En morbid innhøsting

Frederik Emil Juul, Mats Julius Stensrud Om forfatterne
Artikkel

De engelske begrepene mortality displacement og harvesting effect kan enkelt oversettes med dødelighetsforskyvning og høstingseffekt på norsk. Vi mener at dødelighetsforskyvning er det beste alternativet.

Illustrasjon: Robin Heighway-bury / NTB

Våren 2020 ble det rapportert om flere dødsfall enn vanlig i mange land, blant annet USA, Belgia og Brasil (1). Begrepet overdødelighet brukes gjerne om observasjonen at flere mennesker enn forventet dør i en gitt tidsperiode (2). Under koronavirusepidemien er særlig eldre personer blitt rammet (3). Noen epidemiologier mener overdødeligheten skyldes et fenomen kalt mortality displacement eller harvesting effect (4, 5). Direkte norske oversettelser er dødelighetsforskyvning og høstingseffekt.

Dødelighetsforskyvning

Fenomenet dødelighetsforskyvning observeres når flere mennesker enn forventet dør i en gitt tidsperiode, som deretter følges av en tidsperiode hvor færre mennesker dør. Fenomenet oppstår gjerne i forbindelse med en definert hendelse (for eksempel en epidemi), der de som døde i den første tidsperioden (under epidemien), likevel ville ha dødd innen kort tid dersom epidemien ikke hadde funnet sted. Dødelighetsforskyvninger er observert i enkelte befolkninger utsatt for hetebølger (6). Begrepet er med andre ord en direkte beskrivelse av forskyvningen som oppstår i befolkningens dødelighetskurve (figur 1). Fenomenet er lite omtalt og dårlig definert i norske kilder, og vi kjenner ikke til andre norske begreper for fenomenet.

Figur 1 Dødelighetsforskyvning. En ytre hendelse fører til en periode med overdødelighet (mørkegrønt felt), etterfulgt av en periode med underdødelighet (lysegrønt felt). Stiplet linje representerer en normal dødelighetsrate.

Høstingseffekt?

Å høste på norsk (to harvest på engelsk) betyr å samle inn årets avling (7). Begrepet høstingseffekt er et morbid bilde på at flere liv går tapt, altså «høstes», over kortere tid enn normalt. Bildebruken er ikke ny, både «mannen med ljåen» og bibelvers inneholder metaforer for døden i form av åkre og avlinger (8, 9).

I dag kan det virke upassende å anvende et slikt begrep om mennesker, og det er fare for å misforstå begrepet som et fenomen som oppstår om høsten. Dessuten er det ikke behov for begrepet høstingseffekt når vi allerede har begrepet dødelighetsforskyvning.

Konklusjon

Dødelighetsforskyvning er en god oversettelse av mortality displacement. Når målgruppen er personer uten medisinsk bakgrunn, mener vi likevel at det er bedre å forklare at flere mennesker med kort gjenværende levetid går tapt som følge av en gitt årsak (for eksempel koronaviruset), og at det i etterkant vil resultere i færre dødsfall enn forventet, for eksempel sammenliknet med tidligere år.

Anbefalte artikler