StatMed – den nye oljen?

Mette Kalager Om forfatteren

Prisen på legemidler skyter i været, industrien har topp inntjening, og vi har legemiddelmangel. Tiden er inne for StatMed.

Foto: Niklas Lello

I 2017 brukte vi om lag 20 milliarder kroner på legemidler, og det offentlige betalte 73 % av dette. Om lag 1,5 % av statsbudsjettet går til legemidler. Det tilsvarer 50 % av hele beløpet vi bruker til høyere utdanning og skoler (1, 2). Salgstallene for legemidler er doblet de siste 15 årene (3). Pfizer, legemiddelfirmaet som har størst omsetning i det norske markedet (4), hadde i 2017 en totalomsetning på 446 milliarder norske kroner, noe som tilsvarer om lag 38 % av Norges statsbudsjett samme år.

Helseministeren mener at legemiddelindustrien tar for høye priser og har bedt om moderasjon (5). Det er fint, men naivt. Legemiddelfirmaene er som andre kommersielle aksjeselskap laget for å maksimere profitt. Vi kan ikke være markedsliberalister og samtidig klage over at selskapene forsøker å tjene mest mulig. Det er naivt å tro at vi vil kunne forandre systemet med slik ønsketenkning.

Ministeren og Norge som samfunn har imidlertid en unik mulighet til å skape et mer rettferdig system for utvikling og salg av legemidler, nasjonalt og globalt.

Vi spør oss hva Norge skal leve av etter oljen. En mulighet er å bli eier av et globalt, etisk og rettferdig drevet legemiddelfirma. Er det én ting vi har lært av oljeeventyret, er det at vi raskt evnet å starte kunnskapsbedrifter, utnytte egne ressurser, være konkurransedyktige og bli verdensledende – de samme egenskapene vi trenger for å drive et internasjonalt legemiddelfirma. På det meste var over 300 000 mennesker sysselsatt i oljevirksomheten i Norge (6). Til sammenlikning er 92 000 ansatt i Pfizer (7).

Er det én ting vi har lært av oljeeventyret, er det at vi raskt evnet å starte kunnskapsbedrifter

Vi kan etablere StatMed, med staten som eier, og kjøpe opp legemiddelfirmaer med kompetanse og patenter. StatMed kan bruke kompetansen og verdiene til å bygge opp og videreutvikle norsk kunnskap på området, slik at vi kan bli verdensledende. Dette kan sikre arbeidsplasser, øke vår kompetanse og kunnskap, sørge for egen utvikling og være med på å heve nivået på norsk medisinsk forskning.

StatMed vil kunne bidra til en rettferdig legemiddelpolitikk der priser fastsettes etter behov og samfunnsnytte, og ikke bare for gevinstmaksimering. StatMed vil kunne levere legemidler til Norges befolkning direkte – den som selger, vil også være den som kjøper.

StatMed kan også brukes til å øke vårt globale ansvar og bidrag. StatMed kan levere vaksiner, antibiotika og andre legemidler som bistand til fattige land. StatMed bør ikke bare produsere generika, men også utvikle nye medikamenter. StatMed kan for eksempel bruke av sitt overskudd til å være med på å utvikle antibiotika mot multiresistente bakterier. Om vi ikke umiddelbart gjør noe, vil opp til ti millioner mennesker på verdensbasis dø av multiresistente bakterier årlig i 2050 (8). I løpet av de neste 30 årene vil multiresistente bakterier føre til at 2,4 millioner dør i Europa, Nord-Amerika og Australia, og til at rutineinngrep som kneproteseoperasjoner og keisersnitt blir mer risikofylte. Nye antibiotika utvikles ikke i dag, fordi det ikke er lønnsomt for profittdrevne firmaer (9). StatMed kan gjøre en forskjell her.

StatMed vil kunne levere legemidler til Norges befolkning direkte – den som selger, vil også være den som kjøper

Legemiddelmangel er et krisescenario som har høy sannsynlighet for å inntreffe, og som vil ha store konsekvenser for Norge (10). Vi må regne med 2 500 dødsfall og 8 000 mennesker med forverret sykdomstilstand samt et estimert tap på 2,4 milliarder kroner i løpet av de neste hundre årene pga. akutt mangel på medisiner som insulin og antibiotika. Det er vanskelig å finne de direkte årsakene til legemiddelmangelen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap foreslår å stille krav til større legemiddellagre (11). Et statseid legemiddelfirma kan være en bedre løsning. Ved å få eierskap og kunnskap om produksjonen og forsyningskjeden kan man sørge for nok legemidler.

StatMed kan sørge for arbeidsplasser og utvikle nye norske miljøer for fag, forskning og innovasjon samtidig som vi øker vårt globale bidrag. Vi har infrastrukturen, vi har erfaringen med å bygge ledende miljøer på kort tid, vi kan håndtere en stor virksomhet med mange hundre tusen ansatte, vi er fremst i verden på å ha sikre digitale løsninger, vi har lang tradisjon for å ha profittfirmaer eid av det offentlige, og vi har mye penger på bok. Alt ligger til rette for StatMed – den nye oljen. Til glede for samfunnet og pasienten.

