Akutt bronkopulmonal obstruksjon
Om lag 30 – 50 % av alle barn vil ha én eller flere episoder med ekspiratorisk luftveisobstruksjon i førskolealderen, spesielt i de første tre leveårene (3). Obstruksjonen er vanligvis forårsaket av sekret og ødem i slimhinnene i forbindelse med virale infeksjoner. I første leveår vil dette ofte bli diagnostisert som bronkiolitt, men også senere ses luftveisobstruksjon i forbindelse med virale infeksjoner, ofte i avtagende grad i løpet av de første leveårene (3).
Hos disse barna vil inflammasjonen i stor grad være preget av nøytrofile granulocytter, og steroider har da mindre effekt. Systemiske steroider har ikke effekt ved bronkiolitt (4), og de fleste studier viser at de heller ikke har effekt ved virusutløste obstruktive episoder hos eldre barn som ikke har astma (5).
Astma kan hos noen barn debutere de første leveårene. Sammenlignet med gruppen med virusutløst bronkopulmonal obstruksjon vil barn med astma oftere debutere med luftveisobstruksjon noe senere (sjelden i første leveår) og ha obstruktive symptomer også mellom luftveisinfeksjonene. Tegn til atopi hos barnet, med allergisk sensibilisering, matallergi, atopisk eksem eller atopi hos nære familiemedlemmer øker også sannsynligheten for astma (3, 6).
Hos barn med atopi og astma (atopisk astma) foreligger oftere en kronisk inflammasjon med eosinofile granulocytter. Hos disse barna vil systemiske steroider oftere ha effekt, og de vil kunne være en viktig del av behandlingen av betydelige obstruktive episoder, slik det er hos eldre barn med akutt astma (5).
Det kan ofte være vanskelig å avgjøre om akutt luftveisobstruksjon hos et barn er et uttrykk for astma eller kun virusutløst obstruktivitet, noe som kan gjøre valg av behandlingsstrategi vanskelig (3, 6). Hos de fleste som ikke trenger innleggelse i sykehus, vil likevel symptomene være så milde at det ikke vil være indikasjon for behandling med systemiske steroider.
I en nyere oversiktsartikkel ble det konkludert med at systemiske steroider bare bør vurderes hos yngre barn som er innlagt i sykehus og der det er klare holdepunkter for at barnet har atopisk astma (7). Ved systematisk gjennomgang av studier er da også konklusjonen at effekten av systemiske steroider hos førskolebarn med obstruktive episoder utenfor sykehus er lite dokumentert og sannsynligvis sterkt begrenset (5, 6, 8).
Dersom disse anbefalingene blir fulgt, vil sannsynligvis betydelig færre barn med luftveisobstruksjon i Norge bli behandlet med systemiske steroider.