Sykehuspersonell slutter i høy grad opp om covid-19-vaksinasjon. Men hvilke argumenter har sykehusansatte for og mot slik vaksinering?
Robert Koch-instituttet i Berlin. Foto: imageBROKER/NTB
Robert Koch-instituttet i Tyskland gjennomførte i perioden juni–juli 2021 en nasjonal, elektronisk tverrsnittsstudie om graden av, og holdninger til, covid-19-vaksinasjon (1) . Studien omfattet 16 975 ansatte i ulike yrkesgrupper fra 111 sykehus. Et bredt utvalg av sykehus og mange respondenter ga et godt grunnlag for generalisering.
Flest fullvaksinerte (to doser) var det blant renholdere (97 %), fulgt av leger og kjøkkenansatte (94 %), medarbeidere i laboratorier, administrasjon og tekniske avdelinger (91 %), mens den laveste andelen var blant sykepleiere (90 %). Andelen uvaksinerte varierte fra 2 % blant leger til 6 % blant sykepleiere.
Flest fullvaksinerte (to doser) var det blant renholdere (97 %), fulgt av leger og kjøkkenansatte
Grunnene til at man valgte ikke å vaksinere seg, var først og fremst frykt for varig skade (56 %), at man var utrygg på ny vaksinasjonsteknologi (54 %) og frykt for alvorlige bivirkninger (47 %) (1) . Svarene samsvarer godt med andre undersøkelser i den tyske befolkningen (2) . De viktigste grunnene til å la seg vaksinere var ønsket om å beskytte eget nærmiljø (94 %) og seg selv (93 %), å følge arbeidsgivers oppfordring (93 %), å beskytte kolleger (76 %) og pasienter (61 %), å ikke belaste kolleger med eget fravær (29 %) samt ønsket om å komme tilbake til en normal hverdag (8 %) (1) .
Tall fra Folkehelseinstituttet viser høy vaksinasjonsgrad blant yrkesgrupper i spesialisthelsetjenesten også i Norge: leger (98 %), sykepleiere (96 %) og renholdere (92 %) (3) . Ifølge Folkehelseinstituttet er det mange årsaker til forskjellene i vaksinasjonsdekning i den norske befolkningen: tilgjengelighet, holdning, opprinnelsesland, alder og tillit (4) . Disse kan trolig også forklare noen av forskjellene mellom land og yrkeskategorier.
Befolkningen i Norge har høy tillit til vaksinasjon mot covid-19 (5) . Helsepersonell har en nøkkelfunksjon i vaksinasjonsprogrammet. Høy vaksinasjonsdekning, godt tilpasset informasjonsarbeid og bruk av helsepersonell som rollemodeller kan virke fremmende for vaksinasjonsgraden i befolkningen (3, 5) . En høy vaksinasjonsgrad blant sykehusansatte og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten er viktige for å ivareta ansatte best mulig, for å beskytte pasientene og for å sikre kontinuitet i pasientbehandlingen. Regelmessig datainnhenting om vaksinasjonsgrad og holdning til covid-19-vaksinasjon kan gi grunnlag for målrettet intervensjon.