()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    Spørreskjemaet The Return-To-Work Self-Efficacy Scale kartlegger mestringstro på å komme tilbake til jobb etter akutte korsryggssmerter. Vi ønsket å oversette og validere spørreskjemaet samt å vurdere samsvar mellom oversatt skjema og to andre skjemaer.

    MATERIALE OG METODE

    MATERIALE OG METODE

    Spørreskjemaet ble oversatt til norsk etter anbefalte retningslinjer. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten med muskel- og skjelettplager ble rekruttert til studien. Krysskulturell validitet ble vurdert ved prinsipal komponentanalyse og intern konsistens ved Cronbachs alfa. Begrepsvaliditet ble vurdert ved korrelasjon mellom det oversatte spørreskjemaet og samtidige målinger fra to spørreskjema som fokuserer på nærliggende egenskaper: Tampa scale for kinesiophobia og Krav-kontroll-sosial støtte.

    RESULTATER

    RESULTATER

    Det norske spørreskjemaet er kalt Jobb-relatert mestringstro. Av et utvalg på 229 ble 206 personer (89,9 %) inkludert i analysene. Prinsipal komponentanalyse støttet den krysskulturelle validiteten gjennom funn av en trefaktorstruktur i samsvar med det originale spørreskjemaet. Intern konsistens var høy for alle spørsmålene i spørreskjemaet (0,95) samt for hver av de tre faktorene møte jobbkrav (0,99), kommunisere behov til andre (0,97) og tilpasse arbeidsoppgaver (0,96) etter justering for antall spørsmål. Det var lave korrelasjoner (< 0,40) mellom Jobb-relatert mestringstro og henholdsvis Tampa scale for kinesiophobia og de ulike faktorene i spørreskjemaet Krav-kontroll-sosial støtte.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Spørreskjemaet Jobb-relatert mestringstro har etter oversettelse tilfredsstillende krysskulturell validitet og intern konsistens.

    Abstract

    BACKGROUND

    The Return-To-Work Self-Efficacy Scale questionnaire maps self-efficacy upon return to work following acute lower back pain. We wished to translate and validate the questionnaire, as well as to assess the concordance between the translated form and two other forms.

    MATERIAL AND METHOD

    The questionnaire was translated into Norwegian according to recommended guidelines. Employees in the health and care service with musculoskeletal symptoms were recruited for the study. Cross-cultural validity was assessed by principal component analysis and internal consistency by Cronbach's alpha. Concept validity was assessed by correlation between the translated form and simultaneous measurements from two questionnaires that focus on closely related characteristics: the Tampa scale for kinesiophobia and the Demand-Control-Support model.

    RESULTS

    The Norwegian questionnaire is called 'Job-related self-efficacy'. Of a sample of 229 persons, 206 (89.9 %) were included in the analyses. Principal component analysis supported cross-cultural validity through findings of a three-factor structure in accordance with the original questionnaire. Internal consistency was high for all questions in the questionnaire (0.95), as well as for each of the three factors: meet job requirements (0.99), communicate needs to others (0.97) and adapt work duties (0.96), after adjusting for the number of questions. There were low correlations (< 0.40) between Job-related self-efficacy and the Tampa scale for kinesiophobia, and the various factors in the Demand-Control-Support questionnaire, respectively.

    INTERPRETATION

    The 'Job-related self-efficacy' questionnaire has satisfactory cross-cultural validity after it was translated, and satisfactory internal consistency.

    Main findings

    Hovedfunn

    Spørreskjemaet Jobb-relatert mestringstro måler mestringstro på å komme tilbake til jobb

    Etter oversettelse hadde spørreskjemaet tilfredsstillende krysskulturell validitet og intern konsistens

    Artikkel
    Innledning

    Muskel- og skjelettplager er i Norge den største enkeltårsaken til at arbeidstakere blir sykmeldt eller faller utenfor arbeidslivet (1, 2). For noen fører disse plagene til langvarig sykefravær og uførhet (2, 3). Sannsynligheten for å komme tilbake til jobb reduseres med lengre fravær (4).

