15.05.2026: Et protrahert smerte- og utmattelsessyndrom oppstått i tiden etter vaksinasjon mot SARS-CoV-2 er trolig knyttet til dysfunksjonell regulering av immunsystemet. I forløpet av massevaksinasjonen mot covid-19 mottok helsemyndighetene i flere land rapporter om pasienter som hadde utviklet vedvarende plager i form av utmattelse, hodepine, muskelsmerter og kognisjonsproblemer. Et estimat på forekomst gis ved tall fra Norge der det i perioden desember 2020 til mars 2025 ble satt over 13 896 000 doser covid-19-vaksiner og meldt inn 448 bivirkninger knyttet til vedvarende hodepine (> 6 måneder) og 67...

23.04.2026: Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. SARS-CoV-2-varianten Cicada (BA.3.2) skiller seg ut fra de andre (1). Hvor kort antibiotikakur er kort nok mot bakterielle lungebetennelser (2, 3)? En nylig publisert studie har sett på langtidseffektene av å ha en alvorlig malariainfeksjon som barn (4, 5). Mygg har nå også funnet veien til Island (6). Hvor viktig er god håndvask utenfor helsevesenet for å unngå smitte og infeksjoner (7)? Fører bruk av GLP-1-agonister til økt tap av muskelmasse sammenlignet med alternativene (8, 9)? Og hva skjer egentlig med injeksjonspennene...

09.04.2026: Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Forskerne bak en nylig publisert studie har sett på betydningen av betablokade over lang tid hos stabile pasienter med tidligere hjerteinfarkt (1, 2). Hvilken rolle spiller blyforgiftning i hjerteinfarkt og hva bør gjøres på samfunssnivå (3, 4)? Så godt som alle voksne over 40 år har minst en radiologisk abnormalitet i skuldrene, uten at dette har noen sammenheng med hvorvidt de har skulderplager eller ikke (5, 6). I en studie fra Finland ses det på sammenhengen mellom infeksjoner og demensrisiko (7). Hvorfor er menn mer utsatt...

07.04.2026: Forslaget til ny smittevernlov tar på alvor erfaringene fra kampen mot lepra, aids og covid-19. Etter at Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) i 1873 fant ut at lepra var en smittsom sykdom (1), arbeidet han for en lov som påla pasientene å leve isolert fra andre mennesker slik at de ikke lenger kunne smitte andre. Dette var overgrep mot lidende pasienter, mente flere. Armauer Hansen anerkjente utfordringen (2): «At isolasjon i og for seg alltid må medføre en viss ulempe for den som skal isoleres, er selvsagt: men det lar seg nå ikke unngå. Man må i denne henseende veie mot hverandre denne ulempe...

12.03.2026: Are Brean deler siste nytt fra andre tidsskrifter, og begynner med The Lancets skarpe lederartikkel om Robert F. Kennedys første år som helseminister (1). Også BMJs sjefredaktør skriver om hvordan amerikansk forskning lider under den nåværende administrasjonen (2–5). En ny bibliometrisk studie viser at bare 22 % av verdens forskning gjøres i land som kan karakteriseres som fullstendige demokratier (6). Et britisk forskningsprosjekt om kjønnsdysfori har støtt på store utfordringer (7–9). NOVA-kriteriene, som klassifiserer all mat etter graden av prosessering, kritiseres for å være alt for...

26.02.2026: Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Ny forskning kaster lys over hvorfor noen pasienter fikk alvorlige bivirkninger av adenovirusbaserte covid-19-vaksiner (1–3). En eksperimentell nesespray ser ut til å kunne gi bred beskyttelse mot flere lufveisinfeksjoner i musestudier (4, 5). Storbritannia vil på sikt fase ut dyreforsøk til fordel for cellemodeller, KI og såkalt organ-på-chip-teknologi (6). En stor finsk-britisk kohortstudie viser at fedme betydelig øker risikoen for alvorlige infeksjoner og infeksjonsrelatert død (7, 8). En nylig publisert artikkel i...

