Artikkel
Behandling som er rettet mot kreftceller med spesifikke genforandringer, kalles på engelsk targeted therapy og på norsk målrettet behandling. Hva skal vi kalle slike targetable gene alterations på norsk?
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB Kunnskap fra moderne molekylærbiologisk kreftforskning har endret måten legemidler mot kreft blir utviklet på (1) . Ved ulike former for molekylær profilering av kreftsvulster kan man påvise mutasjoner, fusjoner, amplifikasjoner eller delesjoner i kreftcellenes gener som ligger bak endrete proteiner, reseptorer eller signalveier i kreftcellene. Slike forandringer kan være mål (på engelsk: target ) for legemidler. Behandling rettet mot slike kreftceller er kjent som targeted therapy (2) . Forandringene som slike legemidler rettes mot, omtales på engelsk som targetable mutations, proteins, pathways og liknende uttrykk, og samlet som targetable gene alterations (3) . I norske onkologiske fagmiljøer er uttrykket målrettet behandling godt etablert, men hva skal vi kalle targetable gene alterations ?
Vi har diskutert saken grundig oss imellom, to onkologer og en medisinsk redaktør, og fått gode innspill fra to språkvitere i Språkrådet. Meningene var delte. Flere aktuelle oversettelser av targetable ble diskutert og etter hvert avvist: treffbar, angripelig, nåbar, oppnåelig, målbar, utblinkbar, utpekbar, behandlingsbar, behandlingsaktuell, behandlingssensitiv, behandlingsegnet og medikamentsensitiv . To alternativer sto igjen til slutt: målrettbar og målegnet, begge med hver sine styrker og svakheter.
Målrettbar og målegnet
Målrettbar og målegnet
Ved oversettelse av engelske faguttrykk bør man finne et uttrykk som ligger tett opp mot originalen, og helst unngå forsøk på å forbedre uttrykket. Hver for oss foreslo vi alle spontant målrettbar , som vi mente lå tett opp til targetable, og som var lett å assosiere med uttrykket målrettet behandling.
Men ordet målrettbar bryter med mønsteret for adjektiver med endelsen -bar og som er avledet av et transitivt verb, ble vi fortalt av språkviterne. Et slikt adjektiv skal fortelle at substantivet som det står til, kan utsettes for (eller være objekt for) en bestemt handling og at denne handlingen er uttrykt ved verbet som adjektivet er avledet av (Kjetil Gundersen, Språkrådet, personlig meddelelse). I denne sammenhengen betyr det at målrettbar kan brukes om behandlingen, men ikke om målet for behandlingen. Genforandringer i kreftceller kan jo ikke målrettes – det er behandlingen som skal målrettes mot genforandringene. Forholdet er annerledes på engelsk, der verbet target kan brukes i to betydninger: å rette et tiltak mot et mål og å peke ut et mål for et tiltak (4) .
Mot et slikt syn kan anføres at målrettbar kan oppfattes som en språklig ellipse, dvs. en forkortet skrivemåte der noe er underforstått, men ikke uttalt (5) , og at risikoen for misforståelser er liten.
Uttrykket målegnet er passe langt, og noen vil si elegant og dekkende. Men språkviterne var ikke fornøyd, selv om de etter hvert kom til at det var et akseptabelt valg – tatt i betraktning hva som var alternativet. De fant noen få eksempler på tilsvarende adjektiver som ender på -egnet , men oppfattet likevel ordet som litt konstruert (Kjetil Gundersen, Språkrådet, personlig meddelelse).
De andre alternativene
De andre alternativene
Treffbar og angripelig er begge korte og får godt frem at målet kan treffes ved målrettet behandling, men sier bare at det er mulig å treffe det, og ikke at det er et ønsket mål. Nåbar og oppnåelig gir inntrykk av at det er mange hindringer på veien frem mot målet, men at det likevel er mulig for virkestoffet å nå helt frem. Målbar er allerede opptatt, det betyr at noe kan måles. Utblinkbar og utpekbar er dekkende kun brukt om genforandringer som bioinformatikere med sine statistiske metoder blinker ut eller peker ut som mulige årsaker til kreft (6) .
Alternativene basert på behandlings - og medikament - er i lengste laget og mangler en tilknytning til ordet target (som i targetable ) og mål (som i målrettet behandling). Dessuten vil det være litt søkt å si at man behandler patogene molekylære strukturer eller signalveier, det er bedre å si at man blokkerer dem.
Genforandringer i kreftceller blir også omtalt som druggable (3) , et språkfenomen som ikke er uvanlig i amerikansk-engelsk, nemlig å ta i bruk et substantiv som verb (7) . På norsk vil druggable måtte bli medikamentérbar , et ord vi anser som lite aktuelt.
Konklusjon
Konklusjon
Kanskje vil ett av uttrykkene – målrettbar eller målegnet genforandring – vinne innpass i fagmiljøene etter hvert. Inntil videre kan vi kalle targetable gene alterations for nettopp det de er: genforandringer som egner seg for målrettet behandling.
Takk til Kjetil Gundersen og Bård Eskeland i Språkrådet for gode innspill i diskusjonen.