Helsekontroll for voksne med utviklingshemming

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    I ny nasjonal retningslinje anbefales årlige helsekontroller for voksne med utviklingshemming.

    Voksne med diagnosen psykisk utviklingshemming har dårligere helse, dør tidligere og har vanskeligere tilgang til helsetjenester enn den generelle befolkningen (1). Fordi årlige helsekontroller avdekker helsesvikt og alvorlig sykdom, har helsekontroller i mange år vært anbefalt i Norge og internasjonalt (2). Likevel hadde 43 % av voksne deltakere i den norske North Health in Intellectual Disability (NOHID)-studien ikke hatt helsekontroll siste året (3). I 2021 ble anbefalingen om årlig helsekontroll for voksne med utviklingshemming nedfelt i den nasjonale veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (2).

    Helseoppfølgingen er dårligst blant personer med store kognitive funksjonsnedsettelser og blant personer med en samtidig autismediagnose (4). Symptomene vil ofte avvike fra det man er vant til. Endret adferd kan være uttrykk for smerter, psykisk lidelse eller tidlig demens. Vekt og fysisk aktivitet er helsedeterminanter som trenger spesiell oppfølging.

    Vanlige tilstander er epilepsi, obstipasjon, synsvansker, hypotyreose, hørselsvansker, cerebral parese og motorisk funksjonsnedsettelse som gir balanseproblemer (4, 5). Noen tilstander opptrer oftere hos dem med alvorligere grad av utviklingshemming enn dem med lettere grad, og vice versa. Få kvinner får gjennomført kreftscreening (3).

    Hvordan sikre årlig helseoppfølging?

    Hvordan sikre årlig helseoppfølging?

    Etter HVPU (helsevern for psykisk utviklingshemmede)-reformen i 1991 ble ansvaret for helsetjenester delt mellom fastleger, andre medisinske spesialiteter og den spesialiserte habiliteringstjenesten. Ansvaret for gjennomføring av helsekontroller ble lagt til fastlegen (2). Virksomhetsleder for dem som gir praktisk bistand i kommunen, skal bestille kontrollen.

    Fastleger kan være utrygge i møtet med pasienter som har en medfødt kognitiv funksjonsnedsettelse, og undersøkelsessituasjonen er ofte krevende for pasienten (6). Det vil være behov for opplysninger fra nærstående personer, støtte til kommunikasjon og til å få gjennomført helsekontrollen (6). Nasjonalt senter for aldring og helse har utarbeidet informasjonsmateriell for fastleger og for personer med utviklingshemming. Primærhelseteam har vært prøvd ut og synes lovende. Kontrollen kan systematiseres ved at støttepersoner som kjenner vedkommende i forkant fyller ut en sjekkliste som fanger opp endringer og risikofaktorer. Det anbefales å lage en helseoppfølgingsplan, bruke sykehuspass og etterspørre bruk av en individuell plan (7). Den spesialiserte habiliteringstjenestens rolle i helseoppfølgingen må avklares nærmere.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler