Bruk av antibiotika i svangerskapet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    Antibiotika er de reseptpliktige legemidler som er mest brukt i svangerskapet. Det er derfor viktig å undersøke om antibiotikabruk under graviditet kan gi forsterskade. Det siste tiåret har tilgjengeligheten til data fra nasjonale registre gjort det mulig å gjennomføre store epidemiologiske studier. Formålet med denne artikkelen var å gjennomgå nyere studier om risiko for medfødte misdannelser og spontanabort ved bruk av antibiotika i svangerskapet.

    KUNNSKAPSGRUNNLAG

    KUNNSKAPSGRUNNLAG

    Det ble gjort et litteratursøk i Medline, Embase og PubMed for perioden 1.12. 2005 – 1.12. 2015. Vi identifiserte 1 316 artikler. 23 av disse fylte inklusjonskriteriene.

    RESULTATER

    RESULTATER

    I nyere epidemiologiske studier har man særlig undersøkt risiko for misdannelser og risiko for pylorusstenose etter eksponering for makrolider, nitrofurantoin, penicilliner og trimetoprim-sulfapreparater. I ni av ti studier med til sammen over 38 000 kvinner eksponert for makrolider og i to studier med over 7 000 eksponert for nitrofurantoin ble det ikke funnet noen signifikant økt risiko for misdannelser. For enkelte grupper antibiotika foreligger det noe motstridende funn med hensyn til risikoen for spontanabort, hjertemisdannelser og pylorusstenose.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Nyere studier tyder på at erytromycin og nitrofurantoin kan brukes som annenhåndsvalg i første trimester. Anbefalingene til gravide i de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten er i overensstemmelse med resultatene fra nyere studier.

    Abstract

    BACKGROUND

    Antibiotics are the most widely used medication on prescription in pregnancy. It is therefore important to investigate whether antibiotic use in pregnancy can harm the foetus. During the last decade the availability of data from national registries has made it possible to conduct large-scale epidemiological studies. In this article we aimed to review recent studies on the risk of congenital anomalies and miscarriage resulting from the use of antibiotics in pregnancy.

    METHOD

    A literature search was conducted in MedLine, Embase and PubMed for the period 1 December 2005 – 1 December 2015. We identified 1 316 articles, of which 23 met the inclusion criteria.

    RESULTS

    Recent epidemiological studies have focused on investigating the risks of malformations and pyloric stenosis after exposure to macrolides, nitrofurantoin, penicillins and trimethoprim-sulphamethoxazole. In nine of ten studies that included in total more than 38 000 patients exposed to macrolides, and two studies with more than 7 000 exposed to nitrofurantoin, no significantly increased risk of malformations was discovered. There are some contradictory findings for certain groups of antibiotics with regard to the risk of miscarriage, heart defects and pyloric stenosis.

    INTERPRETATION

    Recent studies indicate that erythromycin and nitrofurantoin can be used as second-line drugs in the first trimester. The results from recent studies concur with the recommendations for pregnant women in national guidelines regarding antibiotic use in the primary health service.

    Artikkel

    Av reseptpliktige legemidler er det antibiotika som er mest brukt av gravide (1). I perioden 2004 – 06 hentet 44 % av alle førstegangsgravide i Norge ut minst én resept på slike midler i tiden tre måneder før til og med tre måneder etter svangerskapet (1). Penicilliner utgjorde over 70 % av alle antibiotika som ble brukt av gravide, etterfulgt av makrolider, som utgjorde ca. 20 % (1).

    I 1950-årene erfarte man at enkelte antibiotika var skadelig for fostre og nyfødte. Sulfafurazol og kloramfenikol førte til henholdsvis en alvorlig form for gulsott og cyanotiske spedbarn (grey baby syndrome), og mange nyfødte døde (2).

    Nahum og medarbeidere publiserte i 2006 en omfattende litteraturgjennomgang omkring sikkerheten ved 11 vanlige antibiotika brukt i svangerskapet (3). De fant ingen entydig sammenheng mellom bruk under graviditet og risiko for fosterskader eller spontanabort for de undersøkte antibiotika.

    Risikoen ved bruk i svangerskapet ble vurdert som «ingen» (fenoksymetylpenicillin), «lite sannsynlig» (amoksicillin, kloramfenikol, ciprofloksacin, doksysyklin, levofloksacin og rifampin) eller «ukjent» (klindamycin, gentamicin og vankomycin). Kunnskapsgrunnlaget ble vurdert som «godt» (penicilliner utenom amoksicillin), «relativt godt» (amoksicillin, kloramfenikol, ciprofloksacin, doksysyklin, levofloksacin og rifampin), «begrenset» (klindamycin og gentamicin) og «svært begrenset» (vankomycin). Makrolider ble ikke vurdert. Denne studien har vært toneangivende for retningslinjer om bruk av antibiotika i svangerskapet, også for de norske nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (4).

