Vi stiller oss kritiske til deler av anmeldelsen av «Vår vei ut» av Kari Løvendahl Mogstad og Selma Løvendahl Mogstad Leraand (1).
Anmelder uttaler seg om familiebasert behandling som en «uunngåelig» årsak til «økt avhengighet i en periode der annen ungdom frigjør seg» (1). Barn og unge med anoreksi er alvorlig syke og derfor, uansett behandlingstilnærming, avhengige av mye mer hjelp og omsorg fra foreldrene enn friske ungdommer på samme alder. Vi ser at økt avhengighet av foreldre, og foreldres ønske om å hjelpe barnet sitt, er vanlig også ved andre alvorlige sykdommer i barne- og ungdomsalder. I familiebasert behandling får foreldrene hjelp til å ta i bruk sin kompetanse og omsorg for barnet til å hjelpe det til å overkomme spiseforstyrrelsen, først gjennom å overta ansvaret for måltider og ernæringssituasjon (2). Etter hvert som barnet blir friskere, er fokuset i familiebasert behandling å støtte familien i en utvikling der den unge tar aldersadekvat ansvar for egen helse – inkludert mat og måltider - og kommer inn i en god ungdomsutvikling (2).
Denne boken er et godt eksempel på nettopp dette. Familien har jobbet tett sammen, og foreldrene har klart å hjelpe datteren sin med å komme tilbake i normal vekt. Datteren har gjennom familiens felles anstrengelser fått motivasjon til selv å være med på å jobbe seg ut av sykdommen i samarbeid med familie og terapeuter. Selma beskriver godt hvordan hun har gått fra pseudoterapi til en terapiform som virker, hvor behandlere har hatt klare forventinger til henne og hvor hun har fått hjelp til å ta imot hjelp fra foreldrene sine.
Anmelder antyder at det skulle vært jobbet mer med spiseforstyrrelsens funksjon. Dveling rundt årsaker og spiseforstyrrelsens funksjon er ikke lenger en sentral del av behandling av barn og unge med spiseforstyrrelse (3). Boka beskriver en vellykket behandling hvor jenta i dag er frisk.
Vi underviser og veileder i metoden Familiebasert terapi som er den anbefalte behandlingen i retningslinjene fra Helsedirektoratet (4, 5). Vi bruker boken som tilleggslitteratur i opplæring av terapeuter. Vi mener at den kan bidra til å utvide forståelsen av hvordan det kan være å være pasient og pårørende i en krevende behandlingsprosess. Vi vet også at mange familier har hatt stor glede av og støtte i å lese denne boken.
Litteratur:
1. Halvorsen TF. Kombinasjonen fagperson og mor synes vanskelig. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.23.0162
2. Lock J, Le Grange D. Treatment Manual for Anorexia Nervosa: a Family-Based Approach. 2. utg. New York, NY: Guilford Press, 2015.
3. Rienecke RD. Family-based treatment of eating disorders in adolescents: current insights. Adolesc Health Med Ther 2017; 8: 69-79.
4. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser Lest 8.5.2023
5. Helsedirektoratet. Pakkeforløp. Spiseforstyrrelser hos barn og unge under 23 år. https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/spiseforstyrrelser-hos-barn-og-unge Lest 8.5.2023
Når mor og far er avgjørende for et godt behandlingsresultat
Vi stiller oss kritiske til deler av anmeldelsen av «Vår vei ut» av Kari Løvendahl Mogstad og Selma Løvendahl Mogstad Leraand (1).
Anmelder uttaler seg om familiebasert behandling som en «uunngåelig» årsak til «økt avhengighet i en periode der annen ungdom frigjør seg» (1). Barn og unge med anoreksi er alvorlig syke og derfor, uansett behandlingstilnærming, avhengige av mye mer hjelp og omsorg fra foreldrene enn friske ungdommer på samme alder. Vi ser at økt avhengighet av foreldre, og foreldres ønske om å hjelpe barnet sitt, er vanlig også ved andre alvorlige sykdommer i barne- og ungdomsalder. I familiebasert behandling får foreldrene hjelp til å ta i bruk sin kompetanse og omsorg for barnet til å hjelpe det til å overkomme spiseforstyrrelsen, først gjennom å overta ansvaret for måltider og ernæringssituasjon (2). Etter hvert som barnet blir friskere, er fokuset i familiebasert behandling å støtte familien i en utvikling der den unge tar aldersadekvat ansvar for egen helse – inkludert mat og måltider - og kommer inn i en god ungdomsutvikling (2).
Denne boken er et godt eksempel på nettopp dette. Familien har jobbet tett sammen, og foreldrene har klart å hjelpe datteren sin med å komme tilbake i normal vekt. Datteren har gjennom familiens felles anstrengelser fått motivasjon til selv å være med på å jobbe seg ut av sykdommen i samarbeid med familie og terapeuter. Selma beskriver godt hvordan hun har gått fra pseudoterapi til en terapiform som virker, hvor behandlere har hatt klare forventinger til henne og hvor hun har fått hjelp til å ta imot hjelp fra foreldrene sine.
Anmelder antyder at det skulle vært jobbet mer med spiseforstyrrelsens funksjon. Dveling rundt årsaker og spiseforstyrrelsens funksjon er ikke lenger en sentral del av behandling av barn og unge med spiseforstyrrelse (3). Boka beskriver en vellykket behandling hvor jenta i dag er frisk.
Vi underviser og veileder i metoden Familiebasert terapi som er den anbefalte behandlingen i retningslinjene fra Helsedirektoratet (4, 5). Vi bruker boken som tilleggslitteratur i opplæring av terapeuter. Vi mener at den kan bidra til å utvide forståelsen av hvordan det kan være å være pasient og pårørende i en krevende behandlingsprosess. Vi vet også at mange familier har hatt stor glede av og støtte i å lese denne boken.
Litteratur:
1. Halvorsen TF. Kombinasjonen fagperson og mor synes vanskelig. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.23.0162
2. Lock J, Le Grange D. Treatment Manual for Anorexia Nervosa: a Family-Based Approach. 2. utg. New York, NY: Guilford Press, 2015.
3. Rienecke RD. Family-based treatment of eating disorders in adolescents: current insights. Adolesc Health Med Ther 2017; 8: 69-79.
4. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser Lest 8.5.2023
5. Helsedirektoratet. Pakkeforløp. Spiseforstyrrelser hos barn og unge under 23 år. https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/spiseforstyrrelser-hos-barn-og-unge Lest 8.5.2023