Parkinsons sykdom og parkinsonisme

Syndrom og diagnose

Parkinsonisme (med liten p) er en bevegelsesforstyrrelse som skyldes svikt i basalgang-liene, og er et klinisk syndrom hvor minst to av fire kardinaltegn er til stede: hviletremor, rigiditet, bradykinesi og posturale endringer (2). Parkinsons sykdom (med stor p) er en nevrodegenerativ sykdom, og er den vanligste årsaken til parkinsonisme. Andre årsaker kan være progredierende supranukleær parese, multippel systematrofi, demens med Lewy-legemer, medikamentutløst parkinsonisme og vaskulær parkinsonisme (3). Selv om Tidsskriftet generelt ikke anbefaler den latinske varianten av sykdomseponymer, bruker fortsatt enkelte begrepet morbus Parkinson.

I engelskspråklig litteratur finner vi både Parkinson’s disease og Parkinson disease, noe som kan komplisere databasesøk. Varianten med genitivs-s gir cirka 63 000 treff i PubMed, mens uten gir 60 000, der sammenligning av første side med treff viser helt ulike artikler.

James Parkinson

Parkinsonisme og Parkinsons sykdom har sitt navn etter den britiske legen James Parkinson (1755 – 1824), som beskrev tilstanden i 1817 som The Shaking Palsy eller paralysis agitans (4). Betegnelsen var noe misvisende, da tilstanden vanligvis ikke medfører pareser. I 1872 ble lidelsen omdøpt til Parkinsons sykdom (maladie de Parkinson) av den franske nevrologen Jean Martin Charcot (1825 – 93) (5, 6).

Helgardering

I mediene brukes ulike former til å beskrive tilstanden. I VG kan vi lese at «Depresjon øker risiko for Parkinsons» (7). Bergens Tidende melder at «Eivind vil gi Parkinson et yngre ansikt» (8), mens Dagbladet skriver om Michel J. Fox som «… jobber i dag for parkinson-syke» (9). Nettstedet forskning.no velger å helgardere, og bruker i samme artikkel både «Parkinsons», «Parkinson», «Parkinsons sykdom» og «parkinson»(-pasienter) (10). Førstnevnte variant er sannsynligvis inspirert av det engelske Parkinson’s. Bokmålsordboka bruker parkinsonisme og Parkinsons sykdom som synonymer, noe som er misvisende (11).

Anbefaling

Vi anbefaler at man bruker Parkinsons sykdom om den nevrodegenerative sykdommen, og parkinsonisme om det kliniske syndromet.

Kortformer bør helst unngås (1). Vi mener at Parkinson vil være det mest naturlige i sammensatte ord, som i navnet til brukerorganisasjonen Norges Parkinsonforbund. Kortform med genitivs-s, altså Parkinsons, vil klinge fremmed på norsk.

Vi registrerer at kortformen med stor bokstav ikke samsvarer med anbefalingen fra Språkrådet, som har uttalt at kortformer som regnes som vanlige ord, skrives med små bokstaver, eventuelt med genitivs-s (12). Eksempler som er nevnt er alzheimer(s) og tourette(s) (12). Grensen for når et eponym blir et vanlig ord i norsk allmennspråk, kan diskuteres. I medisinsk terminologi blir det spesielt krevende dersom en slik vag grense fører til at eponymer som ellers er dannet på tilsvarende vis, får en inkonsekvent skrivemåte. Vi tror de fleste norske leger vil føle det mest naturlig å bestille et røntgenbilde av sin Parkinson-pasient.