    De siste ti årene er det publisert flere store epidemiologiske studier om sikkerheten ved antibiotikabruk i svangerskapet. Det er derfor et behov for å oppsummere nyere kunnskap. Hensikten med denne artikkelen var å gjennomgå studier fra perioden 1.12. 2005 – 1.12. 2015 som omhandlet risikoen for medfødte misdannelser og spontanabort ved bruk av antibiotika i svangerskapet.

    Kunnskapsgrunnlag

    Kunnskapsgrunnlag

    Det ble foretatt et litteratursøk i Medline og Embase for perioden 1.12. 2005 – 1.9. 2014 med MeSH-termer (Medical Subject Heading) og fritekstord for antibiotika omtalt i kapitlet Gravide og ammende i Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotika i primærhelsetjenesten (4). Et oppdatert søk ble gjort for perioden 2.9. 2014 – 1.12. 2015. Dette førte til at to nye artikler ble inkludert (5, 6). Det ble da også søkt i PubMed, fordi denne databasen har kortere publiseringstid og dermed får med de nyeste studiene. Litteraturgjennomgangen ble utført i henhold til Preferred reporting items for systematic reviews and meta-analyses: the PRISMA statement fra 2009 (7). Søkestrengen er beskrevet i ramme 1.

    RAMME 1

    Beskrivelse av søkestrengen

    MeSH-termer som ble brukt var:

    Anti-Bacterial Agents/ or exp Anti-Infectives, urinary/ and exp «Congenital, hereditary, and neonatal diseases and abnormalities»/ or exp «Embryonic and Fetal Development»/ or exp Pregnancy Complications, Infectious/ or exp Abortion, spontaneous/ or exp Fetal Death/ or exp Fetal Diseases/ or exp Prenatal Injuries/ or exp Stillbirth/

    Fritekstord for antibiotika oppgitt i Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotika i primærhelsetjenesten hos gravide:

    penicillins/ or penicillin v/ or cloxacillin/ or dicloxacillin/ or amoxicillin/ or ampicillin/ or pivampicillin/ or pivmecillinam/ or cephalexin/ or cephalosporins/ or lincosamides/ or clindamycin/ or lincomycin/ or tetracyclines/ or tetracycline/ or doxycycline/ or macrolides/ or erythromycin/ or azithromycin/ or clarithromycin/ or spiramycin/ or chloramphenicol/ or quinolones/ or ciprofloxacin/ or ofloxacin/ or metronidazol/ or trimethoprim-sulfamethoxazole combination/ or trimethoprim/ or sulfamethoxazole/ or nitrofurantoin/ or fluoroquinolones/ or beta-lactams/

    Søket ble avgrenset til «human», «female» og «pregnancy». Språk ble begrenset til engelsk, norsk, dansk, svensk, tysk og fransk

    Litteratursøket ga i alt 1 316 treff. Samtlige sammendrag ble gjennomgått, og 20 artikler ble inkludert i henhold til inklusjons- og ekslusjonskriteriene (ramme 2). I tillegg ble en artikkel fra PubMed inkludert samt to studier etter gjennomgang av referansene til de utvalgte artiklene. Figur 1 gir en oversikt over prosessen i litteratursøket.

    RAMME 2

    Inklusjonskriterier:

    Alle studier med data om forekomst av fosterskader, spontanabort eller dødfødsel etter bruk av antibiotika i svangerskapet

    Ekslusjonskriterier:

    Kasuistikker, lederartikler, kommentarer og studier på effekt av antibiotika, antibiotika administrert i sykehus eller på antibiotika som ikke er markedsført i Norge

    Risikoen for systematiske feil i resultatene ble vurdert for hver enkelt artikkel i henhold til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens sjekklister for kohort- og pasient-kontroll-studier (8). Studiens kvalitet ble vurdert som høy hvis fire eller fem av totalt fem kriterier fra sjekklisten var oppfylt. Kvaliteten ble vurdert som middels hvis to eller tre av kriteriene var oppfylt og som lav hvis kun én eller ingen av kriteriene fra sjekklisten var oppfylt. Vurderingene ble utført av to av forfatterne (SN og HN) uavhengig av hverandre, og resultatene diskutert til konsensus ble oppnådd.