    Mestringstro er et sentralt teoretisk begrep beskrevet av Bandura og innebærer opplevelsen av at man har det som skal til for å mestre oppgaver og nå mål (5). Begrepet er brukt i en rekke sammenhenger, blant annet for å predikere sykefravær, kroniske smerter eller tilpasning til ulike sykdommer (6). Det er funnet at pasienter med lave forventninger til å bli frisk i mindre grad kommer tilbake til jobb sammenlignet med pasienter med høye forventninger (7, 8). Mennesker med liten mestringstro og lave forventninger om å fungere i jobb kan ha behov for mer støtte for å mestre sitt arbeid.

    Det mangler gode norske måleinstrumenter for mestringstro på å komme tilbake til jobb. Spørreskjemaene Tampa scale for kinesiophobia (9) og Krav-kontroll-sosial støtte (10) kartlegger fenomener som kan ha betydning for å komme tilbake til jobb, men er ikke spesielt rettet mot mestringstro. The Return-To-Work Self-Efficacy Scale (11) ble utviklet i USA for å kartlegge mestringstro på å komme tilbake i jobb etter akutte korsryggssmerter. Det originale skjemaet ble benyttet ved bedriftshelseklinikker i USA. Ved disse klinikkene ble arbeidstakere med akutte ryggsmerter undersøkt og fulgt opp av lege. Skjemaet ble utfylt i forbindelse med den medisinske undersøkelsen. Siden er skjemaet blitt brukt i en rekke studier for å undersøke arbeidsrelatert mestringstro hos pasienter med både akutte og kroniske smerter. Det er oversatt til dansk, svensk og kinesisk (12, 13). Vi ønsket å oversette og tilpasse skjemaet for å kartlegge pasienters tro på å mestre arbeidsoppgaver og å fungere i jobb ved muskel- og skjelettplager. Det fylles ut av pasienten og kan være et nyttig verktøy for helsepersonell eller andre som skal vurdere individuelle, arbeidsrettede tiltak sammen med pasienten.

    Målet med denne studien var å oversette spørreskjemaet til norsk, undersøke dets krysskulturelle validitet og interne konsistens og vurdere samsvar i begrepsvaliditet mellom oversatt skjema og to andre eksisterende skjemaer. Vi hadde følgende hypoteser:

    • Oversatt versjon har de samme underliggende faktorer som The Return-To-Work Self-Efficacy Scale: Møte jobbkrav, tilpasse arbeidsoppgaver og kommunisere behov til andre

    • Oversatt versjon har høy intern konsistens totalt og innen hver underliggende faktor

    • Oversatt versjon korrelerer positivt, men i lav grad med to andre skjema som måler lignende, men litt ulike aspekter av betydning for å komme tilbake til jobb (bevegelsesfrykt ved muskel- og skjelettsmerter og krav, kontroll og sosial støtte på arbeidsplassen).

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Datamaterialet er hentet fra en undersøkelse blant helse- og omsorgsarbeidere med muskel- og skjelettplager (14). Prosjektgruppen informerte om prosjektet via brosjyrer på arbeidsplassen og møter med ledere. Arbeidstakere som var sykmeldt eller meldte om plager til lederen sin, ble invitert til å delta. De som tok kontakt, fikk time til klinisk undersøkelse og fylte ut spørreskjema før undersøkelsen. Personer som kunne norsk og ikke var sykmeldt eller hadde sykmelding i mindre enn tre måneder kunne delta.

    Utvalgsstørrelsen i studien er basert på anbefalinger om at valideringsstudier bør ha over 100 deltakere (15). Vi inkluderte skjemaer som ble besvart innen en bestemt dato. Under 80 % besvarte spørsmål i hvert av de tre skjemaene førte til eksklusjon. Deltakerne svarte også på spørsmål om kjønn, alder, sykmelding, røyking, mosjon, og smertelokalisasjon angitt på en kroppstegning.

