Johan Emil Lange, eller bare «Milen» blant venner og kolleger, sovnet stille inn 27. januar 2023, en drøy måned før han skulle fylle 90 år.
Milen var 4. generasjon lege på farsiden. Etter artium ved Oslo katedralskole startet han på medisinstudiet i Graz i Østerrike, men kom inn i Oslo året etter og ble uteksaminert i 1959. Etter turnus i Fredrikstad og i Vestre Slidre var han underordnet lege i Fredrikstad og på Røros. Han ble spesialist i generell kirurgi i 1967 og var i tre år ansatt ved sykehuset i Arendal. Etter ett år på Kirurgisk avdeling III ved Ullevål, ble han ansatt ved Kronprinsesse Märthas Institutt. I 1974 flyttet han over gårdsplassen til Sophies Minde Ortopedisk Hospital (SMOH), der han ble resten av sin karriere. Han ble spesialist i ortopedisk kirurgi i 1976 og ansatt som reservelege ved Protesesenteret, med fast ansettelse som overlege i 1982.
Milen spesialiserte seg på behandling av skoliose, der SMOH i mange år hadde landsfunksjon, og han ble en av pionerene i norsk elektiv spinalkirurgi. Han var meget grundig i oppfølgingen av sine pasienter og fylte samvittighetsfullt ut et detaljert dataark ved hver eneste kontroll til forskning på egne resultater. Han samlet et unikt databasemateriale bestående av 618 pasienter primært behandlet med Bostonkorsett for skoliose.
Milen ble pensjonist 70 år gammel i 2003, men fortsatte som ansatt med konsultativ virksomhet frem til han fylte 75 år i 2008. Som pensjonist fulgte han opp skoliosepasientene på Rikshospitalet med langtidsobervasjoner opp til 32 år. Arbeidet resulterte i seks publiserte artikler i internasjonalt anerkjente fagtidsskrifter. Etter planen skulle dette livsverket bli Milens doktorgradsarbeid, men av helsemessige grunner lot planen seg ikke gjennomføre.
Milen var en usedvanlig dedikert og entusiastisk ortoped med en enorm arbeidskapasitet. Han var utrustet med en urkraftlignende energi som ga ham en egen stayerevne slik at han aldri ga opp muligheten til å hjelpe sine pasienter til et bedre liv, selv om det kunne bli flere reoperasjoner.
Milen var glad i natur og musikk og var i 40 år medlem i frimurerorkesteret. Han kunne være streng, men vil bli husket som en varm og empatisk person full av livslyst, en gentleman som med sine talegaver og med pipe i munnen og spill på fele eller munnspill ofte ble festens midtpunkt. Vi som arbeidskolleger føler oss priviligerte som har fått oppleve hedersmannen Milen gjennom hans lange yrkesliv. Våre tanker går til familien, og vi lyser fred over Milens minne.