Evakuering av hematomet
Inngrepet bør gjøres i regional øreblokade (5). Vi anbefaler Xylocain 1 % med adrenalin. Det er også mulig å oppnå god bedøvelse med infiltrasjonsanestesi, men dette bør forbeholdes de minste hematomene (under 2 cm). Adrenalintilsats er anbefalt ved øreblokade, men må ikke brukes ved infiltrasjonsanestesi (5).
Det er viktig å desinfisere øret og omliggende hud først. Sterile tupfere fuktes med klorheksidinsprit 5 mg/ml (0,5 %). Virketiden bør være minimum to minutter, og man lar spriten lufttørke før huden perforeres. I figur 2 illustreres og beskrives hvordan man utfører regional øreblokade.
Anbefalt behandling avhenger av størrelsen og alderen på ørehematomet (5). Er det eldre enn syv dager, må pasienten som nevnt henvises til øre-nese-hals-lege eller plastikkirurg for revisjon og eventuell rekonstruksjon.
Dersom ørehematomet er < 2 cm i diameter og < 48 t gammelt, anbefales nålaspirasjon. Grønn (21 gg) eller rosa (18 gg) kanyle egner seg godt. Innstikksstedet kan gjerne være i bunnen av hematomet. Det er ikke nødvendig å stikke nålen inn i eller gjennom brusken. Om det viser seg å være vanskelig å aspirere hematomet slik, har blodet trolig koagulert helt eller delvis. Da bør incisjon og drenasje vurderes.
Dersom ørehematomet er ≥ 2 cm i diameter eller > 48 t gammelt, anbefales incisjon og drenasje (5, 8). Dette utføres ved å legge en incisjon i bunnen av hematomet. Om hematomet er lokalisert i scapha og/eller fossa triangularis, bør man plassere incisjonen rett over konturen til antihelix. Et slikt snitt vil ofte gi et bra kosmetisk resultat. Alternativt kan snittet legges like under kanten til helix, slik at arret til en viss grad skjules i ettertid. Snittet må være tilstrekkelig stort for å kunne evakuere koagelet. Figur 3 illustrerer ørets overflateanatomi og et typisk ørehematom.
Man bør unngå å skjære ned i brusken. Så lenge hematomet tømmer seg, er snittet tilstrekkelig dypt. Om nødvendig kan det sprikes lett ved bruk av en liten saks eller peang. Etter at hematomet er tømt, skyller man med sterilt saltvann til væsken er klar. Incisjonen lukkes med for eksempel 5 – 0 ikke-absorberbar nylonsutur. Madrassutur er anbefalt. Suturnålen skal gjennom hud, perichondrium og brusk på begge sider av incisjonen. God kontakt mellom lagene tilstrebes. Et lite område ytterst i incisjonen lar man stå åpent for å gjøre drenasje mulig.
Etter kirurgisk behandling legges det på en trykkbandasje med vaselinnetting innerst, deretter steril saltvannskompress og tørr bandasje. Det er ofte nødvendig å dreie et elastisk bind rundt hodet for å få tilstrekkelig trykk mot ørets flate.