    Resultater

    Resultater

    I e-tabell 1 (5, 6, 8) – (30) vises resultatene fra de 23 studiene som ble inkludert i denne oversikten. Det var 16 kohortstudier og syv pasient-kontroll-studier.

    Tabell 1  

    Oversikt over de 23 inkluderte studiene om risiko ved bruk av antibiotika under svangerskapet. T1: første trimester, T2: andre trimester, T3: tredje trimester

    Førsteforfatter, år (referanse)

    Land

    Datakilde (år)

    Studiedesign, størrelse

    Hovedeksponering

    Kontrollgruppe

    Utfall¹

    Signifikante funn

    Studiekvalitet²

    Makrolider

    Bérard, 2015 (5)

    Canada

    Medisinsk fødselsregister (1998 – 2008)

    Kohort

    N = 135 859

    T1:

    Erytromycin: n = 734

    Azitromycin: n = 914

    Klaritromycin: n = 686

    Friske kontrollpersoner:

    n = 124 467

    Penicilliner: n = 9 106

    Alvorlige misdannelser, inkl. kardiovaskulære

    Høy

    Källen, 2014 (10)

    Sverige

    Medisinsk fødselsregister (1996 – 2011)

    Kohort

    N = 1 575 847

    T1:

    Erytromycin: n = 2 531

    Resten av fødepopulasjonen

    Alvorlige misdannelser, inkl. kardiovaskulære

    Justert OR = 1,7; 95 % KI 1,7 – 2,4

    Høy

    Lund, 2014 (11)

    Danmark

    Flere nasjonale helseregistre (1996 – 2011)

    Kohort

    N = 999 378

    Erytromycin: n = 25 240

    Azitromycin: n = 6 757

    Klaritromycin: n = 930

    Spiramycin: n = 193

    Fenoksymetylpenicillin eller amoksicillin

    Pylorusstenose

    Erytromycin i uke 28 og frem til fødsel:

    Justert OR = 2,2; 95 % KI 1,2 – 4,2

    Høy

    Andersen, 2013 (9)

    Danmark

    Flere nasjonale helseregistre (1997 – 2007)

    Kohort

    N = 931 504

    T1:

    Klaritromycin: n = 401

    Fenoksymetylpenicillin

    Erytromycin

    Amoksicillin

    Spontanabort

    Alvorlige misdannelser, inkl. kardiovaskulære

    Spontanabort:

    Justert OR = 1,6; 95 % KI 1,1 – 2,1

    Høy

    Lin, 2013 (16)

    USA

    Nasjonal studie (1994 – 2008)

    Pasientkontroll

    N = 4 132 barn med hjertefeil

    N = 735 barn med pylorusstenose

    T1:

    Makrolider: n = 204

    Erytromycin: n = 81

    Ikke-erytromycin: n = 124

    Barn uten misdannelser:

    n = 6 952

    Flere misdannelser inkl. kardiovaskulære, atriumseptumdefekt og ventrikulær septumdefekt, pylorusstenose

    Høy

    Dinur, 2013 (13)

    Israel

    Helseforsikringsdatabase (1999 – 2009)

    Kohort

    N = 105 492

    Flere makrolider i:

    T1: n = 1 033

    T3: n = 959

    Ueksponerte for makrolider

    Alvorlige misdannelser, inkl. kardiovaskulære, pylorusstenose

    Høy

    Romøren, 2012 (12)

    Norge

    Medisinsk fødselsregister (2004 – 07)

    Kohort

    N = 180 120

    T1:

    Makrolider: n = 2 549

    Erytromycin: n = 1 786

    Friske kontrollpersoner:

    n = 163 653

    Penicilliner: n = 12 049

    Amoksicillin: n = 1 599

    Alvorlige misdannelser, inkl. kardiovaskulære, atriumseptumdefekt og ventrikulær septumdefekt

    Høy

    Bar-Oz, 2012 (15)

    Israel, Tyskland, Italia, Nederland, Tsjekkia

    Henvendelser til teratologiinformasjonssenter

    (2005 – 09)

    Kohort

    N = 1 381

    T1:

    Azitromycin: n = 156

    Klaritromycin: n = 255

    Roksitromycin: n = 100

    Friske kontrollpersoner:

    n = 773

    Alvorlige misdannelser, inkl. kardiovaskulære, spontanabort, prematuritet, lav fødselsvekt

    Middels

    Bar-Oz, 2008 (14)

    Israel & Kroatia

    Henvendelser til teratologiinformasjonssenter

    Kohort

    N = 1 071

    T1: Makrolider: n = 118 (azitromycin, klaritromycin, roksitromycin)