    Oversettelse

    Oversettelse

    The Return-To-Work Self-Efficacy Scale måler tro på å overvinne barrierer for å komme tilbake til jobb og gjenoppta normale arbeidsoppgaver etter akutte ryggsmerter. Spørreskjemaet består av 19 spørsmål/påstander som besvares på en skala fra 1 (ikke sikker i det hele tatt) til 10 (helt sikker). Totalskåren går fra 19 til 190, der høy skår representerer høy grad av tro på å mestre jobb.

    Oversettelsen til norsk ble utført etter anbefalte retningslinjer (16). Tre personer med norsk som morsmål oversatte uavhengig av hverandre: en psykolog som var med på å utvikle originalinstrumentet i USA (SER), en translatør uten medisinsk bakgrunn og en fysioterapeut med utdanning fra England og Australia (KVF). Prosessen var koordinert av en fysioterapeut (TM). Etter at man ble enig om norsk versjon, ble spørreskjemaet tilbakeoversatt til engelsk av to personer med engelsk morsmål, hvorav én var profesjonell translatør, begge var uten medisinsk bakgrunn. De norskspråklige oversetterne og koordinator gjennomgikk den tilbakeoversatte versjonen og gjorde mindre justeringer av spørreskjemaet for å finne best mulige begreper tilpasset norsk kultur. Den norske versjonen fikk tittelen Jobb-relatert mestringstro (se appendiks).

    Validering

    Validering

    To spørreskjemaer ble brukt for å vurdere begrepsvaliditeten av Jobb-relatert mestringstro, Tampa scale for kinesiophobia og Krav-kontroll-sosial støtte. Førstnevnte er basert på en modell for unngåelsesatferd, frykt for arbeidsrelatert aktivitet og frykt for bevegelse og (re)skade. Dette inneholder 13 spørsmål (9), med sumskår 13–52, der høy skår indikerer sterkere bevegelsesfrykt og fare for (re)skade. Spørreskjemaet Krav-kontroll-sosial støtte (10) er basert på en mye brukt stressmodell som belyser sammenhenger mellom arbeidskarakteristika og trivsel, helse og utføring av jobben (17). Spørreskjemaet består av 17 påstander/spørsmål som dekker tre faktorer: psykologiske krav, beslutningskontroll og sosial støtte på arbeidsplassen. Skårene summeres innenfor hver faktor.

    Krysskulturell validitet ble vurdert ved å sammenligne skår i originalskjemaet med den oversatte versjonen. Originalskjemaet ble fylt ut av personer med akutte korsryggssmerter innen ulike yrker i USA og det var ikke krav om sykmelding for å bli inkludert (11). Intern konsistens ble vurdert ved å analysere korrelasjonen mellom spørsmålene. For å kunne sammenligne intern konsistens i hele spørreskjemaet (19 spørsmål) med hver av de tre faktorene, ble det justert for ulikt antall spørsmål i de tre faktorene ved Spearman-Browns prediksjonsformel (18), s. 88). Begrepsvaliditet ble vurdert ved å undersøke korrelasjonen mellom Jobb-relatert mestringstro og Tampa scale for kinesiophobia og Krav-kontroll-sosial støtte. En høy korrelasjon mellom spørreskjemaene ville antyde høy grad av begrepsmessig overlapp, mens lav korrelasjon ville støttet den diskriminerende begrepsvaliditeten til skalaen. De valgte spørreskjemaene inkluderer fenomener som i noen grad er beslektet, og det var forventet en signifikant, men lav korrelasjon ((19).

    Analyse

    Analyse

    Statistiske analyser ble utført med IBM SPSS Statistics, versjon 21 og Microsoft Office Excel 2007. Kjønn, alder, sykmeldingsstatus, livsstil, mosjon og muskel-skjelett-plager ble analysert ved deskriptiv statistikk og kategorisert som i tabell 1. Krysskulturell validitet ble analysert ved bruk av eksplorerende faktoranalyse (prinsipal komponentanalyse med Varimax-rotasjon). Intern konsistens for hver av de tre faktorene og for alle 19 spørsmålene samlet ble beregnet med Cronbachs alfa, justert for ulikt antall spørsmål ved hjelp av Spearman-Browns prediksjonsformel for å gjøre gruppene sammenlignbare. Begrepsvaliditet ble målt ved Pearsons korrelasjonskoeffisient. Statistisk signifikansnivå ble satt til p ≤ 0,05.