24.11.2025: Dersom norske barneleger følger veilederen om senfølger etter covid-19, risikerer de å feilbehandle alvorlig syke barn. Norsk Covidforening har lenge etterlyst retningslinjer til helsepersonell for håndtering av senfølger etter covid-19. Likevel er veilederen fra Barnelegeforeningen fra 2022 (1) nedslående lesing. Utdatert veileder Veilederen er ikke oppdatert med ny evidensbasert forskning. Norsk Covidforening har kontaktet Helsebiblioteket angående dette problemet, men uten å få svar på om de vil ta tak i det. De har respondert med at de har sendt henvendelsen videre til Barnelegeforeningen...

23.10.2025: Nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner er alvorlige og potensielt dødelige bakterielle hud- og bløtvevsinfeksjoner. Pasienter med komorbiditet som diabetes eller immunsvikt er særlig utsatt (1, 2). Internasjonalt aksepterte diagnosekriterier mangler, og nomenklaturen er uklar, da nekrotiserende former for cellulitt, fasciitt og myositt har vært inkludert i betegnelsen (3). Fravær av entydige diagnosekriterier vanskeliggjør sammenligning på tvers av studier, men en forekomst på 2–5 per 100 000 innbyggere per år er rapportert i Skandinavia (1). Felles for nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner er et...

24.04.2025: Det er fem år siden Norge stengte ned som følge av pandemien – den største nasjonale krisen siden andre verdenskrig. De neste årene kan være en historisk god mulighet til å styrke beredskapen før neste krise treffer. Paradoksalt nok er ofte utfordringen innen beredskapsarbeid det forebyggende aspektet. Det vi forsøker å forhindre, merkes ikke i hverdagen, og vi ser sjelden umiddelbare resultater av arbeidet. Beredskap koster, samtidig som konsekvensene av manglende beredskap ikke kjennes så faretruende. Da kan det være krevende å mobilisere. Vi har sett det før, hvordan oppmerksomhet og...

12.03.2025: «Koronavirusepidemien vil ramme Norge», skrev Preben Aavitsland i en lederartikkel i Tidsskriftet 29. januar 2020. Seks uker senere, 12. mars 2020, inntraff det første kjente dødsfallet av covid-19 i Norge. Samme dag kunngjorde myndighetene nasjonale tiltak mot koronasmitte, og «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid» ble innført. Skoler og barnehager ble stengt, bedrifter slet og gikk over ende, og mange eldre måtte dø uten sine nære rundt seg, siden pårørende ikke fikk tilgang til sykehjemmene. Totalt er det til nå registrert omtrent 6 000 covid-19...

24.10.2024: Intensivpersonell som behandlet pasienter med covid-19 i det første pandemiåret, skåret lavt på målinger av utbrenthet. Vi har fulgt en kohort med 484 intensivleger, intensivsykepleiere og deres ledere gjennom det første året av koronapandemien. Deltagerne arbeidet ved 27 av 28 norske sykehus med intensivavdeling. Målet var å undersøke arbeidsforhold og psykisk belastning. I denne studien kartla vi forekomsten av utbrenthet (1). Det har i flere år vært rapportert om høye nivåer av utbrenthet blant helsepersonell (2–4). Pandemien forverret flere risikofaktorer, blant annet økt arbeidsmengde...

12.09.2024: Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. M-kopper har spredd seg til 13 afrikanske land, men vaksinene lar vente på seg (1). Når flaggermusbestanden går ned, øker barnedødeligheten (2–5). Hvordan går det med kvinner som har fått såkalt falskt positivt resultat ved screeningundersøkelse for brystkreft (6, 7)? I en ny dansk studie har forskerne sett på sammenhengen mellom fallende fertilitet og forurensning (8). Amerikanske myndigheter ber leger være oppmerksomme på at Oropouche-viruset dukker opp i stadig flere land i Sør-Amerika (9). Franske forskere har...

11.09.2024: Covid-19-pandemien brøt ut i Wuhan i Kina i slutten av 2019. Ifølge WHO har den tatt syv millioner liv og påført verden enorme økonomiske tap. Fortsatt er pandemiens opprinnelse et uløst problem. SARS-CoV-2-viruset stammer trolig fra hammerhodeflaggermus, som er bærere av et rikt reservoar av koronavirusarter. Viruset har neppe «hoppet» direkte over på mennesker, men hatt en «mellomstasjon» hvor det har endret seg slik at det kan infisere mennesker. Hvordan har dette skjedd? To hovedhypoteser for virusets opprinnelse ble lansert etter pandemiutbruddet (1). Den ene postulerer at covid-19...

