MS-behandlingen er ikke så effektiv

Sigbjørn Olav Rogne Om forfatteren
Artikkel

Bremsemedisinene er ikke så effektive som det gis inntrykk av. Legemiddelfirmaer kjøper innflytelse i behandlingen av multippel sklerose.

Da Beslutningsforum høsten 2019 vedtok begrensninger i bruken av såkalte bremsemedisiner mot multippel sklerose (MS), fikk de sterk kritikk fra industri, nevrologer og MS-forbundet (13). Multippel sklerose er en autoimmun sykdom og bremsemedisinene har effekt ved å hemme immunforsvaret. Jeg vil hevde at bremsemedisinene ikke er så effektive som industrien antyder, og at nevrologer påvirkes av legemiddelfirmaer.

Ett eksempel på kjøp av innflytelse ser vi i USA. Bremsemedisiner og andre medisiner ble flere ganger dyrere enn i andre land etter at Kongressen vedtok loven Medicare Prescription Drug Bill i 2003 (4, 5). Loven forbød Medicare (offentlig helseforsikringssystem for eldre > 65 år og uføre) å forhandle pris med legemiddelfirmaer på legemidler forskrevet av lege (4).

Kongressrepresentant Billy Tauzin mottok store pengebeløp fra PhRMA (Legemiddelindustrien) og fikk igjennom lovforslaget. Senere ble han leder av PhRMA (6, 7).

Informasjon om honorarer fra legemiddelfirmaer til norske leger er ikke fritt tilgjengelig, men opplysninger formidlet gjennom Dagens Medisin viser at flere nevrologer mottok større beløp i 2017 (7, 8). Pasientforeninger som MS-forbundet mottar også midler og materiell fra legemiddelfirmaer (7).

Legemiddelfirmaenes helsetjeneste

Beslutningsforum vedtok at sykehusene ikke skal bruke bremsemedisinen okrelizumab, og at sykehusene kan bruke rituksimab som bremsemedisin utenfor godkjent indikasjon (9). Okrelizumab og rituksimab er nesten identiske, og sannsynligvis valgte legemiddelfirmaet å ikke få rituksimab godkjent som MS-medisin fordi patentet løp ut i 2015 (10). Ett års okrelizumab-behandling koster ca. 280 000 kroner, rituksimab er 14 ganger rimeligere (10, 11).

Jeg vil hevde at bremsemedisinene ikke er så effektive som industrien antyder, og at nevrologer påvirkes av legemiddelfirmaer

Legemiddelet Campath (alemtuzumab) mot kronisk lymfatisk leukemi ble avregistrert i 2012, kanskje fordi det var mer kommersielt interessant som bremsemedisin (12)? Da det ble godkjent som bremsemedisin i 2013, ble prisen 40 ganger så høy som den var. Første behandling koster ca. 490 000 kr (13). Psoriasismedisinen dimetylfumarat ble godkjent som bremsemedisin i 2013, prisen ble så tidoblet til ca. 150 000 kroner årlig (14). Og da leddgiktmedisinen teriflunomid ble godkjent som bremsemedisin det samme året, ble prisen tyvedoblet til ca. 110 000 kroner årlig (15).

Tvilsom effekt

Studier viser at bremsemedisiner har begrenset effekt, og mange MS-pasienter opplever etter hvert at sykdommen går sin skjeve gang (1619). Sykdommen fører til tap av mange gode leveår, og gjennomsnittlig levetid er redusert med 6–14 år (2022).

Studier på cellegiftbehandling med stamcellestøtte (HSCT-behandling) ved multippel sklerose viser klart bedre resultat og at behandlingen kan stanse sykdommen (17, 18). Denne behandlingen har forholdsvis lav risiko, og dødeligheten er < 0,3 % (17). HSCT-behandling koster ca. 480 000 kroner, hovedsakelig pga. isolatopphold i sykehus (23). Legemiddelfirmaer skaper inntrykk av at bremsemedisinene er så effektive at HSCT-behandling er overflødig, for farlig og bare virker for dem med hissigst sykdomsaktivitet, dette til tross for at det ikke er utført studier på HSCT-behandling hos MS-pasienter med vanlig sykdomsaktivitet (16, 19, 24).

Legemiddelfirmaer har skapt misoppfatninger

Følgende misoppfatninger hos pasienter, politikere og beslutningstakere skyldes etter mitt syn legemiddelindustriens kjøp av innflytelse:

Multippel sklerose er ikke en sykdom en dør av, men med (2022). Det oppnås nå god sykdomskontroll med bremsemedisiner (16, 18, 19, 22). MR-undersøkelse av hjernen kan avkrefte betennelsesaktivitet (MR har begrenset oppløsning og kan bare påvise større grader av betennelsesaktivitet) (2527). HSCT-behandling er overflødig pga. bremsemedisinene og er for farlig (1719). HSCT-behandling virker bare på MS-pasientene med hissigst sykdomsaktivitet (24).

Anbefalte artikler