Ambulansepersonell i Norge – alene utenfor sykehuset?

Anmeldelser
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Nordby, Halvor

    Samhandling i prehospitalt arbeid

    239 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 335

    ISBN 978-82-05-47873-2

    God kommunikasjon med pasienten og etisk grunnkompetanse i vanskelige situasjoner er nødvendig for alle som jobber med pasienter, også for ambulansepersonellet.

    Forfatteren Halvor Nordby er professor ved Høgskolen i Lillehammer og underviser ambulansepersonell på paramedisinsk (paramedic) videreutdanning. Han har en doktorgrad fra Universitetet i Oxford innen språk og bevissthetsfilosofi.

    Boken er lettlest, har en god oppbygning med kapitler som starter med et sammendrag av innholdet, og den avsluttes med studiespørsmål til fordypning. Det er eksempler på situasjoner i prehospitalt arbeid som leseren kan knytte til temaet som blir beskrevet. Målgruppen er ambulansepersonell i Norge, med refleksjoner rundt etikk, jus og kommunikasjon.

    Tittelen, Samhandling i prehospitalt arbeid, gir inntrykk av å favne alle aktørene i prehospitalt arbeid. Det gjør boken dessverre ikke. Det er mye godt stoff, men det er merkelig å lese eksempler og diskusjoner når det fremstilles som om ambulansepersonellet jobber alene utenfor sykehuset. Det er en svakhet at refleksjonene rundt både kommunikasjon og etikk ikke oftere settes inn i en kontekst der de medisinsk ansvarlige for ambulansetjenesten ved helseforetakene, eller den medisinsk ansvarlige på stedet (legevaktlegen), er en naturlig part. Geografiske forskjeller i landet er betydelige, og de etiske problemene vil i mange tilfeller ikke være et problem ambulansepersonellet må ta stilling til alene, men sammen med en person med medisinsk kompetanse og betydelig bredere pasienterfaring.

    Det virker som om forfatterens kunnskap om ambulansepersonellets hverdag er hentet fra et for snevert miljø. Forfatteren fremstår ikke som en objektiv iakttager av ambulansepersonellet, men en som ønsker å fremme ambulansepersonellet som en selvstendig akuttmedisinsk aktør utenfor sykehuset. Det er en viktig diskusjon, men blir i boken et element som forstyrrer det egentlige temaet.

    Boken vil være nyttig for dem som arbeider med utdanning av ambulansepersonellet, men underviseren må være bevisst svakheten ved å fremstille ambulansepersonellet som helt alene uten støtte fra personer med medisinsk kompetanse.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media