Screeninginstrumenter for personlighetslidelser
Ulike instrumenter er blitt undersøkt internasjonalt, blant annet Standardised Assessment of Personality-Abbreviated Scale (SAPAS) og Iowa Personality Disorder Screen (IPDS) (5, 6). Med en sensitivitet og spesifisitet på rundt 80 % konkluderte Germans og medforfattere at de ovenstående screeninginstrumentene er brukbare i en tostegs diagnostisk prosedyre på en populasjon i psykiatrisk poliklinikk, hvor man grovselekterer den gruppen pasienter som må utredes ytterligere (7).
I Norge er IPDS et av få screeninginstrumenter som er validert i en poliklinisk populasjon. Med en sensitivitet på 77 % og spesifisitet på 71 % konkluderer Olssøn og medarbeidere med at instrumentet er mindre nøyaktig enn angitt i internasjonale studier, men likevel nyttig som screeninginstrument til bruk i psykiatriske poliklinikker (8).
Screeningtester blir validert i spesifikke pasientpopulasjoner. Dersom testen benyttes i en annen populasjon, må man være klar over at testens sensitivitet og spesifisitet er avhengig av forekomsten av lidelsen i en spesifikk populasjon. Man kan derfor ikke overføre resultater fra en valideringsstudie til en ny populasjon med en annen prevalens.
Sannsynlighetsratio (likelihood ratio – LR) er uavhengig av prevalens (9). LR+ angir hvor mye sjansen for å ha en personlighetsforstyrrelse øker, når en test er positiv. Internasjonale studier viser at LR+ for brukte screeninginstrumenter for personlighetsforstyrrelser ligger mellom 3,5 og 5,1. Det betyr at et positiv testresultat kun gir en moderat økning i sannsynligheten for personlighetsforstyrrelse (7). Siden IPDS i Norge har lavere sensitivitet og spesifisitet enn i internasjonale studier, medfører det at sannsynlighetsratio er lavere enn 5,1.
En sannsynlighetsratio på 5,1 gir en økning fra 12 % til 43 % sannsynlighet for å ha personlighetsforstyrrelse ved en positiv test i den generelle befolkningen, som fortsatt betyr at pasienten har større sannsynlighet for ikke å ha en personlighetsforstyrrelse (7). Testen er derfor ikke egnet for screening av personlighetsforstyrrelser i den generelle befolkningen.