Ingvild Vistad, Line Bjørge, Tone Skeie-Jensen Om forfatterne
Artikkel

Covid-19-pandemien har aktualisert måten kreftpasienter følges opp på. Det er gode grunner til at endringene som nå gjøres, bør bli varige.

Covid-19-pandemien har ført til at det onkologiske miljøet i Norge har laget prioriteringsregler for behandling av kreftpasienter. Legene må også prioritere hvilke pasienter som trenger poliklinisk oppfølging og hvordan de skal følges. Dette er med på å aktualisere et problem, nemlig at mange pasienter følges unødvendig lenge og ikke nødvendigvis på riktig måte. Vi mener vi bør bruke denne krisen til å forbedre oppfølgingen vår, slik at vi bruker helseressursene på de rette pasientene.

Dyrere kreftmedisiner og flere kreftoverlevere utfordrer allerede pressede sykehusbudsjetter. Oppfølging etter avsluttet kreftbehandling er mer basert på tradisjoner enn evidens (13). Ifølge en nylig publisert Cochrane-oversikt påvirket ikke kontrollhyppigheten eller spesialiseringsnivået hos legen den totale kreftoverlevelsen eller deltakernes livskvalitet (4).

Ved gjennomgang av pasientlistene har legene ved våre avdelinger identifisert mange som ikke trenger å fortsette dagens oppfølging

Vi kan bruke gynekologisk kreft som eksempel. Disse krefttypene diagnostiseres vanligvis i et tidlig stadium, og tilbakefall er sjelden (5). Ved mer avansert sykdom manifesteres tilbakefallene oftest innen 2–3 år (6). Tross store forskjeller i residivrisiko og senplager følges de fleste likevel opp i fem år eller lenger. Hvorfor fortsetter vi med denne praksisen? De fleste pasienter opplever det som trygt, og mange tror tilbakefallene oppdages på rutinekontrollen (7). Faktum er imidlertid at tilbakefall oftest gir symptomer som kan opptre i intervallet mellom kontrollene (6). Til tross for dette unnlater mange pasienter å ta kontakt med lege (6, 8). De venter i stedet til neste kontrolltime, noe som kan påvirke tilbakefallsbehandlingen og dermed prognosen (6). For legene er det vane, det er slik de har pleid å følge opp pasientene. Dessuten anbefaler de nasjonale retningslinjene årelang kreftoppfølging uavhengig av prognose (9).

Covid-19 tvinger oss til å prioritere

Ved gjennomgang av pasientlistene har legene ved våre avdelinger identifisert mange som ikke trenger å fortsette dagens oppfølging – enten fordi de egentlig ikke trenger ytterligere kontroller, eller fordi de like gjerne kan følges per telefon/video. Når vi har kontaktet pasientene som enten kan avslutte kontrollene eller få konsultasjon på lokalsykehuset eller per telefon/video, uttrykker mange lettelse over å høre at de er friske av sin kreftsykdom og dermed ikke lenger trenger oppfølging. Andre synes det er godt å slippe å reise til sykehuset.

Kan vi følge opp på en annen måte?

Covid-19-pandemien synliggjør at vi bør vurdere alternative måter å følge opp kreftpasienter. Å la pasienter systematisk rapportere eventuelle symptomer elektronisk (electronic patient reported outcomes, ePRO) under og etter avsluttet kreftbehandling har vist lovende resultater i to randomiserte studier (8, 10). I den ene studien som inkluderte pasienter under pågående kjemoterapi, hadde ePRO-gruppen fem måneder lenger overlevelse enn pasientene i kontrollgruppen (10). I den andre studien, der man så på pasienter som var ferdigbehandlet for avansert lungekreft, hadde ePRO-gruppen 7,6 måneder lengre overlevelse enn kontrollgruppen (8). I stedet for regelmessige legekontroller og CT-undersøkelser som i kontrollgruppen, rapporterte ePRO-gruppen symptomer ukentlig. Dersom svarene tydet på tilbakefall, ble de kontaktet av sykehuset.

En konsekvens av mindre intensiv oppfølging etter kreft er at pasientene må ta mer ansvar for sin egen helse etter kreftbehandlingen. Da er det viktig at de er godt informert om sannsynligheten både for tilbakefall og for at de ikke får tilbakefall. I tillegg må de opplyses om hvilke senplager de eventuelt kan forvente og hvilke symptomer som kan indikere tilbakefall. Dessuten kan en sunn livsstil ha betydning for livet etter kreftbehandlingen.

Mindre intensiv oppfølging og mer ansvar til pasientene testes ut i den pågående LETSGO-studien (Lifestyle and Empowerment Techniques in Survivorship of Gynecolgic Oncology, NCT04122235). Ti norske sykehus deltar, og pasientene får blant annet tilgang til LETSGO-appen der de blir bedt om å svare på ti symptomspørsmål én gang i måneden. Skåring over en forhåndsbestemt terskelverdi gir mistanke om tilbakefall, og de blir de bedt om å ta kontakt med behandlende avdeling.

La oss lære av dagens situasjon for å prioritere riktig i fremtiden. Det er viktig med god informasjon til pasientene, slik at de kan ta ansvar for egen helse og vet når de skal ta kontakt med behandlingsansvarlig lege. Oppfølgingen må tilpasses sannsynlighet for tilbakefall og senplager etter behandlingen. Unødvendige kontroller gjør mange kreftpasienter engstelige for et tilbakefall som mest sannsynlig ikke vil skje. Det fører til fulle poliklinikklister og større vanskeligheter med å prioritere de rette pasientene for oppfølging.

Anbefalte artikler