Diskusjon
Hepatitt E er forårsaket av hepatitt E-viruset, et nakent enkelttrådet RNA-virus som normalt deles inn i fire genotyper med ulike karakteristika (1). Genotype 1 og genotype 2 opptrer i fattige land med dårlige sanitærforhold, og smitten skjer fekaloralt mellom mennesker. Sykdom med disse to genotypene opptrer både sporadisk og i store epidemier. De kjennetegnes av en usedvanlig høy mortalitet blant gravide på opp mot 25 % (2).
I Europa dominerer genotype 3, som kan smitte en rekke ulike pattedyr, men hovedreservoaret ser ut til å være gris (1). Hepatitt E-smitte til mennesker i vår verdensdel skjer sannsynligvis i hovedsak via kontaminert mat og direkte kontakt med griseavføring, men smitte fra person til person via blodprodukter er også veldokumentert (3, 4). Inkubasjonstiden varierer fra to til åtte uker, med et gjennomsnitt på 40 dager (5).
Hos ellers friske mennesker forløper en hepatitt E-infeksjon som regel asymptomatisk. De som blir syke, har ofte milde og uspesifikke symptomer som varer fra et par dager til noen uker (6, 7), men alvorlige infeksjoner forekommer også (8). De vanligste symptomene er icterus, slapphet og feber (9). Det er ikke påvist økt dødelighet hos gravide ved smitte av genotype 3 (1), men den kan gi kronisk infeksjon hos immunsupprimerte og eksaserbasjon av eksisterende kronisk hepatitt, med potensielt alvorlige følger (5).
Det finnes ingen tall for prevalens eller insidens av hepatitt E i Norge, da det sjelden testes for sykdommen. Hepatitt E er en allmennfarlig smittsom sykdom som var nominativt meldingspliktig i MSIS i perioden 1991 – 2002. I hele perioden ble det bare meldt inn 24 tilfeller (10). I disse tilfellene var smitten overført i utlandet. I personlig kommunikasjon med Folkehelseinstituttet meldes det likevel om at det senere er registrert smittetilfeller der infeksjonen muligvis er overført innenlands.
I Europa varierer seroprevalenstall for anti-HEV-IgG i den generelle befolkningen fra 4,6 % til 16 % (1). I en studie ble det påvist HEV-IgG hos 9,3 % av normalbefolkningen i Sverige (11). Tallene er avhengig av alder, region, yrkesgruppe og valg av diagnostiske tester. Man kan få et inntrykk av insidensen av sykdommen ved å se på antallet HEV-RNA-positive bloddonasjoner. Dette ble gjort i England i 2012 – 13, og det ble funnet hepatitt E-virus i 0,04 % av 225 000 testede bloddonasjoner. Infeksjonene som ble funnet var av genotype 3 (4).
Det finnes ingen godkjente legemidler mot hepatitt E, men ribavarin og pegylert interferon er begge blitt forsøkt ved kroniske hepatitt E-infeksjoner hos immunsupprimerte – med lovende resultater (12). Det finnes ingen internasjonalt godkjente vaksiner mot sykdommen. Den kinesiskproduserte vaksinen Hecolin er vist å gi god beskyttelse mot genotype 4 (dominerende genotype i Kina), men effektiviteten mot de resterende genotypene er ikke bevist (13).
I det aktuelle tilfellet ble det bare påvist hepatitt E-virusantistoffer av typene IgG og IgM, det ble aldri påvist viremi ved PCR-analyse. Dette er ikke overraskende, siden viremien typisk er overstått i løpet av omtrent fem uker (10) – og i denne pasienthistorien ble prøven først tatt omtrent to måneder etter innleggelsen.
Dette tilfellet er det eneste dokumenterte eksemplet på overføring av hepatitt E i Norge. Litteraturen på området kan dog tolkes slik at det er betydelige mørketall når det gjelder insidensen av hepatitt E i Europa (1).