1

Apotekerforeningen. Så mye brukte vi på legemidler i fjor. https://www.apotek.no/nyhetsarkiv/statistikk/2018/statistikk-legemiddelbruk-i-2017 (29.4.2019).

3

Sakshaug S, Strøm H, Berg C et al. Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017. Legemiddelstatistikk 2018:1. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/legemiddelforbruket-i-norge-2013-2017.pdf (29.4.2019).

4

Tall og fakta. Legemidler og helsevesen 2017.Oslo: Legemiddelindustrien, 2017. https://www.lmi.no/download.php?file=/wp-content/uploads/2017/06/Tall-og-fakta-2017.pdf (30.4.2019).

5

Høie kaller legemiddelindustrien uetisk. Hegnar.no. https://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2016/12/Hoeie-kaller-legemiddelindustrien-uetisk (2.5.2019).

6

Norsk petroleum. Arbeidsplasser. https://www.norskpetroleum.no/okonomi/arbeidsplasser/ (2.5.2019).

7

Statista. Pfizer’s number of employees from 2006 to 2018. https://www.statista.com/statistics/281387/number-of-employees-at-pfizer-since-2006/ (30.4.2019).

8

No time to wait: Securing the future form drug resistant infections. Report to the Secretary-General of the United Nations. Geneve: UN Interagency Coordination Group (IACG) on Antimicrobial Resistance, 2019. https://www.who.int/antimicrobial-resistance/interagency-coordination-group/IACG_final_report_EN.pdf?ua=1 (30.4.2019).

9

The antibiotic industry is broken. The Economist 2.5.2015. https://www.economist.com/leaders/2019/05/04/the-antibiotic-industry-is-broken (3.5.2019).

10

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hva er de mest alvorlige hendelsene som kan ramme Norge? https://www.dsb.no/reportasjearkiv/hva-er-de-mest-alvorlige-hendelsene-som-kan-ramme-norge/ (1.5.2019).

11

Analyse av krisescenarioer 2019. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2019. https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/rapporter/p1808779_aks_2018.cleaned.pdf (1.5.2019).

Kommentarer

(5)

Karita Bekkemellem

«Vi spør oss hva Norge skal leve av etter oljen. En mulighet er å bli eier av et globalt, etisk og rettferdig drevet legemiddelfirma», skriver Mette Kalager i denne artikkelen i Tidsskriftet. Vi anerkjenner problemstillingene som tas opp i denne artikkelen, men har noen kommentarer til løsningen som foreslås. Legemiddelproduksjon krever store investeringer i bygg og i utstyr. Det stilles strenge kvalitetskrav til selve produksjonslokalet, noe som gjør denne typen fabrikkbygg dyrere enn mange andre fabrikklokaler.

Anita Aalby

Hvis vi hadde vært redd for ny teknologi, manglende kunnskap og investeringer i store prosjekter, ville vel aldri Norge fått oppleve oljeeventyret?

Bekkemellem synliggjør motforestillinger som nok var høyst relevante i forbindelse med starten på oljeeventyret også.
Think big – not small!

Olav Flaten

Mette Kalager vil etablere StatMed og kjøpe opp legemiddelfirmaer med kompetanse og patenter. StatMed skal bli verdensledende.
Astra Zeneca (AZ) har en markedsverdi på ca 82 milliarder NOK, og har en markedsandel i Norge på mellom 4 og 5 %. Skal vi få en noenlunde dekning av alle legemiddelområder og alle kunnskapsområder for StatMed, må vi kjøpe mange AZ. Og jeg tror neppe AZ er til salgs. I hvertfall ikke til 82 milliarder. Kanskje kunne vi få kjøpt AZ ved en "hostile take over" for 100-110 milliarder, noe som ville skaffe jobb til en flokk advokater i et par år.

Geir Hoff

Det å være helt avhengig av legemiddelproduksjon i land som vi ikke har et veldig nært forhold til, og som vi periodevis har et spent forhold til, gjør oss ganske sårbare. Dette har vel også begynt å gå opp for noenhver under opptrappingen av USAs handelskrig med Kina - kombinert med de aktuelle problemene med legemiddelmangelen. En sårbarhetsanalyse bør ligge til grunn for statlige grep for å løse dette problemet - gjerne i samarbeid med legemiddelindustrien. Men - den sårbarheten vi ser nå, må reduseres.

Mette Kalager

StatMed – den nye oljen har vært en av Tidsskriftets mest leste artikkel siden den ble publisert den 27.mai. Mange har tatt kontakt, og alle har vært entusiastiske.

Anbefalte artikler