    Tabell 1

    Demografisk oversikt over inkluderte (N = 206 ansatte i helse- og omsorgstjenesten) i studien, som var en validering av norsk oversettelse av skjemaet The Return-To-Work Self-Efficacy Scale.

    Variabel

    Inkluderte
    N (%)

    Kjønn

    Kvinne

    190 (92,2)

    Mann

    16 (7,8)

    Alder

    21–30

    25 (12,1)

    31–45

    62 (30,1)

    46–67

    119 (57,8)

    Sykmelding

    Ikke sykmeldt

    135 (65,5)

    Fullt sykmeldt

    33 (16,0)

    Delvis sykmeldt

    37 (18,0)

    Mangler

    1 (0,5)

    Røyking

    Røyker daglig

    45 (21,8)

    Røyker av og til

    20 (9,7)

    Røyker ikke

    137 (66,5)

    Mangler

    4 (1,9)

    Mosjon (≥ 20 min, svett/andpusten)

    Aldri

    6 (2,9)

    Sjeldnere enn 1 gang per uke

    31 (15,0)

    1–2 ganger pr uke

    85 (41,3)

    3–4 ganger per uke

    64 (31,1)

    5 ganger og mer per uke

    20 (9,7)

    Muskel- og skjelettplager

    Korsryggssmerter

    85 (41,3)

    Utbredte muskelsmerter

    45 (21,8)

    Nakkesmerter

    33 (16,0)

    Skuldersmerter

    26 (12,6)

    Annet

    16 (7,8)

    Mangler

    1 (0,5)

    Etikk

    Etikk

    Studien ble godkjent av Regional etisk komité og har fulgt de etiske retningslinjene i Helsinki-deklarasjonen.

    Resultater

    Resultater

    229 personer svarte på spørreskjemaet. 23 personer ble ekskludert fordi de hadde besvart mindre enn 80 % av spørsmålene. Av 206 (90 %) inkluderte personer besvarte 190 alle spørsmålene i skjemaet Jobb-relatert mestringstro, og det var 184 som besvarte alle spørsmålene i de to andre skjemaene. Gjennomsnittsalderen for de 206 inkluderte var 46 år (spredning 21–67), 190 (92 %) var kvinner. 85 (41 %) av deltakerne rapporterte korsryggssmerter som hovedproblem (tabell 1).

    Krysskulturell validitet

    Krysskulturell validitet

    Eksplorerende faktoranalyse identifiserte tre faktorer med forklart varians mellom 18,2 % og 31,6 % i den norske versjonen med samlet forklart varians på 72 % (tabell 2). Tilsvarende var forklart varians i de tre faktorene i den amerikanske originalversjonen 17–33 % med samlet forklart varians på 73 %. Tabell 2 viser også faktorladning som uttrykk for assosiasjonen mellom hver av variablene og den underliggende faktoren.

    Tabell 2

    Gjennomsnittlig skåring på spørsmål 1–19 i spørreskjemaet Jobb-relatert mestringstro (N = 206) og fra det amerikanske spørreskjemaet The Return-To-Work Self-Efficacy Scale (11) (N = 399), med faktorladning fra prinsipal komponentanalyse. Rotert komponentmatrise med Varimax-rotasjon. Faktorladninger < 0,4 er ikke vist.

