Tidsskriftet er også for studentene

Kvier du deg for å åpne Tidsskriftet? Det trenger du ikke.

Medisinstudenter må forholde seg til lærebøker og nettsteder, forelesninger og PowerPoint-presentasjoner. Har de da tid til og nytte av å lese et medisinskvitenskapelig tidsskrift? Dette spørsmålet diskuterer vi jevnlig i Tidsskriftets redaksjon. I 1998 omtalte Steinar Westin og Per Brodal, begge erfarne undervisere og mangeårige medlemmer av Tidsskriftets redaksjonskomité, et møte med en gruppe medisinstudenter (1). Flere visste ikke hva Tidsskriftet var før de fikk «disse tunge bladene i posten», som de ofte kastet «rett i bøtta med plasten på» (1). Mye har skjedd siden 1998. Tidsskriftet er ikke lenger pakket inn i plast, og vi har blitt bedre på å kildesortere. Men fortsatt blir nok mange papirutgaver av Tidsskriftet liggende uåpnet.

Som student leste jeg i liten grad Tidsskriftet, og mange utgaver støvet ned i hyllen blant «dårlig samvittighet-litteratur». Kanskje er det fremdeles slik som Westin og Brodal antok – at studenter tror de må lese Tidsskriftet fra A til Å for å kunne si at de leser Tidsskriftet (1). I hvert fall tenkte jeg selv slik hver gang jeg åpnet postkassen, og en ny papirutgave lå der.

Som student leste jeg i liten grad Tidsskriftet, og mange utgaver støvet ned i hyllen blant ‘dårlig samvittighet-litteratur’

Etter gjennomført medisinstudium har jeg nå arbeidet noen måneder som assisterende medisinsk redaktør i Tidsskriftets redaksjon. Gjennom denne jobben har jeg fått bedre oversikt over hva jeg liker å lese, og hvordan jeg på en enkel måte kan holde meg oppdatert. Man trenger blant annet ikke å lese hele utgaven fra begynnelse til slutt. Jeg ser også nå hvilken nytte jeg kunne ha hatt av Tidsskriftet som student. Denne oppdagelsen ønsker jeg å dele med deg som trenger en pause fra medisinske fagbøker og oppslagsverk, som liker å diskutere fag med medstudenter, eller som har en halvtime til overs mens du sitter på bussen.

Det beste rådet for hvordan du kan holde deg oppdatert, er å bruke Tidsskriftets nettside. Der kan du skrolle gjennom Tidsskriftet på samme måte som når du er innom nettsidene til NRK og VG. Det vil være til hjelp for deg når du senere åpner papirutgaven – da vet du akkurat hvilke sider du skal bla til. Du kan også følge Tidsskriftet via Facebook og Instagram. Som du raskt vil oppdage, er redaksjonen i Tidsskriftet ingen samling av influensere, ei heller internettgiganter eller YouTube-stjerner. Men du kan få et nyttig lite vink om at en ny papirutgave nærmer seg din postkasse, eller at en episode av Tidsskriftets podkast er klar.

Av særlig interesse for deg som student er kanskje å lese Noe å lære av og Kort kasuistikk. Selv om innholdet av og til kan oppfattes som litt vel spesialisert, og diagnosen litt for sjelden, inneholder disse artiklene lærerike sykehistorier som jeg tror vil sette i gang gode diskusjoner i en kollokviegruppe.

Kliniske oversiktsartikler i Tidsskriftet kan være gode tillegg til studielitteraturen. Temaene varierer fra hjernemetastaser og meniskskader til autoimmun hepatitt og vannlatingsplager hos barn. Da jeg studerte i Tromsø, hadde vi en seminartime der vi fikk beskjed om å lese oss opp på et tema publisert i en slik artikkel og deretter presentere det for resten av gruppen. Dette var en artig vri på undervisningen.

Man trenger ikke å lese hele utgaven fra begynnelse til slutt

Du trenger ikke å lese originalartikler for å si at du leser Tidsskriftet. Se litt nærmere på lederartikler, debattartikler, kommentarer og intervjuer. De er ofte lettleste og samtidig innholdsrike tekster som gir et forfriskende avbrekk fra de vitenskapelige fagartiklene. Mange av artiklene er skrevet av studenter og yngre leger. Så har du et tema du gjerne vil skrive om, og som du mener bør nå ut til andre, kan Tidsskriftet være en kanal ut.

Trenger du tips til bøker og podkaster for neste semester, kan du ta en kjapp titt på anmeldelser. Her finner du mange forslag til blant annet gode indremedisinske fagbøker, interessante pandemibøker og noen av de beste medisinske podkastene på norsk. Går du lei av eller ikke har tid til å lese, kan Tidsskriftets podkast, Stetoskopet, være et godt alternativ. Den gir deg en kombinasjon av intervjuer, samtaler og omtale av studier som nylig er publisert i Tidsskriftet eller andre steder. Episodene, som varer i 20–30 minutter, kan være gode å ha på øret mens du gjør andre ting.

Min oppfordring til deg som studerer medisin i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo eller ved et universitet i utlandet, er denne: Bruk Tidsskriftet aktivt. Det vil du ikke angre på.