Manglende kvalitetssikring av kostholdsrådene

Hanne Storhaug Jensen, Inge Andreas Lindseth Om forfatterne
Artikkel

Det vitenskapelige grunnlaget for Helsedirektoratets kostråd blir utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring. Vi etterlyser strengere krav til rapporter som begrunner kostholdsrådene.

Alle mennesker – også våre fremste eksperter – kan tendere mot å vekte informasjon skjevt. De nyeste norske kostrådene ble gitt ut i 2011 (1). Vi blir anbefalt å velge magert kjøtt, magre meieriprodukter og bytte ut smør med myk margarin og planteoljer. Kostrådene gir inntrykk av at å bytte ut mettet med flerumettet fett har en sterk effekt på hjerte- og karsykdommer. En kunnskapsoppsummering fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) (2) er Helsedirektoratets hovedkilde for vurderingen av helseeffekter av fettsyrer (3). Men selv om det konkluderes med sterke effekter (1, 2), var funnene fra analysene det refereres til (4, 5) langt fra entydige. I metaanalyser av prospektive kohortstudier ble det blant annet funnet redusert risiko for koronar hjertesykdom og død ved å erstatte mettet fett med flerumettet fett (4), ingen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdommer eller død (5), økt risiko for koronar hjertesykdom ved å erstatte mettet fett med karbohydrater (4) og sterk signifikant sammenheng mellom høyere inntak av flerumettet fett og koronar dødelighet (5).

Det er umulig for leseren – uavhengig av faglig kompetanse – å vurdere hvorfor de oppgitte konklusjonene ble trukket

De motstridende resultatene om fett er oppgitt i kostrapporten fra 2011 (1, s. 333), men funnene som taler mot kostrådene er ikke diskutert. Det er heller ikke oppgitt hvordan de ulike resultatene er vektet.

Uklart hvordan studiene velges og vektes

Helsedirektoratet bestilte en ny vurdering av kunnskapsgrunnlaget om fett, og denne ble publisert i 2017 (6). Arbeidsgruppen fra ernæringsrådet konkluderer her med at de norske rådene om fett fra 2011 ikke er svekket. Rapporten har referert til en stor mengde litteratur, men det er ikke beskrevet hvordan resultatene er vektet. Det er umulig for leseren – uavhengig av faglig kompetanse – å vurdere hvorfor de oppgitte konklusjonene ble trukket.

Noen studier og metaanalyser er også utelatt, uten at det kommer frem hvorfor. Eksempelvis ble en metaanalyse fra 2010 inkludert (7), selv om det eksisterte to oppdaterte utgaver av denne (8, 9). De oppdaterte versjonene hadde med nye data fra to av de kliniske studiene, nemlig Sydney Diet Heart Study og Minnesota Coronary Experiment. I Sydney Diet Heart Study hadde gruppen som spiste mer flerumettet fett økt risiko for å dø av alle årsaker, samt for å få kardiovaskulær sykdom og koronar hjertesykdom. Dette på tross av at serumkolesterolet var lavere i gruppen som spiste mer flerumettet fett (8). I Minnesota Coronary Experiment fikk deltakerne i intervensjonsgruppen – de som spiste mer flerumettet fett – som forventet senket kolesterolet, men uten gunstige effekter på sykdom og død (9). Vi stiller spørsmål ved at de oppdaterte tallene fra Sydney og Minnesota, som står i tydelig kontrast til dagens kostråd, ikke er diskutert i rapporten fra 2017. I et vedlegg til rapporten (10), samt på webinar i regi av Helsedirektoratet 17.2.21 (11), blir mulige feilkilder i disse studiene trukket fram, og man kan få inntrykk av at dette er grunnen til at man bør se bort fra resultatene. Likevel brukes andre kliniske studier med minst like store metodiske begrensninger – som Oslo Diet Heart Study (12) og Finnish Mental Hospital Study (13, 14) – for å støtte opp om kostrådene (1, 3, 6, 15), uten at svakhetene trekkes fram i særlig grad.

Først og fremst ikke skade

Rådene om fett ble opprinnelig gitt grunnet en antatt kobling mellom mettet fett og hjertesykdom. I den nyeste ekspertuttalelsen (16) er ordlyden endret, og det står at mettet fett ikke er farlig i seg selv. Rådene er derimot fortsatt de samme, angivelig fordi det likevel skal være gunstig å bytte ut mettet fett med flerumettet fett. Men når all tilgjengelig litteratur inkluderes, mangler støtten for anbefalinger om å øke inntaket av flerumettet fett fra oljer og margariner og redusere inntaket av mettet fett fra kjøtt, smør og andre meieriprodukter.

Det er umulig for leseren – uavhengig av faglig kompetanse – å vurdere hvorfor de oppgitte konklusjonene ble trukket

Kostråd har stor betydning i samfunnet, og det bør derfor stilles strengere krav til rapporter som begrunner rådene. Motstridende funn må diskuteres med lik vekting, og usikkerhet må komme tydelig frem. De ferdige rapportene bør vurderes eksternt av fagfeller før publikasjon for å sikre at konklusjonene stemmer med funnene, og at evidensen er sterk nok til å gi kostråd. Ved fravær av sterk, entydig evidens må det også være et alternativ å la være å gi råd som i det lange løp kan ha utilsiktede effekter på folks helse.

Anbefalte artikler