    Norge

    Faktorladning Norge
    (oversatt versjon)

    USA

    Faktorladning USA (originalversjon)

    Spørsmål
    Hvor sikker er du på at du kunne …

    Gjennomsnitt (SD)

    Møte jobbkrav

    Kommunisere behov

    Tilpasse arbeidsoppgaver

    Gjennomsnitt (SD)

    Møte jobbkrav

    Kommunisere behov

    Tilpasse arbeidsoppgaver

    2. Oppfylle plikter og ansvar

    6,61 (2,92)

    0,85

    6,16 (3,52)

    0,88

    5. Møte forventninger til jobbutførelse

    6,51 (2,66)

    0,77

    6,11 (3,41)

    0,90

    6. Utføre de fleste daglige jobboppgaver

    6,89 (2,85)

    0,90

    6,03 (3,47)

    0,87

    9. Holde vanlig arbeidstempo

    6,22 (2,78)

    0,79

    5,83 (3,44)

    0,86

    13. Møte krav til produksjon på arbeidsplassen

    6,50 (2,70)

    0,86

    5,84 (3,42)

    0,88

    15. Gjøre alt du er opplært til

    6,57 (3,03)

    0,86

    6,34 (3,45)

    0,88

    18. Utføre arbeidet uten å forsinke andre

    6,44 (2,96)

    0,82

    6,26 (3,46)

    0,85

    1. Foreslå endringer for leder for å lette arbeidet

    6,53 (3,04)

    0,67

    6,03 (3,07)

    0,47

    0,60

    4. Forklare fysiske begrensninger for kolleger

    6,53 (2,82)

    0,72

    6,61 (3,19)

    0,63

    8. Få hjelp fra kolleger

    6,59 (2,74)

    0,54

    6,55 (3,22)

    0,54

    0,42

    11. Få emosjonell støtte fra kolleger

    7,25 (2,45)

    0,71

    6,14 (3,23)

    0,66

    16. Beskrive plager og medisinsk behov for overordnet

    7,73 (2,57)

    0,80

    8,28 (2,37)

    0,79

    17. Diskutere plager åpent med overordnet

    8,03 (2,34)

    0,83

    7,50 (2,80)

    0,82

    3. Endre oppgaver for å redusere ubehag

    6,04 (2,72)

    0,48

    0,45

    0,56

    5,13 (3,16)

    0,73

    7. Unngå ny skade/forverring

    4,32 (2,60)

    0,71

    5,83 (3,33)

    0,48

    0,59

    10. Tilpasse arbeidsmåte for å redusere plager

    6,26 (2,51)

    0,48

    0,62

    5,82 (3,11)

    0,51

    0,67

    12. Unngå aktivitet som øker smerte

    5,69 (2,68)

    0,73

    5,72 (3,25)

    0,74

    14. Redusere fysisk belastning

    5,41 (2,73)

    0,72

    4,88 (3,04)

    0,75

    19. Be om endringer på arbeidsplassen for å redusere plager

    5,99 (3,16)

    0,52

    0,58

    5,50 (3,37)

    0,42

    0,60

    Forklart varians

    31,6 %

    22,2 %

    18,2 %

    33,0 %

    17,0 %

    23,0 %

    Total forklart varians

    72,0 %

    73,0 %

    Intern konsistens

    Intern konsistens

    Cronbachs alfa var 0,95 for alle 19 spørsmålene samlet, 0,96 for faktor 1 (7 spørsmål), 0,90 for faktor 2 (6 spørsmål) og 0,88 for faktor 3 (6 spørsmål). Etter justering for ulikt antall spørsmål var Cronbachs alfa 0,99 for faktor 1, 0,97 for faktor 2 og 0,96 for faktor 3.

    Begrepsvaliditet

    Begrepsvaliditet

    Jobb-relatert mestringstro korrelerte lavt med Tampa scale for kinesiophobia og Krav-kontroll-sosial støtte. Jobb-relatert mestringstro korrelerte negativt (r = -0,29, p < 0,01) med Tampa scale for kinesiophobia. Det var negativ korrelasjon (r = -0,33, p < 0,01) mellom Jobb-relatert mestringstro og krav i spørreskjemaet Krav-kontroll-sosial støtte, mens det var positiv korrelasjon mellom Jobb-relatert mestringstro og sosial støtte (r = 0,32, p < 0,01) og kontroll (r = 0,39, p < 0,01). Vi fant sterkest korrelasjon mellom Jobb-relatert mestringstro og kontroll (r = 0,39, p < 0,01) og svakest korrelasjon mellom Jobb-relatert mestringstro og Tampa scale for kinesiophobia (r = - 0,29, p < 0,01).

