Re: Legemiddelgjennomgang – viktig tiltak for bedre behandling

Eivind Meland, Sabine Ruths Om forfatterne

I denne artikkelen argumenterer Finckenhagen og medarbeidere for betydningen av legemiddelgjennomgang (LMG) i klinisk praksis (1). De tar utgangspunkt i en liste over 14 «signallegemidler» som Statens legemiddelverk har utarbeidet, og presenterer LMG for en kvinnelig pasient i 80-årene. Vi deler forfatternes intensjoner om å styrke og systematisere arbeidet for optimal legemiddelbruk hos eldre pasienter. Imidlertid er vi kritiske til at LMG kan oppfattes som en teknisk «Quick fix».

Enten man bruker veldokumenterte verktøy slik som STOPP og START (2), eller en svært avkortet liste med «signallegemidler» (3), bør dette ikke skygge for individuell tilpassing av medikasjonen for den enkelte pasient. Pasienten må involveres når det gjelder planlegging og endringer i medisineringen og i oppfølgingen etter gjennomgang av legemidlene.

Vi har noen spørsmål til kasuistikken som er brukt i artikkelen som illustrerer dette: Simvastatin opprettholdes til tross for nylig gjennomgått håndleddsbrudd og usikker effekt i høy alder (4). Alendronat blir opprettholdt i hennes legemiddelliste. I hvor mange år har hun brukt bifosfonat? Bør hun ikke få kalsium og vitamin D også, eller istedenfor? Diazepam og zopiklon blir erstattet med oksazepam til kvelden. Alle benzodiazepiner er assosiert med økt risiko for hoftebrudd (5). Hydroklortiazid 25 mg blir seponert pga tendens til hypokalemi. Har hun hypokalemi? Er det ikke mer nærliggende å redusere dosen og opprettholde en medikasjon med godt dokumentert effekt på benkvalitet og harde endepunkter (6, 7)?

Legemiddelgjennomgang er et fagfelt der forskningsbasert kunnskap implementeres i klinisk praksis. Legens hovedanliggende bør imidlertid være å skreddersy behandlingen til den enkelte pasient på grunnlag av samvittighetsfull utredning, dialog og monitorering. Hvis det er det farmakologiske «blikket» som blir dominerende, er vi som klinikere redde for at dette kan bli en enøyd øvelse med tvilsom nytteverdi for pasienter.

1

Finckenhagen M, Hortemo S, Madsen S. Legemiddelgjennomgang–viktig tiltak for bedre behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1454 – 5. [PubMed]

2

Gallagher P, Ryan C, Byrne S et al. STOPP (Screening Tool of Older Person’s Prescriptions) and START (Screening Tool to Alert doctors to Right Treatment). Consensus validation. Int J Clin Pharmacol Ther 2008; 46: 72 – 83. [PubMed] [CrossRef]

3

Sjekkliste for legemiddelgjennomgang. Statens legemiddelverk. www.legemiddelverket.no/Bruk_og_raad/Raad_til_helsepersonell/Legemiddelgjennomgang/Sider/default.aspx (11.11.2014).

4

Mills EJ, Wu P, Chong G et al. Efficacy and safety of statin treatment for cardiovascular disease: a network meta-analysis of 170,255 patients from 76 randomized trials. QJM 2011; 104: 109 – 24. [PubMed] [CrossRef]

5

Bakken MS, Engeland A, Engesæter LB et al. Risk of hip fracture among older people using anxiolytic and hypnotic drugs: a nationwide prospective cohort study. Eur J Clin Pharmacol 2014; 70: 873 – 80. [PubMed] [CrossRef]

6

Aung K, Htay T. Thiazide diuretics and the risk of hip fracture. Cochrane Database Syst Rev 2011; nr. 10: CD005185. [PubMed]

7

Nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet 2009. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-for-individuell-primerforebygging-av-hjerte-og-karsykdommer/Sider/default.aspx (11.11.2014).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler