Medikamentell tilleggsbehandling for vektreduksjon hos ungdom med alvorlig fedme

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Daglig injeksjon av liraglutid 3,0 mg (Saxenda) som supplement til livsstilsbehandling for vektkontroll hos ungdom ≥ 12 år med fedme (isoBMI ≥ 30) ble godkjent av Legemiddelverket i 2021. Vi deler behandlingserfaringer fra seks tverrfaglige overvektsklinikker i spesialisthelsetjenesten.

    En Cochrane-oversikt (1) og norske erfaringer (2, 3) viser liten til moderat vektreduserende effekt av familiebasert atferdsbehandling (kalorirestriksjon, fysisk aktivitet, søvnhygiene) hos unge med alvorlig fedme. Overvektskirurgi gir derimot stor vektreduksjon, men med fare for alvorlige bivirkninger (4). Trygge og effektive behandlingsalternativer savnes.

    Medikamentell behandling

    Medikamentell behandling

    Orlistat (Xenical) er ikke godkjent for behandling av fedme hos ungdom 12 år eller eldre, og preparatet har liten gjennomsnittlig vektreduserende effekt (< 3 %) og ubehagelige bivirkninger (5). Liraglutid 3,0 mg subkutant ga på den annen side større vektreduksjon enn placebo (5 %) og få alvorlige bivirkninger (2,4 % vs. 4,0 %) hos ungdom i en randomisert studie (6). To av tre liraglutidbehandlede pasienter rapporterte imidlertid om gastrointestinale bivirkninger, én av ti måtte avslutte behandlingen pga. bivirkninger, og én pasient utviklet pankreatitt (6). Ett nyoppstått tilfelle av spiseforstyrrelse (bulimi) og ett selvmord ble registrert i liraglutidgruppen (6).

    Indikasjoner og erfaringer

    Indikasjoner og erfaringer

    Alle leger kan forskrive liraglutid 3,0 mg som supplement til livsstilsbehandling til ungdom med fedme. Vi har til sammen startet tilleggsbehandling med liraglutid for over 100 unge pasienter med alvorlig fedme. Våre tverrfaglige team blir først enige om indikasjon for medikamentell behandling, mens lege initierer behandlingen og trapper opp til maksimalt tolererbar dose i løpet av fem uker. Grunnet relativt hyppig observerte bivirkninger, primært kvalme og magesmerter, men også refluks og oppkast, følges pasienten ukentlig av vårt helsepersonell i denne perioden.

    For å kunne fortsette behandlingen ut over en introduksjonsperiode på tolv uker på maksimalt tolererbar dose kreves minst 4 % reduksjon i BMI eller BMI z-skår fra behandlingsstart. Vår erfaring er at de fleste tilfredsstiller dette kravet. Lege og pasient tar imidlertid også hensyn til bivirkningsprofilen når det gjelder (sam)valget om behandlingen skal kontinueres eller avsluttes. Selv om det ikke er dokumentert økt risiko for spiseforstyrrelser under liraglutidbehandling, er ungdom med fedme en sårbar gruppe, og psykososiale forhold vies særlig oppmerksomhet i den kliniske oppfølgingen.

    Vi har erfart at kunnskap om kalorirestriksjon og spesifikke kostendringer er nødvendige for å oppnå ønsket tilleggseffekt av liraglutid. Ungdom med alvorlig fedme anbefales derfor minst et halvt års livsstilsendringsprogram før medikamentell tilleggsbehandling kan vurderes.

    Ved alvorlig fedme (isoBMI ≥ 40, eller isoBMI ≥ 35 og < 40 med minst én vektrelatert følgetilstand) kan det søkes om individuell refusjon etter blåreseptordningen (7).

    Veien videre

    Veien videre

    Intensiv livsstilsbehandling av fedme hos ungdom har begrenset gjennomsnittlig effekt, men det er store variasjoner. En klinisk studie og vår foreløpige erfaring tyder på at supplerende behandling med liraglutid 3,0 mg hos pasienter som ikke lykkes med livsstilsbehandling alene, kan gi gode resultater. Man må imidlertid sikre at livsstilsbehandling fortsetter samt følge nøye med på bivirkninger. Inntil norske allmennleger får større erfaring med fedmebehandling hos ungdom foreslår vi at oppstart av medikamentell tilleggsbehandling hovedsakelig bør initieres ved tverrfaglige spesialiserte overvektsklinikker. Senere oppfølging bør skje i samarbeid mellom fastlege og spesialist.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media