    Andre antibiotika: n = 213

    Friske kontrollpersoner: n = 740

    Alvorlige misdannelser, inkludert kardiovaskulære, spontanabort,

    dødfødsel, lav fødselsvekt

    Middels

    Sarkar, 2006 (17)

    Canada

    Henvendelser til teratologiinformasjonssenter

    Kohort

    N = 369

    T1:

    Azitromycin: n = 123

    Andre antibiotika: n = 123

    Kontrollpersoner: n = 123

    Alvorlige misdannelser, spontanabort, prematuritet, dødfødsel, lav fødselsvekt

    Middels

    Penicilliner

    Lin, 2012 (18)

    US

    Nasjonal studie (1994 – 2008)

    Pasientkontroll

    N = 877 barn med åpen leppe-gane-spalte

    N = 471 barn med isolert ganespalte

    T1:

    Amoksicillin

    Penicilliner, kefalosporiner, makrolider

    Barn uten misdannelser:

    n = 6 952

    Åpen leppe-gane-spalte, isolert ganespalte, andre misdannelser

    Åpen leppe-gane-spalte:

    I første trimester:

    Justert OR = 2,0; 95 % KI 1,0 – 4,1

    I tredje svangerskapsmåned:

    Justert OR = 4,3; 95 % KI 1,4 – 13,0

    Isolert ganespalte:

    I tredje svangerskapsmåned: Justert OR = 7,1; 95 % KI 1,4 – 36

    Høy

    Nørgaard, 2008 (29)

    Danmark

    Flere nasjonale helseregistre (1997 – 2002)

    Pasientkontroll

    N = 1 599 kvinner med spontanabort

    Eksponering siste uke før sykehusinnleggelse:

    Pivmecillinam

    Sulfametizol

    Kvinner uten spontanabort:

    n = 15 990

    Spontanabort

    Høy

    Trimetoprim/sulfametoksazol

    Andersen, 2012 (21)

    Danmark

    Flere nasjonale helseregistre (1997 – 2007)

    Kohort

    N = 931 504

    T1: Trimetoprim: n = 265

    Friske kontrollpersoner:

    n = 705 584

    Spontanabort

    Justert OR = 2,0; 95 % KI 1,4 – 2,9

    Høy

    Yang, 2011 (22)

    Canada

    Medisinsk fødelsregister (1997 – 2000)

    Kohort

    N = 17 939

    Hele svangerskapet:

    Trimetoprim/

    sulfametoksazol: n = 447

    Andre antibiotika: n = 188

    Resten av fødepopulasjonen:

    n = 14 537

    Prematuritet, lav fødselsvekt

    Prematuritet:

    Justert OR = 1,5; 95 % KI 1,1 – 2,1

    Lav fødselsvekt:

    Justert OR = 1,7; 95 % KI 1,1 – 2,9

    Høy

    Nitrofurantoin

    Nordeng, 2013 (24)

    Norge

    Medisinsk fødselsregister (2004 – 08)

    Kohort

    N = 177 913

    T1: Nitrofurantoin: n = 5 794

    Pivmecillinam: n = 20 643

    Friske kontrollpersoner: n = 130 889

    Alvorlige misdannelser, gulsott, lav fødselsvekt, prematuritet, dødfødsel

    Høy

    Goldberg, 2013 (23)

    Israel

    Helseforsikringsdatabase (1999 – 2009)

    Kohort

    N = 105 492

    T1: Nitrofurantoin: n = 1 329

    Resten av fødepopulasjonen: n = 104 163

    Alvorlige misdannelser

    Høy

    Kinoloner

    Padberg, 2014 (6)

    Tyskland

    Henvendelser til teratologiinformasjonssenter (1995 – 2012)

    Kohort

    N = 146 489

    T1: Fluorokinoloner: n = 949

    Friske kontrollpersoner: n = 3 796

    Alvorlige misdannelser, spontanabort

    Høy

    Flere antibiotikagrupper

    Molgaard-Nielsen, 2012 (20)

    Danmark

    Flere nasjonale helseregistre (1996 – 2008)

    Kohort

    N = 806 011

    T1: n = 98 852 (trimetoprim, doksysyklin/tetrasyklin, pivmecillinam, sulfametizol, makrolider)

    Friske kontrollpersoner: n = 707 159

    Åpen leppe-gane-spalte, isolert ganespalte

    Isolert ganespalte etter bruk av trimetoprim:

    Justert OR =14,1; 95 % KI 3,4 – 58,3

    og etter bruk av pivmecillinam:

    Justert OR = 2,4; 95 % KI 1,2 – 4,6

    Åpen leppe-gane-spalte etter bruk av doksysyklin/tetrasyklin:

