Utbruddet av SARS-CoV-2 i Wuhan i Kina i januar 2020 ble starten på en pandemi som har hatt enorme konsekvenser for liv og helse over hele verden. Herunder finner du lenker til de over 300 ulike artiklene knyttet til pandemien som Tidsskriftet til nå har publisert – fra den aller første i januar 2020 og til de siste oversikter.
– Ifølge statsministeren har vi ikke råd til å utbedre intensivkapasiteten uten å ta fra andre pasientgrupper. Men ellers synes pengene å sitte ganske løst, skriver Liv-Ellen Vangsnes.
21.09.2023:
Covid-19 er «glemt, men ikke borte», står det i en artikkel i JAMA (1). Er folk som bor med barn mer utsatt for å få covid-19 (2)? Hva skjedde med mpox-pandemien, også kjent som apekopper og m-kopper (3)? FNs generalforsamling bekrefter denne uken igjen sin forpliktelse til å få slutt på tuberkulose innen 2030 (4). Verden ligger foreløpig bare an til å nå rundt 12 % av undermålene i FNs bærekraftsmål innen 2030, men det er fortsatt det beste alternativet ifølge en lederartikkel i Nature (5). Storbritannia er igjen tilbake i Horizon Europe, etter å ha stått utenfor siden Brexit (6, 7). Det...
07.09.2023:
Den nye covid-19-varianten BA.2.86, også kjent som Pirola, er nylig påvist i avløpsvann i Norge, og den er klassifisert som en av flere «varianter under overvåkning» av WHO (1–3). Biden-administrasjonen lanserer Project NextGen (4). Sammenhengen mellom negative barndomserfaringer og dårligere helse er dokumentert i mange forskjellige studier, og nylig har forskere sett på hvordan det går med barn som hadde foreldre i fengsel (5–7). Dersom mor er deprimert under svangerskapet, er bruk av SSRI mer skadelig for barnet enn depresjonen i seg selv (8, 9)? Er det noen sammenheng mellom sosial kontakt...
21.08.2023:
Alle kommuner er lovpålagt å ha en kommuneoverlege (1). Denne skal være en medisinskfaglig rådgiver opp mot alle sektorer og virksomheter i kommunen og har en viktig koordinerende rolle i kommunens dialog med fastlegene. I tillegg har kommuneoverlegen særskilte oppgaver fastsatt i smittevernloven, folkehelseloven, helseberedskapsloven og lov om tvungent psykisk helsevern (2). Samtidig bestemmer kommunene selv organiseringen av kommuneoverlegefunksjonen. Stillingsstørrelse, plassering i organisasjonen og oppgaver varierer. Kommuneoverlegene ble en sentral ressurs for smittevern og...
26.07.2023:
Rekonvalesensplasma som terapi mot covid-19 er en blodkomponent fra én giver som har gjennomgått covid-19. Til tross for usikkerhet rundt effekten, ble innsamling og bruk av covid-19-rekonvalesensplasma iverksatt i mange land, inkludert Norge. Oppsett og bakgrunn for det norske prosjektet (NORPLASMA) er beskrevet tidligere (1). I denne studien beskriver vi givermaterialet. Pasientfunn publiseres separat (2). Siden pandemien utviklet seg på ulikt vis i ulike land, var sammenligning med andre lands data viktig for å gi bedre informasjon om optimalt tappetidspunkt og betydningen av testing for...
26.07.2023:
Covid-19-rekonvalesensplasma (NORPLASMA) (1) ble tilgjengelig for norske pasienter våren 2020. Helsedirektoratet anbefalte produktet til pasienter som sto i fare for å utvikle alvorlig/livstruende covid-19-infeksjon, der behandlende lege mente at pasienten kunne ha klinisk nytte av behandlingen (2). Videre ble det erklært ønske om at pasienter som fikk plasma, ble inkludert i monitoreringsstudien NORPLASMA Monitor (2). Det var ikke mulig å gjennomføre en randomisert klinisk behandlingsstudie (3). Ved starttidspunktet pågikk kliniske studier av covid-19-pasienter ved alle norske sykehus (4)...
26.06.2023:
SARS-CoV-2-viruset har forårsaket bølger av smitteutbredelse og sykehusinnleggelser. Vi har tidligere beskrevet pasienter innlagt på Bærum sykehus med covid-19 under de tre første smittebølgene fram til sommeren 2021 (1–3), og vi har rapportert nytteverdien av National Early Warning Score 2 (NEWS2) blant pasienter med og uten skrøpelighet (4, 5). Virusvarianten B.1.617.2 (deltavarianten) ble påvist i Norge i april 2021. Etter en smittebølge dominert av deltavarianten i andre halvdel av 2021, ble B1.1.529 (omikronvarianten) påvist i november. Denne ble raskt dominerende og utgjorde 92 % av SARS...
22.05.2023:
Vi mennesker har en egen evne til, og et behov for, å se sammenhenger – også der de ikke finnes. Pasienters behov for å finne sammenheng mellom symptomer og ytre faktorer begynner å prege arbeidshverdagen tidlig i legekarrieren. Disse sammenhengene er basert på et mildt sagt lettsinnet forhold til forskjellen mellom korrelasjon og kausalitet. I forbindelse med covid-19-pandemien er dette mer aktuelt enn noen gang. Det finnes godt dokumenterte bivirkninger av vaksinene og senplager etter sykdommen (long covid). Det er også mange gamle symptomer og plager som nå har fått en ny knagg å henge på...
04.05.2023:
I en nylig publisert studie har forskerne sammenlignet dødeligheten ved covid-19 og sesonginfluensa. Covid-19-infeksjon gir en kjent økt risiko for facialisparese – men gir også covid-19-vaksinasjon økt risiko? BCG-vaksinen er kjent for å gi såkalt «off target»-effekter, altså at den beskytter mot flere infeksjonssykdommer enn tuberkulose. Nå er det forsket på om den også kan beskytte mot covid-19. Under pandemien tok likestillingen mellom kjønnene innen forskning et stort steg tilbake, da bare 11 % av de mest aktive forskerne i det første pandemiåret var kvinner. Hvorfor var det slik? Og har...
20.04.2023:
Vitenskapsfolk krangler for tiden om hvem som egentlig var først ute med å den fulle genomsekvenseringen av SARS-CoV-2-viruset. Nå foreligger det resultater av en lovende studie på en ny vaksine mot lassafeber. Forekomsten av seksuelt overførbare sykdommer forårsaket av bakterier øker, og med økende antibiotikaresistens må noe gjøres. Men hva? Finnes det gode alternativer til statiner for pasienter med aterosklerose? Og mens vi er inne på kardiologi: kan god og empatisk kommunikasjon læres? Det har forskerne bak en nylig publisert studie testet på kardiologer. Har innleggelseskrevende...
16.03.2023:
I Norge har covid-19-vaksinasjonsdekningen vært lavere blant utenlandsfødte og norskfødte med utenlandsfødte foreldre enn blant norskfødte med norskfødte foreldre. Hvorfor er det sånn? Det har forfatterne bak en nylig publisert kvalitativ studie forsøkt å finne svar på. Vi har invitert førsteforfatter Naima Said Sheikh for å snakke om hva de fant ut av. Sheikh har master i helseledelse og helseøkonomi, med spesialisering i global helse, og er forsker og stipendiat ved Folkehelseinstituttet. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger...