Medisinstudiet i Trondheim 1975 – 2015

Geir Wenberg Jacobsen, Arild Skaug Hansen Om forfatterne
Artikkel

Grunnlaget for medisinerutdanningen i Trondheim var det sterke teknologiske miljøet ved det daværende Universitetet i Trondheim. Den medisinskteknologiske profilen er utviklet videre og kan bli preget av en storfusjon mellom universitet og tre høgskoler fra nyttår 2016. Mangfoldet av helsefag blir også større.

Møteleder, overlege i kardiologi og professor, Rune Wiseth var student på det første avgangskullet (1978)

I oktober 2015 markerte Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) at 40 år har gått siden medisinerutdanningen kom i gang. Fakultetet er dermed det yngste av de fire lærestedene. Jubileumsseminaret hadde undertittelen Førti, freidig og fremragende.

Medisinstudiet ble opprettet mens institusjonen het Universitetet i Trondheim og besto av to klart atskilte enheter: Norges tekniske høgskole og Den allmennvitenskapelige høgskolen. Egne fakulteter var ikke definert. Av den grunn ble medisinstudiet organisert som Avdeling for medisin, slik som de andre fagene. Ikke rart da, at det oppsto forvirring når Regionsykehuset i Trondheim samtidig hadde en Medisinsk avdeling.

Et av premissene for etableringen i Trondheim var at et fullt medisinstudium ble opprettet ved Universitetet i Tromsø i 1972, og at Trondheim derfor sto «for tur». Et annet var at Universitetet i Bergen hadde en overkapasitet på den prekliniske delen av sitt medisinstudium. Det åpnet for opptak av 20 studenter to ganger årlig til avsluttende 31/2 år med klinisk undervisning i Trondheim. Slik ble studiemodellen formet og påvirket av undervisningen i Bergen de neste 20 årene. Det medisinske fakultet ble opprettet i 1984, og det nye, fullverdige medisinstudiet ble etablert i 1993. Fra starten av det nye studiet tok Det medisinske fakultet opp 60 studenter én gang i året. Tallet har økt gradvis til 135 studenter fra 2016.

Studiemodellen i 1993 bygde på datidens moderne prinsipper om tidlig pasientkontakt, problembasert læring (PBL), integrasjon mellom fagene, vektlegging av medisinske atferdsfag og miljømedisin, lengre praksisperioder i og utenfor sykehus samt en hovedoppgave der studentene gjennom eget arbeid skulle få økt innsikt i akademisk tenkning og metode. Prinsippet om livslang læring lå til grunn for hele modellen. Studiemodellen ble justert i 2003 og 2014. Grunnmodellen skal være som før, men med vekt på tre langsgående emner: forebyggende og helsefremmende arbeid, kommunikasjon, profesjonalitet og legerollen samt vitenskapelig kompetansebygging.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie var seminarets hovedgjest. Tidligere dekan Geirmund Unsgård hevdet i sitt innlegg at integrasjonen mellom sykehus og fakultet har vært vellykket – på tross av flere tidligere innvendinger mot den planlagte modellen (1).

Dagens dekan, professor Björn Gustafsson, presenterte noen høydepunkter i fakultetets forskning. Nærheten til det teknologiske miljøet har gitt en betydelig avkastning innen kardiologi, fostermedisin og ultralydveiledet nevrokirurgi. Rundt det epidemiologiske miljøet har det vært satset stort på Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT). Denne befolkningsstudien har vært ledende i landet, blant annet ved opprettelsen av storskala biobanker i Norge. Nesten hver sjette doktorgrad som har vært avlagt ved fakultetet siden starten i 1975, bygger på data fra HUNT. Mange grupper har over år bidratt innen en lang rekke felter.

Professor Lars Jacob Stovner tok utgangspunkt i tildelingen av nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 til May-Britt og Edvard Moser i sin presentasjon om «hvordan nobel forskning kan få klinisk betydning». Professor Toril N. Hernes beskrev teknologi og medisin som mulighetens verden. Etter 40 års kunnskapsutvikling føles tiden moden for mer industrisamarbeid og innovasjon. Et uttrykk for dette er hvordan biologi, fysikk og informasjonsteknologi griper over i hverandre.

Fra nyttår 2016 blir Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet slått sammen med høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag. Alle har linjer for utdanning av helsefag som på avgjørende måte vil prege fremtiden til Det medisinske fakultet. Det innebærer nytt navn og innhold, men vil forhåpentligvis også styrke den etablerte legeutdanningen og forskningsprofilen.

Lederen for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Trond Giske, rundet av seminaret med ønske om at Det medisinske fakultet fortsatt har en internasjonal profil som tiltrekker seg fremragende forskere og undervisere fra hele verden, har en god balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning, bidrar til å virkeliggjøre visjonen til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet om at teknologi møter mennesket samt har en nær dialog med byen og samfunnet.

Anbefalte artikler