    Justert OR = 7,3; 95 % KI 1,8 – 29,5

    og etter bruk av sulfametizol:

    Justert OR = 1,7; 95 % KI 1,1 – 2,8

    Høy

    Santos, 2011 (28)

    Canada

    Medisinsk fødselsregister

    Pasientkontroll

    N = 8 192 barn med lav fødselsvekt

    T2 og T3: (kefalosporiner, makrolider, penicilliner, sulfonamider, nitrofurantoin, metronidazol)

    Barn med normal fødselsvekt: n = 55 146

    Lav fødselsvekt

    Trimetoprim/sulfametoksazol:

    Justert OR = 1,6; 95 % KI 1,2 – 2,2

    Middels

    Crider, 2009 (25)

    USA

    Nasjonal studie (1997 – 2003)

    Pasientkontroll

    N = 13 155 barn født med misdannelser

    30 dager før befruktning og hele T1: (penicilliner, erytromycin, nitrofurantoin, sulfonamider, kefalosporiner, kinoloner)

    Barn uten misdannelser: n = 4 941

    Alvorlige misdannelser, inkl. kardiovaskulære, nevralrørs- og ekstremitetsdefekter

    Økt risiko for flere misdannelser ble observert hos kvinner som tok sulfonamider og nitrofurantoin. Ingen mønstre i misdannelsene

    Middels

    Cooper, 2008 (27)

    USA

    Helseforsikringsdatabase (1985 – 2000)

    Kohort

    N = 30 049

    I T1 og i hele svangerskapet:

    Ciprofloksacin n = 439

    Azitromycin: n = 559

    Doksysyklin: n = 1 691

    Amoksicillin: n = 7 216

    Erytromycin: n = 903

    Friske kontrollpersoner: n = 3 400

    Alvorlige misdannelser, inkl. kardiovaskulære

    -

    Høy

    Eric, 2008 (26)

    Serbia

    Medisinske journaler (2001)

    Pasientkontroll

    N = 20 barn født med misdannelser

    Eksponering i hele svangerskapet: (penicilliner, tetrasykliner, kefalosporiner, sulfonamider, makrolider, kinoloner, metronidazol)

    Barn uten misdannelser: n = 372

    Alvorlige misdannelser, mindre misdannelser

    Misdannelser hos antibiotikaeksponerte barn: 5,1 %

    Misdannelser hos ueksponerte barn: 5,4 %

    Økt risiko for mindre misdannelser etter bruk av penicilliner og for hypospadi etter bruk av amoksicillin. Ingen mønstre i misdannelsene

    Lav

    Puho, 2006 (19)

    Ungarn

    Medisinsk fødselsregister (1980 – 1996)

    Pasientkontroll

    N = 1 374 barn med åpen leppe-gane-spalte

    N = 601 barn med isolert ganespalte

    I T1: (amoksicillin, ampicillin, oksytetrasyklin, metronidazol, nitrofurantoin, trimetoprim/sulfametoksazol)

    Barn uten misdannelser: n = 38 151

    Åpen leppe-gane-spalte, isolert ganespalte

    Åpen leppe-gane-spalte etter bruk av amoksicillin:

    Justert OR = 15,9; 95 % KI 4,9 – 51,2

    Isolert ganespalte etter bruk av oksytetrasyklin:

    Justert OR = 4,3; 95 % KI 1,5 – 12,0

    Middels

    [i]

    [i] ¹   Misdannelser som er livstruende, gir funksjonell forstyrrelse eller krever kirurgisk behandling defineres som alvorlige (30). Mindre alvorlige misdannelser er ikke livstruende, ofte av kosmetisk art

    ²   Studiekvalitet er her bedømt ut fra risiko for systematiske feil (8). Høy kvalitet kan fortolkes som lav risiko for systematiske feil

    Makrolider

    Makrolider

    Siden 2006 er det publisert ti studier med over 38 000 gravide som har vært eksponert for makrolider. Søkelyset har vært satt på faren for alvorlige strukturelle misdannelser. Fire av studiene er basert på skandinaviske helseregistre (9) – (12). I syv av de ti studiene fant man ingen sammenheng mellom bruk av makrolider og medfødte misdannelser eller spontanabort (3, 12) – (17, 31). Derimot var det i én stor studie basert på det svenske fødselsregisteret en signifikant økt risiko for kardiovaskulære misdannelser etter bruk av erytromycin i første trimester sammenlignet med resten av fødepopulasjonen (43 erytromycineksponerte barn med hjertemisdannelser av totalt 2 531 erytromycineksponerte barn, OR = 1,70; 95 % KI 1,26 – 2,39) (10).

