, s. 44).

    Norske husdyr spiser også opp god menneskemat. Norge importerer en million tonn matvarer for å produsere kjøtt, meieriprodukter og egg (17). Ca. 150 000 tonn per år av denne importen er soya. Denne mengden soya kunne alene dekket proteinbehovet til minst halvparten av den norske befolkningen. Dette er lite fornuftig bruk og fordeling av verdens matressurser.

    Hvordan kan vi bidra?

    Hvordan kan vi bidra?

    Helsevesenet kan gi viktige bidrag til et sunnere og mer bærekraftig kosthold. I Oslo har f.eks. både sykehus og kommunale helsetjenester satt i verk tiltak som kan være til inspirasjon. Oslo universitetssykehus har satt seg et mål om at 2/3 av pasientmaten skal bli plantebasert innen 2025 (9). I Oslo kommune er plantebasert mat førstevalg som møtemat, og i sykehjemmene er det innført flere middager der deler av kjøttet er erstattet med belgvekster (18).

    I Oslo kommune er plantebasert mat førstevalg som møtemat, og i sykehjemmene er det innført flere middager der deler av kjøttet er erstattet med belgvekster

    Vilje, kunnskap og deling av erfaringene vil gjøre omlegging til et grønnere kosthold enklere. En god start er å råde våre pasienter om å redusere kjøttforbruket, for eksempel med en tredjedel. Her kan leger bruke sin autoritet og tillit – med god samvittighet og på solid faglig grunnlag.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media