Akuttmedisinsk spesialitet
Legevakten gjør en god jobb med å vurdere og filtrere pasienter som trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten, men de fleste pasientene ankommer fortsatt akuttmottaket med uavklarte og diffuse symptomdiagnoser (17). Sammen med en økende og aldrende pasientpopulasjon, med komplekse problemstillinger, underbygger dette behovet for god bredde- og sorteringskompetanse i akuttmottaket. En spesialist i akuttmedisin vil ha en tilpasset sorteringskompetanse og evne til å vurdere, stabilisere og initiere behandling for hele pasientpopulasjonen – uavhengig av hvilken spesialitet pasienten sorteres under etter innledende vurderinger (20, 21).
I en rapport fra 2008 konkluderte man riktignok med at en akuttmedisinsk spesialitet ikke ville kunne sikre breddekompetansen ved lokalsykehusene (22), men tiden bør nå være moden for å revurdere denne konklusjonen. I rapporten så man utelukkende på om en akuttmedisinsk spesialitet kunne løse alle utfordringene ved lokalsykehusets akuttberedskap og dermed ikke om en akuttmedisinsk spesialitet ville kunne øke pasientsikkerheten og kvaliteten på utredning og behandling i norske akuttmottak. Det lå også som et premiss at lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner måtte ha anestesilege i beredskap, men ut fra internasjonale kompetanseplaner for en akuttmedisinsk spesialitet vil også en spesialist i akuttmedisin inneha kompetanse til å utføre relevante og livsnødvendige prosedyrer som nevnt i rapporten (19). Akuttlegens funksjonalitet inkluderer etterspurt sorteringskompetanse, logistikk, pasientflyt, lederegenskaper, kvalitetssikring av utredning og behandling, ressursutnyttelse samt å fungere som et kontaktpunkt i akuttmottaket (23).
Sammenliknet med tradisjonelle ordninger hvor leger fra ulike klinikker nærmest er gjester i akuttmottaket, ser man at faste akuttleger gir kortere ventetid og forbedrer sorteringen av pasienter (24). Man ser også at egne akuttleger er mindre ressurskrevende og mer økonomisk gunstige. Dette fordi færre leger tar hånd om et større antall pasienter (24, 25). Legeforeningen hevder at en akuttmedisinsk spesialitet bare vil være aktuell for de 4 – 6 største sykehusene i Norge (15). Argumentasjonen brukes også i debatten om fremtidig lokalsykehusfunksjon (6). Ut fra et faglig perspektiv og våre erfaringer mener vi at en akuttlege vil ha en nyttig funksjon også ved mindre sykehus med tilpassede oppgaver og akuttfunksjoner (26, 27).
Helse- og omsorgsdepartementet har nylig gitt Helsedirektoratet en utdypning av det tidligere oppdraget angående en spesialitet for akuttmottaket. Mandatet er nå å utrede en ny basisspesialitet for akuttmottak i henhold til internasjonale krav til kompetanse. Dette innbefatter en bredere plattform enn et rent indremedisinsk utdanningsløp og skal i større grad omfatte kompetanse fra alle relevante fagområder for å sikre optimal vurdering og behandling av hele den akutte pasientpopulasjonen. En egen basisspesialitet vil samtidig være avgjørende for utvikling av faglig identitet, rekruttering, fagmiljø og forskning, i tillegg til tjenesteutvikling i akuttmottakene. Departementet ber om at man tar høyde for et fleksibelt utdanningsløp mot en spesialitet som kan brukes på alle akuttmottak, uavhengig av sykehusstørrelse. Man kan i en overgangsperiode se for seg ulike utdanningsløp mot en akuttmedisinsk spesialitet som oppfyller krav og retningslinjer fra det europeiske selskapet for akuttmedisin (EuSEM) og den europeiske organisasjonen for legespesialister (UEMS).
Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM), som er en spesialforening under Legeforeningen, mener at søkelyset primært bør være rettet mot en basisspesialitet med et gjennomgående akuttmedisinsk utdanningsløp, og sekundært mot et utdanningsløp som bygger på relevante basisspesialiteter (figur 1).
Faste leger i akuttmottaket utvikler eierskap til akuttmottaket, noe man i svært liten grad har sett med dagens modell, hvor legene fortsatt tilhører andre fagområder. Dette vil være avgjørende for muligheter for forskning og kvalitets- og tjenesteutvikling (28). I tillegg vil det være viktig for optimal utnyttelse av akuttmottaket som læringsarena – at man har tilstedeværende leger som kan veilede. Dette vil oppfylle krav til opplæring, veiledning og tilstedeværelse i henhold til gjeldende veileder for somatiske akuttmottak (23). Tilstedeværelse av spesialister i akuttmottaket vil gi en trygg læringssituasjon for alle leger under utdanning. Faglig tilpassing til EU vil i tillegg øke mulighetene for arbeidsflyt, samarbeid og utveksling i Europa innen det akuttmedisinske fagområdet (14).
En akuttmedisinsk spesialitet har vist seg fordelaktig internasjonalt, og det er ingen grunn for at pasienter ikke skal møte samme kompetanse når de trenger akutt hjelp i Norge. Det blir spennende å se hva Helsedirektoratets arbeidsgruppe kommer frem til.