Professor dr.med. Hermod Petersen døde etter lengre tids sykdom 13. mars 2023, 88 år gammel. Han var født i Trondheim og ble cand.med. i Graz, Østerrike i 1960. Hermod ble i 1971 spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer og samme år dr.med. ved Universitetet i Oslo. Han hadde 1975–77 forskningsopphold hos den verdensberømte professor Morton Grossman i Los Angeles, USA.
Hermod arbeidet 1964–77 ved 9. avdeling, Ullevål sykehus. I 1979 ble han ansatt som seksjonsoverlege og professor i indremedisin ved Regionsykehuset/St. Olavs hospital i Trondheim. I perioden 1987–91 var han avdelingsoverlege ved medisinsk avdeling, og hadde deretter tjeneste ved sykehuset som professor, overlege og klinikkoverlege frem til han gikk av med pensjon i 2000. Han var president for Nordisk gastroenterologimøte i Trondheim 1987. Han mottok Skandinavisk gastropris i 1992 og var æresmedlem i Norsk gastroenterologisk forening.
Hermod har en omfattende publikasjonsliste både innen medisinsk basalforskning og kliniske studier. Han har særlig vært opptatt av utvalgte hormoners betydning for funksjon og sykdom i mavesekk/tarm og bukspyttkjertel. Hans publikasjoner er også relatert til mave- og tarminfeksjoner, forgiftninger, medikamentutprøvninger og forskningssamarbeid med allmennpraktikere.
Hermod har veiledet flere kandidater til medisinsk doktorgrad og selv vært opponent ved en rekke disputaser i inn- og utland. Hermod var genuint interessert i undervisning av både studenter og yngre kolleger. På både norske og internasjonale møter og kongresser bidro han med tallrike velformulerte og engasjerte innlegg. Som avdelingsoverlege kjempet Hermod mot vedvarende overbelegg og opphopning av utskrivningsklare pasienter, og han innførte at alle nyinnlagte pasienter skulle være vurdert av overlege før morgenmøtet. Hermod innførte en «gastrojournal», hvor legene selv skrev på maskin med gjennomslag, hvilket sikret henvisende leger og avdelinger raskt beskjed om resultatet fra undersøkelser.
Hermod var en hardtarbeidende lege og forsker, men for ham var allikevel familien viktigst. Hermod satte helt fra studietiden åpenbart stor pris på østerriksk væremåte, og han fant da også i dette landet sin Eva. Familien ferierte ofte i Evas hjemland og som pensjonister tilbrakte Hermod og Eva sommermånedene i Østerrike, der de gjerne også inviterte norske gjester.
Hermod var utvilsomt en pioner innen behandlingen av pasienter med mave-tarmplager, og hans store engasjement vil bli sterkt savnet av pasienter og kolleger! Våre tanker går i dag til Eva, og deres tre barn, Hedi, Martin og Hanni med familier.
På vegne av kolleger ved Gastromedisinsk avdeling, St. Olavs hospital, Trondheim.