    I en dansk studie med 401 klaritromycineksponerte kvinner ble det påvist signifikant økt risiko for spontanabort etter bruk av midlet i første trimester (OR = 1,56; 95 % KI 1,14 – 2,13) sammenlignet med fenoksymetylpenicillin og erytromycin, der det ikke var noen signifikant økt risiko (9). I en annen studie fra Danmark med over 25 000 eksponerte fant man en signifikant økt risiko for pylorusstenose ved bruk av erytromycin tatt i tiden mellom uke 28 og fødselen (OR = 2,24; 95 % KI 1,20 – 4,18) (11).

    Penicilliner

    Penicilliner

    I to pasient-kontroll-studier var penicillineksponering undersøkt. Den første, med over 1 300 pasienter, identifiserte en signifikant økt risiko for åpen leppe-gane-spalte etter bruk av amoksicillin i første trimester (OR = 2,0; 95 % KI 1,0 – 4,1) og i tredje svangerskapsmåned (OR = 4,3; 95 % KI 1,4 – 13,0) og en signifikant økt risiko for isolert ganespalte etter bruk av amoksicillin i tredje svangerskapsmåned (OR = 7,1; 95 % KI 1,4 – 36) (18). Funnene var basert på 28 amoksicillineksponerte tilfeller av åpen leppe-gane spalte og 11 tilfeller av isolert ganespalte etter amoksicillineksponering i første trimester. Det var ikke forhøyet risiko etter bruk av andre penicilliner og kefalosporiner.

    I den andre studien fant man også signifikant økt risiko for åpen leppe-gane-spalte etter bruk av amoksicillin i andre og tredje svangerskapsmåned (OR = 15,9; 95 % KI 4,9 – 51,2) (19). Dette resultatet var basert på syv amoksicillineksponerte tilfeller av åpen leppe-gane-spalte.

    I en dansk kohortstudie der man undersøkte flere antibiotika samtidig, fant man en mulig sammenheng mellom bruk av pivmecillinam i første trimester og isolert ganespalte (OR = 2,36; 95 % KI 1,2 – 4,6) (20). Den underliggende infeksjonen nevnes som mulig årsak, da det i studien ikke var inkludert en sykdomskontrollgruppe.

    Trimetoprim og sulfametoksazol

    Trimetoprim og sulfametoksazol

    Det ble identifisert to studier der eksponering for trimetoprim og/eller sulfametoksazol er undersøkt (21, 22). Den ene viste at det er signifikant økt risiko for spontanabort etter eksponering for trimetoprim i første trimester (OR = 2,0; 95 % KI 1,4 – 2,9), den andre at det er signifikant økt risiko for prematuritet (OR = 1,5; 95 % KI 1,1 – 2,1) og lav fødselsvekt (OR = 1,7; 95 % KI 1,1 – 2,9) etter eksponering for trimetoprim/sulfametoksazol. Dette gjelder under hele svangerskapet og er kjent fra tidligere (3, 31).

    I tillegg fant man i en tredje studie der flere antibiotikagrupper ble undersøkt en signifikant økt risiko for isolert ganespalte etter bruk av trimetoprim i første trimester (20). Dette funnet var basert på to eksponerte tilfeller.

    Nitrofurantoin

    Nitrofurantoin

    Etter 2006 er det publisert to studier der man har undersøkt sammenhengen mellom nitrofurantoin i første trimester og negative svangerskapsutfall, én av dem er basert på norske data (23, 24). I den norske studien identifiserte man en mulig sammenheng mellom bruk av nitrofurantoin den siste måneden i svangerskapet og gulsott hos nyfødte (24). Forfatterne anså at funnet var biologisk plausibelt, i og med at nitrofurantoin kan føre til hemolytisk anemi hos nyfødte. I den andre studien fant man ingen signifikant økt risiko for alvorlige misdannelser.

    I en amerikansk pasient-kontroll-studie der man undersøkte flere antibiotikagrupper, ble det konkludert at nitrofurantoin muligens var forbundet med kardiovaskulære misdannelser ved eksponering i første trimester (25). Indikasjonen for bruken var ikke oppgitt og nevnes av forfatterne som en viktig begrensning i studien.

    Kinoloner

    Kinoloner

    Vi fant tre studier der kinoloner ble undersøkt (6, 25, 26). Det var ingen signifikant økt risiko for alvorlige misdannelser eller spontanabort.