    Diskusjon

    Diskusjon

    Spørreskjemaet Jobb-relatert mestringstro skal måle tro på at man mestrer arbeidsoppgaver og fungerer på jobb ved muskel- og skjelettplager.

    Undersøkelse av krysskulturell validitet forutsetter data fra sammenlignbare populasjoner. I vår studie var utvalget hovedsakelig kvinner i helse- og omsorgssektoren, mens det amerikanske utvalget hadde representasjon fra begge kjønn og ulike yrker (11). At resultatene er så sammenfallende til tross for at skjemaet er brukt på utvalg fra ulike yrker og kulturer, kan tyde på at spørreskjemaet er robust. Den krysskulturelle valideringen viser at det oversatte spørreskjemaet har de samme tre underliggende faktorene som originalspørreskjemaet.

    Den interne konsistensen var høy, både for totalskåren og innenfor hver faktor. Cronbachs alfa var høy for alle spørsmål samlet i Jobb-relatert mestringstro og enda høyere for spørsmålene i de tre faktorene møte jobbkrav, kommunisere behov til kolleger og leder, og tilpasse arbeidsoppgaver etter korreksjon for antall spørsmål. Dette samsvarer med det Shaw og medarbeidere fant i originalskjemaet (11).

    Mens Jobb-relatert mestringstro måler mestringstro på å komme tilbake til jobb, måler Tampa scale for kinesiophobia bevegelsesfrykt og frykt for smerte/forverring. Spørreskjemaene har ulike teoretiske forankringer. Både lav mestringstro i forhold til jobb og redsel for smerter ved muskel- og skjelettplager kan sette en person ut av stand til å jobbe (8). Det er grunn til å tro at mestringstro og bevegelsesfrykt er beslektede begreper og at svarene på de to spørreskjemaene i noen grad vil samvariere. Dette bekreftes både i den amerikanske studien (11) og våre funn av lav negativ korrelasjon mellom Jobb-relatert mestringstro og Tampa scale for kinesiophobia.

    Flere studier har vist at mestringstro er viktigere enn bevegelsesfrykt for å forklare funksjonsnedsettelse som følge av smerte (20–22). Kartlegging av mestringstro kan derfor være særlig viktig der målet er å komme tilbake til jobb (7). Vi fant lav korrelasjon mellom spørreskjemaene Jobb-relatert mestringstro og Krav-kontroll-sosial støtte. Shaw (11) sammenlignet The Return-To-Work Self-Efficacy Scale med andre spørreskjemaer og fant også lave korrelasjoner.

    Mennesker kan ha relativt lik helsetilstand og miljø, men likevel ha ulik suksess i å returnere, fungere og forbli i jobb ved muskel- og skjelettplager. Innsikt i arbeidstakerens tro på å forbli i eller komme tilbake til jobb ved sykefravær kan bidra til løsninger ved muskel- og skjelettplager. Ved konkret å ta utgangspunkt i spørreskjemaets spørsmål og svarene som gis, kan tiltak tilpasses den enkeltes arbeidssituasjon (6, 7).

    En person med høy mestringstro har mindre behov for oppfølging og tiltak enn en som har lav mestringstro ut fra skår i spørreskjemaet. Dette støttes av originalversjonen, som viste at spørreskjemaet predikerer hvem som kommer tilbake på jobb og hvem som forblir sykmeldt (11).

    En begrensning i denne studien er manglende reliabilitetstesting. I tillegg bør den norske versjonen testes på utvalg som er representative for ulike yrker og kjønn.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Spørreskjemaet Jobb-relatert mestringstro har tilfredsstillende krysskulturell validitet vurdert mot originalskjemaet og tilfredsstillende intern konsistens. Spørreskjemaet måler tro på å fungere i jobb hos personer med muskel- og skjelettplager.

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media