Utbruddet av SARS-CoV-2 i Wuhan i Kina i januar 2020 ble starten på en pandemi som har hatt enorme konsekvenser for liv og helse over hele verden. Herunder finner du lenker til de over 300 ulike artiklene knyttet til pandemien som Tidsskriftet til nå har publisert – fra den aller første i januar 2020 og til de siste oversikter.
– Ifølge statsministeren har vi ikke råd til å utbedre intensivkapasiteten uten å ta fra andre pasientgrupper. Men ellers synes pengene å sitte ganske løst, skriver Liv-Ellen Vangsnes.
05.09.2022:
Fastlegene var i førstelinjen da covid-19-pandemien kom til landet. Som en medisinens fortropp voktet de legekontorer over hele landet, bevæpnet med innsatsvilje, stor ansvarsfølelse og en forventning om at de sammen skulle mestre den nyoppståtte helsekrisen. Plutselig måtte driften på kontorene legges om. Smittevernutstyr skulle brukes, avstand og isolering ble regelen fremfor unntaket, og stadig oftere så man pasienter kun gjennom et videokamera. I dette nummeret av Tidsskriftet kan du lese om hvordan noen av fastlegene opplevde denne situasjonen. Forsiden er tegnet av illustratør Bjørn Rune...
01.09.2022:
Det var lite kunnskap om SARS-CoV-2-viruset i starten av pandemien. Man visste ikke nok om smitteveier, hvor alvorlig sykdom viruset kunne føre til, og hva som var hensiktsmessige smitteverntiltak. Nasjonale retningslinjer og veiledere var ikke på plass, og myndighetenes anbefalinger var i stadig endring. Innbyggerne tok kontakt med fastlegekontorene for å få råd, og de første månedene var preget av stor arbeidsinnsats fra fastlegetjenesten for å trygge pasientene. Samtidig måtte fastlegene omorganisere kontorene for å håndtere befolkningens behov for helsehjelp (1, 2). Omleggingen av driften...
01.09.2022:
Fastlegeordningen er i krise. Frafallet er stort og tilfanget magert. Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap for å gjøre ordningen bedre. Fastlegetjenesten er en kostnadseffektiv bærebjelke i dagens helsevesen – og bør forbli det også i fremtiden. Men om fastlegeordningen overlever, er høyst usikkert. Ordningen er i krise, frafallet er stort og rekrutteringen liten. I tillegg står private aktører i kø for å overta mange av fastlegens oppgaver. Fastlegenes evne til omstilling var viktig da pandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en kvalitativ studie av Renaa og Brekke som nå...
27.06.2022:
Vaksine mot SARS-CoV-2 (koronavaksine) tilbys gjennom det nasjonale koronavaksinasjonsprogrammet. Målsettingene for programmet er blant annet å redusere risiko for alvorlig sykdomsforløp og død. Høyest mulig vaksinedekning i befolkningen er derfor ønskelig (1). Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at vaksinasjonsdekningen blant utenlandsfødte er lavere enn blant personer født i Norge. I januar 2022 ble det rapportert at 94 % av den norskfødte befolkningen over 18 år hadde tatt minst én dose koronavaksine (2). For utenlandsfødte var tilsvarende tall 76 %. Det er stor variasjon mellom...
27.06.2022:
Erfaringer fra sykehjemsleger under covid-19-pandemien bør føre til styrking av kommuneoverlegerollen. Håndteringen av koronapandemien er nå i en evalueringsfase. Koronakommisjonen har lagt frem sin andre evalueringsrapport (1), og forskere bidrar med flere studier som gir mye verdifull informasjon. I situasjoner hvor fellesskapets beste ikke nødvendigvis er det samme som individets beste, er det ekstra krevende å stå med beslutningsansvar på individnivå. Dette er ett av hovedfunnene i en ny kvalitativ studie om sykehjemslegers etiske utfordringer under koronapandemien som McLean og...
27.06.2022:
Nesten halvparten av covid-19-dødsfallene i Europa fra starten av pandemien til januar 2021 fant sted på sykehjem (1). I Norge utgjorde hovedparten av covid-19-dødsfallene i 2020 de over 80 år, og mange av disse døde på sykehjem (2). Norske sykehjemsbeboere er i snitt 84 år gamle, har en høy sykdomsbyrde, og 8 av 10 er demente (3, 4). Dette gir ekstra sårbarhet for alvorlige forløp av covid-19. Det ble tidlig i pandemien bestemt at sykehjemsbeboere måtte beskyttes gjennom tiltak som besøksforbud for pårørende, testeregimer og isolasjon ved mistanke om smitte (5). Covid-19-pandemien førte til...
13.06.2022:
Innsamling og bruk av rekonvalesensplasma ved covid-19 har gitt viktig lærdom om organisering, testing og utvelgelse av blodgivere og pasienter. Dette er kunnskap som kan gjenbrukes ved neste pandemi. Rekonvalesensplasma er plasma fra overlevende etter alvorlig infeksjon. Slikt plasma kan fremskaffes tidlig i en pandemi, før annen spesifikk behandling er tilgjengelig, og kan ha en plass i behandlingen av pasienter som ikke selv mobiliserer en tilfredsstillende antistoff- eller vaksinerespons. Norske blodbanker har gjennom NORPLASMA-prosjektet gjort covid-19-rekonvalesensplasma tilgjengelig for...
13.06.2022:
Den første testen som kan diagnostisere covid-19 i utåndingsluft, ble nylig godkjent av Food and Drug Administration i USA. Maskinen, kalt intet mindre enn InspectIR COVID-19 Breathalyzer, skal være på størrelse med en stresskoffert. Den benytter gasskromatografi for å detektere fem ulike komponenter i utåndingsluft. Det tar tre minutter å få svaret. Godkjenningsstudien på 2 400 personer, hvorav bare noen med symptomatisk covid-19, viste at maskinen korrekt identifiserte 91,2 % av deltakerne med positive prøver og 99,3 % av deltakerne med negative prøver. Testen kommer neppe i omfattende bruk...
13.06.2022:
Rapporter om menstruasjonsforstyrrelser etter covid-19-vaksinering har ført til bekymring hos mange og økt frykt for koronavaksiner hos noen. Det er ennå ikke etablert en kausal sammenheng mellom menstruasjonsforstyrrelser og koronavaksinene, men mange rapporter fra både Norge og utlandet tilsier at dette er verdt å undersøke nærmere. I Storbritannia var det, for eksempel, per 20. april 2022 meldt om 51 015 tilfeller av menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinering (1), funn som gjenfinnes i mange land (2, 3). Menstruasjonsforstyrrelser er vanlig. De første dataene fra Folkehelseinstituttets...
23.05.2022:
Kun 1,3 % av alle dødsfall ved sykehjem i 2020 kunne tilskrives covid-19. Infeksjonsovervåkning er en hovedsøyle i analyser av endemiske, epidemiske og pandemiske infeksjonssykdommer. I løpet av koronaviruspandemien har det vært et klart hovedfokus på covid-19, også blant sykehjemsbeboere. Danielsen og medarbeidere har beregnet forekomst av covid-19 samt antall sykehusinnleggelser og dødsfall relatert til sykdommen i den norske sykehjemspopulasjonen gjennom 2020 (1). Analysene utgår fra beredskapsregisteret Beredt C19. Av drøyt 80 000 inkluderte beboere testet 570 positivt for SARS-CoV-2 (0,69...