15.08.2024: Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Er det ved behandling av lumbal spinal stenose og degenerativ spondylolistese nok med dekompresjon alene eller er det nødvendig med fiksasjon med skruer i tillegg (1, 2)? I BMJ foreligger det mer forskning på risiko for medfødte misdannelser etter covid-19-infeksjon og vaksiner (3). Det er langt igjen før vi når WHOs mål om å redusere alkoholkonsumet, i følge en artikkel i Lancet Oncology (4). Og hvordan får vi best til å redusere bruk av e-sigaretter blant unge (5, 6)? Kinesiske forskere har nylig publisert en studie av...

12.08.2024: Et håndtrykk er en viktig del av den vestlige hilsemåten og førsteinntrykket (1). I undersøkelser gjort før covid-19-pandemien svarte pasienter at de ønsket å håndhilse på legen (2, 3). Fra legens perspektiv bidrar et håndtrykk ikke bare til en introduksjon og relasjonsbygging, men er også en mulighet til å få innblikk i pasientens helsetilstand (4). Hendene kan overføre smitte, og det er vist at patogener kan overføres ved håndtrykk (5). God håndhygiene er viktig for infeksjonsforebygging (6). Under covid-19-pandemien oppfordret helsemyndighetene til sosial avstand og redusert fysisk kontakt...

12.08.2024: Håndhilsing var vanlig mellom lege og pasient frem til mars 2020, da koronapandemien traff Norge. Fortsatt er det gode grunner til å unngå håndhilsing i helsetjenesten. Håndtrykk som tegn på inngått avtale og tillit er fremstilt i flere tusen år gammel kunst og litteratur fra både Egypt, Mesopotamia og Hellas (1), men også fra Norden i vikingtiden. Håndhilsing slik det praktiseres i vår kultursfære i dag, ble imidlertid først introdusert mye senere, muligens av kvekerne på 1600-tallet (1). Håndhilsing fikk etter hvert også sin naturlige plass i helsevesenet. Men dette endret seg med...

02.05.2024: Covid-19-vaksinasjon i svangerskapet gir ikke høyere risiko for nyfødtkomplikasjoner. Gravide kvinner i Norge blir anbefalt å vaksinere seg mot covid-19. Får de virusinfeksjonen i løpet av svangerskapet, er det forhøyet risiko for et alvorlig forløp av covid-19 og for svangerskapskomplikasjoner som prematur fødsel, dødfødsel og andre komplikasjoner hos det nyfødte barnet (1–5). Siden gravide og ammende kvinner ikke inkluderes i kliniske utprøvingsstudier av nye vaksiner før markedsføring (6), er man avhengig av å bruke observasjonsstudier for å vurdere vaksinesikkerheten. I en...

25.04.2024: Intensivpersonell i Norge rapporterte lite symptomer på angst, depresjon og posttraumatisk stressforstyrrelse under det første året av koronapandemien. Vi har undersøkt faglig kompetanse, arbeidsforhold og psykisk belastning blant intensivpersonell under koronapandemien i Norge. Undersøkelsen ble gjort med spørreskjema våren 2020, høsten 2020 og våren 2021. Studien omfattet 27 av 28 sykehus som hadde pasienter med covid-19 innlagt på intensivavdelinger. Vi inkluderte sykepleiere og leger som jobbet i intensivavdelingene, og deres nærmeste ledere. Totalt deltok 484 personer, hvorav flertallet...

11.04.2024: Rollen som kommuneoverlege er styrket med økt relasjonelt samarbeid og anerkjennelse, men dette er ikke tydelig forankret i organisatorisk struktur. Er det da en reell styrking? Under pandemien hadde de fleste kommuneoverleger en ledende rolle i den kommunale smittevernhåndteringen, og de befant seg både ved beslutningenes bord og i medienes søkelys (1). Dette sto i skarp kontrast til hvordan mange hadde opplevd rollen før pandemien, som mer usynlig i organisasjonen, med manglende tilgang på beslutningsarenaer og med en uklar rolleforståelse (2). Myndighetene har etter pandemien påpekt...