    Andre antibiotika

    Andre antibiotika

    Det ble ikke funnet noen studier der tetrasykliner, kefalosporiner og metronidazol alene ble undersøkt. Derimot ble disse antibiotikagruppene undersøkt i seks studier der man tok for seg flere antibiotika (19, 20, 25) – (28). Ingen signifikant økt risiko for misdannelser eller lav fødselsvekt ble funnet for kefalosporiner (25) – (28) eller metronidazol (19, 26, 28). Derimot ble det i to studier med barn med åpen leppe-gane-spalte identifisert signifikant økt risiko for slik skade etter eksponering for tetrasykliner (19, 20). I den ene studien var funnet basert på to eksponerte tilfeller (20).

    Vi fant ingen noen nyere studier som omhandlet linkosamider eller kloramfenikol.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Etter 2006 er det blitt publisert et tyvetalls epidemiologiske studier om risiko for fosterskader og spontanabort ved bruk av antibiotika i svangerskapet. De fleste er basert på store nasjonale helseregistre med mulighet til å inkludere sykdomskontrollgrupper og til å justere effektestimatene for viktige konfunderende faktorer som komorbiditet, sosioøkonomiske forhold og livsstilvaner. Dette har åpnet for epidemiologiske studier av høy kvalitet og med høy statistisk styrke. I enkelte studier er det fortsatt metodologiske begrensninger – de viktigste er lav statistisk styrke ved sjeldne utfall, manglende sykdomskontrollgruppe og manglende validering av antibiotikaeksponering og svangerskapsutfall.

    Forekomsten av spesifikke misdannelser, slik som hjertefeil (0,7 %), åpen leppe-gane-spalte (0,2 %) eller pylorusstenose (0,1 %), er lav (32). Det trengs derfor minst 1 200 antibiotikaeksponerte gravide og 8 000 kontrollpersoner for å avdekke en dobling av risikoen for hjertefeil med adekvat statistisk styrke (33). Dette betyr at man i de aller fleste studiene må ta forbehold om at man ikke kan utelukke en liten økt risiko for misdannelser selv om forskjellene ikke er statistisk signifikante. Det er viktig å være klar over slike usikkerhetsmomenter når resultatene fortolkes.

    Tre kriterier må være til stede før funn fra studier om effekter på fosteret av kvinnens legemiddelbruk kan fortolkes som kausale: Det må finnes en biologisk plausibel forklaring på funnet, det må finnes en plausibel tidsrelasjon mellom antibiotikaeksponeringen og fosterskaden (legemidler gir for eksempel ikke opphav til strukturelle misdannelser som åpen leppe-gane-spalte etter slutten av første trimester) og den observerte sammenhengen må kunne reproduseres i minst to epidemiologiske studier av høy kvalitet (34).

    Et område som illustrerer nettopp denne problematikken, er risikoen for hjertefeil etter eksponering for makrolider i første trimester. Mens nyere norske data med nærmere 1 800 eksponerte i første trimester (12) var i samsvar med de fleste andre studier av makrolider, som ikke viser signifikant økt risiko (12, 13, 15, 18, 20, 25) – (27), fant man i én svensk studie nesten en dobling av tilfeller av hjertefeil etter eksponering for erytromycin tidlig i svangerskapet (10). I hovedsak dreide det seg om milde septumdefekter. Det ble ikke tatt hensyn til prematuritet eller spontan tilheling. Det ble heller ikke inkludert en kontrollgruppe der andre antibiotika var brukt, slik at en mulig effekt av den underliggende infeksjonen ikke kan utelukkes. Forfatterne av den svenske studien har tidligere foreslått at evnen makrolider har til å blokkere en spesiell kaliumkanal i hjertet (hERG-kanaler) kunne være en plausibel teratogen meksmisme (35), noe andre har trukket i tvil (36). På bakgrunn av hovedvekten av data, inkludert norske, og fordi den biologiske plausibiliteten er diskuterbar, mener vi makrolider bør kunne være annenhåndsvalg, altså i de tilfellene førstehåndsvalget ikke kan brukes på grunn av allergi eller andre kontraindikasjoner.

    Et annet område med motstridende resultater er risikoen for hypertrofisk pylorusstenose ved bruk av makrolider sent i svangerskapet. I studien som viste en slik sammenheng, ble det justert for viktige konfunderende faktorer (slik som røyking) samt at det ble inkludert en sykdomskontrollgruppe med penicilliner, der det ikke ble vist signifikant økt risiko (11). Dette styrker sannsynligheten for at det var makrolideksponeringen som var årsaken til pylorusstenosen, ikke den underliggende infeksjonen. Resultatene tilsier derfor at man bør utvise forsiktighet ved bruk av makrolider de to siste månedene før termin.

