Underlivsben
I en lærebok i anatomi fra 1919 foreslo legene Kristian Emil Schreiner (1874–1957) og Alette Schreiner (1873–1951) å bruke underlivsben for skamben: «Istedenfor det lite tiltalende navn «skambenet» (tysk Schambein) (…) har vi brukt betegnelsen underlivsben», skrev de (8). Dette er første gang ordet «underlivsben» dukker opp i det digitale nasjonalbiblioteket (bokhylla.no), så antagelig er vi her ved opphavet. I senere utgaver brukte de kun «underlivsben» – skamben nevnes ikke. Dagens anatomibok bruker også betegnelsen underlivsben (9), sikkert fordi den er en videreføring av Schreiner & Schreiners bøker, læreverk som var toneangivende for norsk anatomisk nomenklatur i generasjoner.
Ekteparet Schreiners initiativ fra 1919 er interessant. De ønsket å fornorske flere ord i den menneskelige anatomi. Å finne gode norske navn for de forskjellige deler av skjelettet og for de enkelte muskler var ingen lett sak, skrev de. De bygde på lærebøkene til forgjengeren Gustav Guldberg (1854–1908), men var ikke fornøyd – «resultatet av vort arbeide ennu langt fra tilfredsstiller os». I forordet nevnte de tre nye betegnelser som de hadde laget: ribbe for ribben, ristben for rulleben og underlivsben for skamben (8).
Vi har forhørt oss blant kolleger, som sier at skamben er forlatt i fagkretser for lenge siden. De synes det er pussig at ordboksforfattere ikke har fått det med seg. Andre foretrekker å snakke om «symfysen», da unngår man hele problemet med «skamben». Men symfysen er bare en omtrentlig stedsangivelse, og noe annet enn os pubis, selv om de henger sammen. Ordet skamben er nok lite brukt i medisinen i dag. I Tidsskriftets nettutgave, som omfatter alt stoff fra 2000, er faktisk verken skamben eller underlivsben nevnt – os pubis er brukt tre ganger.