11.04.2024: Covid-19-pandemien har aktualisert kommuneoverlegens rolle, organisatoriske plassering og funksjon (1–4). Før pandemien beskrev kommuneoverlegene en rolle som var usynlig, uklar og med begrenset tilgang til sentrale beslutningsarenaer (5). Under pandemien var kommuneoverlegen en sentral deltager i det kommunale krisearbeidet, faglig premissgiver for beslutninger i arbeidet med å forebygge og håndtere smitte (1, 4, 6) og koordinator mellom ulike aktører, organisasjoner og administrative nivå (1, 4, 7). En undersøkelse av kommuneoverlegers oppfatninger av egen rolle etter pandemien konkluderte...

08.04.2024: Hvorfor har vaksinasjonsdekningen mot covid-19 vært lavere i noen grupper med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen ellers? Vaksinasjonsdekningen mot covid-19 i Norge er høy, men lavere blant enkelte innvandrergrupper (1). Over én million innbyggere i Norge har innvandrerbakgrunn, noe som innebærer at én av fem enten er innvandrere selv eller har foreldre som er født i utlandet (2). Sosioøkonomiske faktorer har innvirkning på hvorvidt man tar vaksine, der høyere utdanning og høyere inntekt er assosiert med å ta covid-19-vaksine (3). I tillegg kan faktorer som integrering, botid og...

08.04.2024: Norge hadde høy koronavaksinedekning under pandemien, også i minoritetsbefolkningen. Imidlertid hadde enkelte etniske minoritetsgrupper lavere vaksinedekning til tross for høy sykelighet og dødelighet av covid-19 (1, 2). Verdens helseorganisasjon har erklært vaksinenøling som en stor folkehelseutfordring (3). Vaksinenøling kan defineres som en tilstand av ubesluttsomhet og usikkerhet før man tar en beslutning om å bli eller ikke bli vaksinert (4). Vaksinenøling er altså ikke det samme som å være vaksinemotstander. Det er rasjonelt å være i tvil, særlig når en vaksine er ny. Studier der man har...

29.02.2024: I november 2023 berømmet The Lancets sjefredaktør WHOs generalsekretær for hans «moralske tydelighet» i Israel–Hamas-krigen, men ikke alle er enige (1–3). I følge en debattartikkel i JAMA stikker fire saker innen helse seg ut som viktige i årets presidentvalg i USA (4). Minst 45 % av alle som har gjennomgått covid-19, rapporterer om minst ett langtidssymptom. Kan noe gjøres (5, 6)? Tidsskriftet Science tar et dypdykk ned i ME/CFS (7, 8). Resultatene av en tiårig studie av en rekombinant hepatitt e-vaksine foreligger nå – og viser at vaksinen har svært god effekt (9, 10). En nylig publisert...

15.02.2024: Hvor raskt synker overlevelsesraten etter gjenopprettet spontansirkulasjon ved hjertestans (1)? I en eksperimentell studie fra India ble det tatt i bruk skuespillere for å finne ut av hvorfor potensielt livreddende orale rehydreringsløsninger er lite brukt ved diaré hos barn (2). Hvordan går det med fosteret når mor vaksineres mot covid-19 (3, 4)? Uspesifikk svimmelhet er vanlig, og kan ha en lang rekke forskjellige årsaker, men er det assosiert med økt mortalitet (5)? Daglig tannpuss hos pasienter på sykehus er assosiert med lavere risiko for sykehuservervet lungebetennelse og kortere behov...

22.01.2024: Høy vaksinasjonsdekning mot covid-19 er viktig for å beskytte den enkelte mot alvorlig forløp av covid-19 og for å opprettholde kapasiteten i helsevesenet (1). I Norge var det høy oppslutning om koronavaksinasjon gjennom pandemien med en dekningsgrad i verdenstoppen. Likevel viser tidligere studier at vaksinasjonsdekningen varierte med innvandringsbakgrunn og fødeland, og et liknende mønster er sett i andre land (2–5). Blant voksne bosatt i Norge, har vaksinasjonsdekningen vært lavest blant personer med landbakgrunn fra Latvia, Bulgaria, Polen, Romania og Litauen, og høyest blant personer med...