Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak

Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner Om forfatterne

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Walter Keim
Om forfatteren

Effektiviteten av antipsykotiske midler blir betegnet som at hos "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." Hvor stort er dette flertall? I følge Leucht et al. sin metaanalyse er det 18%, nemlig at antallet pasienter som må behandles for at én ekstra pasient skal oppnå bedring, er seks (NNT=Number Need to Treat) (1). Med henvisning til Wunderink et al. sin toårs studie konkluderer Røssberg, Andreassen og Ilner at "hvor lenge den medikamentelle behandlingen bør foregå, er fortsatt forskningsmessig uavklart." Kanskje kan Wunderinks syvårs oppfølgings studie gi svar? (2) Her ble etter seks måneder stabilisering kontrollgruppen uten medisinering. Etter syv år oppnår ca. 40 % tilfriskning (på engelsk: recovery) uten og ca. 18% med antipsykotika.

Martin Harrows langtidsforsøk viser at pasienter med schizofreni underlagt medikamentredusert behandling klarer seg bedre i det lange løp, dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere tilfriskning) etter 15 år sammenlignet med de 5% som var langtidsmedisinerte (3). Studien er blitt kritisert pga. av utvalget ikke er randomisert. Imidlertid har Wunderinks randomiserte studie replikert resultatene. Fokus på recovery er i ferd å bli mainstream og ledende forskere er enig i at høye doser med vedlikeholdsmedisinering svekker tilfriskning. Det som blir beskrevet som "effektiv for det store flertallet" er bare et mindretall på kort sikt og viser seg å svekke muligheten for tilfriskning på lang sikt. Winderink uttaler også at antipsykotika ikke reduserer men bare utsetter symptomene når man ser på et mangeårig tidsrom (4). De nasjonale retningslinjer om psykosebehandling trenger en oppdatering.

Jeg har derfor skrevet et åpent brev til Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet om kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende helseskadelige overmedisering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis (5). Etter min mening må det bli et valg basert på informert samtykke om pasienter foretrekker symptomlindring i akutte faser på bekostning av svekkete tilfriskningsmuligheter i et lengre tidsperspektiv.
 
Litteatur
 1. Leucht S, Tardy M, Komossa K et al. Maintenance treatment with antipsychotic drugs for schizophrenia. Cochrane Database Syst Rev. 2012 May 16;(5): 
2. Wunderink L, Nieboer RM, Wiersma D et al. Recovery in Remitted First-Episode Psychosis at 7 Years of Follow-up of an Early Dose Reduction/Discontinuation or Maintenance Treatment StrategyLong-term Follow-up of a 2-Year Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. 2013;70(9):913-920.
3. Harrow M, Jobe TH. Factors involved in outcome and recovery in schizophrenia patients not on antipsychotic medications: a 15-year multifollow-up study. J Nerv Ment Dis. 2007 May;195(5):406-14.
4. 2015 Yale Symposium - Lex Wunderink, MD, PhD, Publiert 31. July 2015 https://www.youtube.com/watch?v=RKeBjLG-ueY
5. Åpent brev til Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet 12.2.2017: Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis. http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_kunnskap-uv.html