Jørn Bathen døde 12. juni 2022, 87 år gammel, etter noe tids sykdom. Med han er en sentral aktør i norsk kardiologi gått bort.
Jørn var født i Finnmark, tok artium i Harstad og ble cand.med. i Bergen i 1960. Etter turnus og noen år som distriktslege kom han til Regionsykehuset i Trondheim i 1966. Her fikk han sin kardiologiutdanning. Han fortsatte ved Regionsykehuset i Trondheim, senere St. Olavs hospital, resten av sitt yrkesaktive liv.
Hjerterytmeforstyrrelser ble tidlig Jørns hovedinteresse, og på dette feltet nøt han stor anerkjennelse for sine kunnskaper. Pacemakerbehandling var i sin oppstart da han tok opp dette. Senere kom implantasjon av hjertestartere, der Jørn også var en pioner. Han var også svært opptatt av genetiske arytmisyndromer og gjorde en stor innsats i kartlegging av familier med lang QT-tid-syndrom.
Jørn var stillferdig, lun og humoristisk i omgang med både pasienter og kolleger. Han hadde autoritet uten på noe vis å framstå skråsikker. Han var nysgjerrig og hadde evnen til å lytte, inspirere og la yngre kolleger slippe tidlig til. Han så betydningen av kompetanse og la ned stor innsats i undervisning av studenter og medarbeidere. Raust delte han av sin kunnskap både som foreleser og i daglig arbeid i avdelingen. Han gjorde andre gode, men framstod beskjeden på egne vegne.
I perioder ledet Jørn hjerteavdelingen i Trondheim. Ressursknapphet, strid om organisering av hjertekirurgi og uenighet knyttet til utbyggingen av nytt sykehus var sentrale tema. Som leder holdt han fagets fane høyt, og hjerteavdelingen ved dagens St. Olavs hospital har mye å takke han for.
Jørn var samfunnsengasjert og deltok aktivt i humanitært arbeid. Han var medlem i Lions Club Trondheim, og et fast innslag i førjulstida var et besøk av Jørn med julenek.
Etter at han gikk av med pensjon, fortsatte Jørn i flere år med poliklinisk aktivitet. Mange pasienter fikk også i denne perioden møte en erfaren, klok og hyggelig doktor.
Som pensjonist fikk han mer tid til å dyrke sine fritidsinteresser. Jakt og fiske betydde mye for han, og fritidsaktiviteter ble delt med familien. Kontakten med barn og barnebarn var tett.
Våre tanker går til Berit og resten av familien. Savnet etter Jørn er stort, men sporene er tydelige og minnene mange og gode.