Kari Løvendahl Mogstad, Selma Løvendahl Mogstad Leraand
Vår vei ut
En fortelling om spiseforstyrrelse, skam og håp. 269 s. Oslo: Cappelen Damm, 2022. Pris NOK 399
ISBN 978-82-02-73618-7
Fastlegen og fembarnsmoren har sammen med sin datter, som utviklet anoreksi, skrevet hver sin personlige beretning om å leve tett på og med denne sykdommen. I del 3 gir moren/legen råd og formidler kunnskap om sykdommen. Boka er uten faguttrykk, muntlig og ordrik i stilen. Intensjonen er å dele erfaringer om hverdagen utenfor terapirommet. Målgruppen er pasienter, pårørende og fagpersoner innen helse-, skole- og sosialtjenesten.
Det er modig å dele det som moren selv beskriver som en forvandling av et velfungerende familieliv til en familie i stillingskrig. Fortellingene fra hver sin synsvinkel av måltidsituasjoner gir et godt bilde av konfliktene, men med litt for mange gjentagelser. Mors strev med å være både mor og fagperson, hennes grubling uten å finne svar på årsaken til sykdommen, samt eget sinne, maktesløshet og skam, vil være gjenkjennbart for andre. Datterens åpenhet om hverdagen med alvorlig anoreksi hjelper oss å forstå ambivalensen mot å spise og bli frisk. Hun er normalvektig mot slutten av boken, men betegner seg som ikke helt frisk.
Historien slutter dessverre på et tidspunkt som ofte er sårbart. Familiens press for å få datteren til å spise nok, slik familiebasert behandling legger opp til, fører uunngåelig til økt avhengighet i en periode der annen ungdom frigjør seg. Moren beskriver datteren med mange like trekk og erfaringer som henne selv. En løsriving kan erfaringsmessig bli utfordrende og ville vært interessant å følge. Hadde de ventet med å skrive boken, ville skildringer av deres prosess øke bokens verdi. Kanskje datterens egen stemme ville kommet tydeligere fram og vi kunne fått større innsikt i hvilken funksjon spiseforstyrrelsen har hatt i hennes liv.
Å formidle medisinsk kunnskap om en svært kompleks og alvorlig psykisk sykdom når moren har en krevende dobbeltrolle, mestrer hun ikke helt. Kunnskapsdelen kunne vært skrevet av en behandler, slik at bokens tre deler var representert med pasient, pårørende og behandler.
De to første delene kan være nyttig lesning for pårørende og dem som møter problematikken i sitt arbeid. Familier eller enslige foreldre som ikke føler seg like robuste, kan kanskje bli overveldet av møtet med en velutdannet og sammensveiset familie.