    De to studiene der man fant signifikant økt risiko for åpen leppe-gane-spalte etter bruk av amoksicillin i første trimester, var basert på et lite antall eksponerte og på retrospektive pasientintervjuer (dvs. at informasjon om antibiotikabruk var samlet inn flere måneder etter fødselen) (19). Dermed er det risiko for rapporteringsskjevhet, dvs. at mødre med barn med fosterskader i større grad husker å rapportere om legemiddelbruk enn mødre med friske barn gjør. Vi fester derfor lite lit til disse resultatene.

    I den danske studien der man undersøkte flere antibiotikagrupper, var det en signifikant økt risiko for isolert ganespalte etter bruk av pivmecillinam og trimetoprim og en signifikant økt risiko for åpen leppe-gane-spalte etter bruk av doksysyklin/tetrasyklin og sulfametizol i første trimester (20). Resultatene var basert på to tilfeller hver med doksysyklin/tetrasyklin og trimetoprim og er derfor meget usikre, noe som gjenspeiles i svært brede konfidensintervaller rundt effektestimatene. For pivmecillinam og sulfametizol kan funnene muligens knyttes til den underliggende infeksjonen. Studien hadde ingen sykdomskontrollgruppe for å kontrollere for nettopp dette. I grundige studier fra før 2006 har man ikke funnet noen slik sammenheng (37) – (39). Vi anser derfor fortsatt pivmecillinam som trygt.

    Norske retningslinjer for bruk av antibiotika i svangerskapet (4) og internasjonal litteratur (40) anbefaler restriksjoner når det gjelder tidspunkt for bruk av trimetoprim under graviditeten (folatantagonist), tetrasykliner (inkorporasjon i beinvev og tannemalje) og sulfonamider (fortrenging av bilirubinutskilling) på bakgrunn av virkningsmekanismene, som tilsier at det er en reell risiko for medfødte misdannelser i enkelte deler av svangerskapet (fig 2).

    En av de andre studiene der man også undersøkte flere antibiotikagrupper, konkluderte med at nitrofurantoin og sulfonamider muligens var forbundet med medfødte misdannelser (25). Viktige begrensninger i denne studien var rapporteringsskjevhet, fordi kvinnene ble spurt om antibiotikabruk opptil 24 måneder etter fødselen og 35 % ikke kunne huske navnet på legemidlet de hadde tatt. Det ble heller ikke tatt hensyn til indikasjonen, noe som gjorde det vanskelig å vite om fosterskaden skyldtes legemidlet eller den underliggende infeksjonen.

    Risiko for spontanabort etter antibiotikabruk ble undersøkt i syv av studiene (9, 14, 15, 17, 21, 29). I de tre danske der man fant signifikant økt risiko for spontanabort, var det ikke kontrollert for infeksjon etter bruk av en rekke antibiotika (klaritromycin, pivmecillinam, sulfametizol, trimetoprim). Dermed kan det ikke utelukkes at det var den underliggende infeksjonen som var årsaken til spontanabort. I de fire studiene der det ble kontrollert for infeksjon, fant man ingen signifikant økt risiko for spontanabort.

    Alt i alt er det gode holdepunkter for å hevde at de fleste vanlige antibiotika trygt kan brukes under graviditet, dog avhengig av når (fig 2). Når det hos en gravid foreligger en behandlingskrevende infeksjon, er det viktig at hun er trygg på at hun bør etterleve antibiotikaregimet. Gravide har noen ganger en urealistisk oppfatning av hvor farlig legemidler er for fosteret, det gjelder også trygge antibiotika som penicilliner (41). Enkelte velger å ta abort på grunn av frykt for å få et barn med misdannelser (14, 15).

    De norske retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten ble oppdatert høsten 2015 og samsvarer godt med våre resultater. De er også i tråd med anbefalingene i UpToDate (42, 43) og BestPractice (44).

    Denne kunnskapsoppsummeringen har enkelte begrensninger. Antibiotika som primært administreres i sykehus og antibiotika som ikke er markedsført i Norge, er ikke inkludert. I tillegg har vi denne litteraturgjennomgangen lagt hovedvekt på umiddelbare svangerskapsutfall. Studier på mulige langtidskonsekvenser for barnets helse, for eksempel astma (45) og epilepsi (46), ble ikke inkludert.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Det er viktig at gravide med behandlingstrengende infeksjoner får adekvat behandling med antibiotika. Nyere epidemiologiske studier har gitt sikrere kunnskap om risikoen ved bruk av antibiotika i svangerskapet, og det er vist at de fleste typer antibiotika trygt kan brukes under hele eller deler av graviditeten.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media