Re: Risikojustering ved måling av predikert dødelighet etter hjerteinfarkt

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Artikkelen til Hagen og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 5/2016 (1) tar opp et viktig tema: hvordan kan vi bruke harde utfallsmål til å vurdere kvalitet i helsetjenesten. Vi tror det er nyttig at temaet blir behandlet i et norsk faglig forum. Forfatterne diskuterer hvordan man kan justere utfallsmål for forskjeller i pasientsammensetning. I innledningen viser de til at kvalitetsindikatoren 30-dagersoverlevelse etter innleggelse ved sykehus inngår i grunnlaget for kvalitetsbasert finansiering, og skriver at «... det ikke er gjort rede for hvordan overlevelsestallene er risikojustert». Her må vi påpeke at denne indikatoren er meget godt beskrevet i vitenskapelige publikasjoner (2, 3) og i en rekke rapporter (4) – (7) fra Kunnskapssenteret, som nå er en del av Folkehelseinstituttet.

    Vi vil også peke på en viktig prinsipiell side ved risikojustering: den må bare justere for forhold som foreligger ved innleggelsesøyeblikket. Det er helt feil å justere for behandling, f.eks. om pasienten får PCI eller ikke, som Hagen og medarbeidere beskriver. Det er jo nettopp forskjeller i behandling som kan forårsake forskjeller i utfall. Ellers er det mange likhetstrekk mellom metoden i artikkelen og den som Folkehelseinstituttet benytter. Bruk av reseptregisteret er åpenbart nyttig, og viser hvilke muligheter det ligger i å koble de mange registrene som finnes. Men, som forfatterne påpeker, er dette en tung prosess i dagens forskningsregime. Et viktig punkt i måling av kvalitet er attribueringen: hvordan skal utfallene tilordnes sykehus eller foretak? Det vanligste synes å være behandlende sykehus, og dette er etter vårt syn det naturlige valget dersom formålet er sykehusvalg eller lokal kvalitetsforbedring.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media