Serotonergt eller serotoninergt syndrom?

Erlend Hem, Olav Spigset Om forfatterne
Artikkel

Dersom serotoninsystemet i hjernen blir overstimulert, kan man utvikle en potensielt dødelig tilstand. Heter det serotonergt eller serotoninergt syndrom?

Syndromet oppstår når man kombinerer flere legemidler som øker serotoninaktiviteten i hjernen. Vanlige symptomer er forvirring, tremor, svetting, feber, takykardi og hyperrefleksi (1). Alvorlighetsgraden varierer fra udramatisk og ufarlig til livstruende, og dødsfall er beskrevet (2). I dyrestudier er det vist at symptomene blir mer uttalt jo høyere serotoninkonsentrasjon man har i synapsene. Det er en glidende overgang fra vanlige bivirkninger som forekommer ved bruk av serotoninstimulerende legemidler via et mildt serotonergt syndrom til de mer alvorlige formene (3). Tidligere foretrakk derfor noen å kalle tilstanden for serotonerg toksisitet i stedet for serotonergt syndrom (3).

Når de utløsende legemidlene seponeres raskt og det gis adekvat symptomatisk behandling, er prognosen god. Tilstanden kan forebygges ved å unngå legemiddelkombinasjoner med høy risiko for å utløse syndromet (3). Symptombildet ble beskrevet allerede i 1960-årene (2, 4), men som syndrom er det relativt nytt – den eldste definisjonen er fra 1991 (4). Hittil er det registrert omtrent 1 200 artikler i PubMed (5).

Skrivemåten

I Store medisinske leksikon og Kunnskapsforlagets medisinske ordbok brukes formen serotonerg, mens både Samlagets og Gyldendals store medisinske ordbøker har oppslagsordet serotoninerg. I Tidsskriftets nettutgave er serotoninerg brukt fem ganger og serotonerg 15 – altså betydelig vakling.

På engelsk er den vanlige betegnelsen serotonin syndrome (6, 7), men også serotonergic syndrome er i bruk. En løsning på norsk kunne nok være serotoninsyndrom (8), men et forsøk på å innføre en slik term nå vil trolig være fånyttes, til det er serotonergt syndrom for innarbeidet.

Mønster

Det finnes et knippe med tilsvarende medisinske ord som ender på -erg, for eksempel adrenerg, noradrenerg, dopaminerg, kolinerg, peptiderg, GABAerg og glutaminerg. Endelsen -erg kommer fra gresk ergon (arbeid). Det er sammenfall med de motsvarende engelskspråklige betegnelsene som har -ergic, ikke -erg, som suffiks. Stort sett legger man -erg til det fulle navnet på utgangssubstansen, slik som i dopaminerg, peptiderg, GABAerg og glutaminerg. Dette er kanskje det mest naturlige, siden det da er lett å se hva som er opphavsordene. Men med adrenalin/noradrenalin skjer en avkorting til adrenerg/noradrenerg. Hvorfor det har skjedd, er det ikke så lett å finne noen forklaring på. «Adrenalinerg» og «noradrenalinerg» ville unektelig være tyngre å uttale, de har én stavelse mer, men vi håndterer tross alt atskillig lengre sammensatte eller avledede ord i norsk.

Vi tror nok likevel at det er ordlengden kombinert med tungvint uttale som er det avgjørende både for adrenerg/noradrenerg og for serotonerg. Kanskje kan et mønster være at i ord som har flere n-er, som (nor-) adrenalin og serotonin så kuttes slutten ut (etter den første n-en) når man setter på -erg?

Oppsummering

Vårt inntrykk er at da syndromet fortsatt var nytt, var begge skrivemåter – serotonergt og serotoninergt – i bruk (9). I fagmiljøene i Norge er kortformen serotonerg nå blitt enerådende, antakelig av fonetiske grunner.

Anbefalte artikler